Besteforeldre som aldri stiller opp.

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo, ens egne foreldre er folk som andre folk 😁 Når man blir voksen så innser man jo det. 

Anonymkode: 65012...d1f

Slik har det blitt foreldre er ferdig med barn når de er voksene og går inn i en gruppe som "folk". 

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 minutt siden):

Vet du jeg kommer ikke til å lære mine barn at demmes foreldre ikke er der for de når de blir voksene. De trenger ikke å lære det, for jeg kommer til å være det. Andre rundt vet jeg ikke hvem du skriver om, jeg skriver om foreldre-barn relasjon. Det er ikke folk eller andre.

Skrev jeg det? Du misforstår med vilje nå.

Anonymkode: d74fe...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mine svigerforeldre er veldig selvopptatt og det er litt slitsomt å ha en relasjon til de. De er gode og snille mennesker, men stiller aldri opp. Min mann synes vi skal unngå å besøke dem, og så får de komme til oss om de er interessert i barnebarnet sitt. Samtidig synes jeg det er trist om datteren vår skal vokse opp uten et ordentlig forhold til besteforeldrene sine.

Andre i samme situasjon som kan fortelle hvordan dere har løst det?

Anonymkode: 8bbbb...1c9

Jeg tror man først må akseptere at de generasjonene som er besteforeldre til småbarn nå (født hovedsakelig på 50, 60- og 70-tallet) ikke er spesielt interessert i å ha noen oppgaver som besteforeldre. Det er generasjoner som er svært selvsentrerte, selvopptatte, og hvor ikke familien eller samfunnet er så viktige. Selvutvikling og selvrealisering er nøkkelord for å beskrive de generasjonene.  Boomerne er verst, men generasjon X har mye av det samme med seg. 

Så for vår del, som har unger på 5 og 9, så har vi nedtonet ungenes forventninger om nær kontakt med besteforeldrene. Vi som voksne har akseptert at de generasjonene der ser det som en byrde å ta i et tak med barnebarn, for det kan jo ta vekk en av de 282 rødvinsdrikkende kveldene i året med selvrealisering. Skal presisere at det finnes et lite unntak, en av besteforeldrene (farfar), tar initiativ med jevne mellomrom for utendørsaktiviteter som grilling, bål og små turer. 

Anonymkode: 62f71...ca4

[AnonymBruker]

Aldri tenkt over. Dem har satt barnpi de få gangene vi har spurt. Men vi som ønsker barn og vi som må gjøre oppgavene. Så jeg har aldri forventet noe som helst. Dem har ikke passet på så ofte. For det var ikke ofte vi hadde behov til å ha hjelp. Og så dem når det var bursdager og jul. Helt greit for vår del. Har aldri tenkt over om jeg skal være skuffet eller ikke. Jeg har ingen forventninger til noen folk. Og da blir jeg heller ikke skuffet. 

Anonymkode: d658f...176

[AnonymBruker]

Jeg har brukt en del tid til å akseptere at sånn er det. Ingen av besteforeldrene er noe særlig tilstede, av forskjellige grunner. Noen evner ikke. Alderen spiller også en viktig rolle i vårt bilde da vi fikk barn på slutten av 30-årene. Så det er ikke mye de orker heller.

Det som er litt sårt er når barna selv kjenner på savn. Når de innser at mange andre rundt dem er på koselig aktiviteter og hytteturer, men de får aldri oppleve det samme. Da sier jeg bare som det er at det går ikke an å tvinge noen til det. Og at det er mange andre i livet deres som finner på ting med dem.

Anonymkode: 7ff20...738

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er generasjoner som er svært selvsentrerte, selvopptatte, og hvor ikke familien eller samfunnet er så viktige. Selvutvikling og selvrealisering er nøkkelord for å beskrive de generasjonene

Akkurat det kommer ikke til å bli bedre med yngre generasjoner besteforeldre, heller verre tror jeg. 

Det er nok bare å innse at den bestemora som satt i gyngestolen og strikket sokker hele dagen, snart er borte for godt🧵🧶🧶🧶

Anonymkode: 65012...d1f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Forvirret23 said:

Vet du jeg synes lite om foreldre som setter barn til verden som ikke er gode foreldre jeg, de som gir omsorgssvikt, som er ferdig med barn når de er 18 år osv. Jeg bryr meg lite om livene demmes og grunn, har man satt barn til verden så har man barn for livet. Du kan klart mene noe annet enn meg, men for meg er de dårlig foreldre når de ikke klarer å ta vare på sitt eget barn de valgte å sette til verden. 
Som menneske som kan de sikkert være fine, min mamma stilte opp for venner osv hun. Jeg kan ikke uttale meg om hun var et bra menneske, men en god mamma var hun ikke. 

Vet du hva? Du kan seriøst ikke likestille foreldre som driver med omsorgssvikt med de som velger å leve sitt liv uten å være barnevakt som besteforeldre. Man trenger faktisk ikke ta vare på et 35 år gammelt barn med et eget liv. 

Anonymkode: ade1c...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Leste her om dagen noe sånt som at man får mye mer fred om man tilgir sine foreldre for deres feil enn om man klandrer dem. Og det tror jeg stemmer. De er som de er og dere kan ikke forandre de. Ville bare akseptert det, besøk de når dere har lyst/det passer og de kan komme til dere om de vil eller dere inviterer. 

Anonymkode: 5070e...64e

Kan være et riktig alternativ om man har vanskelige følelser tilknyttet foreldres feil. Men om du har et avklart, og er ferdig med den følelsesmessige biten av det, så er det selvfølgelig på sin plass å gi tilbakemeldinger. Det gjør man til barn, venner, søsken, i arbeidslivet og på alle andre arenaer. Foreldre/besteforeldre må selvfølgelig tåle tilbakemeldinger på lik linje med alle andre. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stiller opp?

På hvilken måte er det dere ønsker at de "stiller opp"?

Anonymkode: 256bb...f61

Hvis du ikke er kjent med rollen som besteforelder opp gjennom historien, så bør du lese deg opp, før du stiller spørsmålet. Du latterliggjør deg selv med å ikke vite hva man legger i det.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spurte dere?

Jeg takler ikke folk som mener andre skal "forstå, og tilby". 

Anonymkode: ea2d6...60e

De er ikke hvem som helst. De er ikke kollegaer som skal forstå, de er besteforeldre. Hvis du ikke forstår det selv, så mangler du kunnskap om sosiale relasjoner. Ofte tegn på at du må være en eller annen plass innenfor autisme-spekteret.

Anonymkode: c2c42...fc4

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Skrev jeg det? Du misforstår med vilje nå.

Anonymkode: d74fe...bb7

Vet ikke hvem som misforstår jeg. Jeg skriver om foreldre barn relasjon, du skriver om andre personer. 

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vet du hva? Du kan seriøst ikke likestille foreldre som driver med omsorgssvikt med de som velger å leve sitt liv uten å være barnevakt som besteforeldre. Man trenger faktisk ikke ta vare på et 35 år gammelt barn med et eget liv. 

Anonymkode: ade1c...69a

Så det å støtte og stille opp for sine barn når de har behov for det handler kun om barnevakt, ja da har vi to ulike måter å se på ting. Og jo man trenger foreldrene sine også når man er 35 år. 
Jeg sammenligner dårlig foreldre med dårlig foreldre. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Akkurat det kommer ikke til å bli bedre med yngre generasjoner besteforeldre, heller verre tror jeg. 

Det er nok bare å innse at den bestemora som satt i gyngestolen og strikket sokker hele dagen, snart er borte for godt🧵🧶🧶🧶

Anonymkode: 65012...d1f

Det kan være riktig, uten at det renvasker verken boomerne eller generasjon X. Personlig tror jeg det kommer en ''motbølge'' mot SoMe og influencere. Kan være at jeg er for optimistisk, men jeg har troen på at det kommer nye generasjoner som vil ha mer fokus på familieverdier. 

Anonymkode: 62f71...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Svigers her er minimalt involvert. De er kanskje innom her 3 ganger i året- utenom de gangene de blir invitert i bursdag/jul/middag etc (noe som ikke er ofte - for vi orker ikke) 

Vi bare lar de styre på som de vil. De vet hvor vi bor, de kjører forbi fra tid til annen - uten at vi ser noe til dem. 

Kan ikke tvinge dem til å ta del - så vi lever vårt liv, de lever sitt.. Ikke noe å gjøre med det... 

Anonymkode: 1212e...635

Hvorfor "orker" ikke dere å invitere dem? Kanskje de skygger banen fordi de merker at svigerdatter ikke liker dem? Tar dere noe del i deres liv? Føler de seg utenfor? 

Anonymkode: ba219...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min far og hans kone er ikke interessert. Faren min har spurt om å ha barnet mitt på besøk en gang. Da var han tre og nå er han 11 og har fått to søsken. De blir bedt til bursdager og kommer når de føler for det. Jeg bruker ikke mye energi på dem. De er velkommen og kan komme når de vil. De velger å ikke delta i livet til barna mine. Det står på dem og ikke oss. 

Anonymkode: 73b92...6aa

Deltar dere i din fars liv? Eller forventer dere at det kun er andre veien det skal deltas? Kanskje faren din føler at du/dere ikke bryr dere så mye om han? Hvordan har interessen hans vært overfor deg i oppveksten? 

Anonymkode: ba219...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mine svigerforeldre er veldig selvopptatt og det er litt slitsomt å ha en relasjon til de. De er gode og snille mennesker, men stiller aldri opp. Min mann synes vi skal unngå å besøke dem, og så får de komme til oss om de er interessert i barnebarnet sitt. Samtidig synes jeg det er trist om datteren vår skal vokse opp uten et ordentlig forhold til besteforeldrene sine.

Andre i samme situasjon som kan fortelle hvordan dere har løst det?

Anonymkode: 8bbbb...1c9

Mine foreldre var skilt når jeg fikk barn, men ingen av de har vist spesiell interesse i barna mine, min mor har vært barnevakt noen ganger men barna hatet jo å være der. Hun var ikke slem eller noe, men hun har veldig dårlig energi og det oser at hun ikke ønsker/liker være barnevakt. Så vi har unngått å spørre om barnepass, ikke har hun spurt heller. Pappa bare jobbet, drev for seg selv  og hadde aldri tid til familie. Selvfølgelig sårt og trist men kan ikke true noen til å endre personlige prioriteringer. Deres tap når de blir så gamle at de sitter alene på gamlehjem tenker jeg.

 

Anonymkode: b8b11...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi forventer ikke at de skal passe barnet vårt. De bor kun 10 minutter unna, men skal vi ut dit etter jobb går det gjerne 40 minutter pga kø. Det hadde derfor vært ønskelig at de kom til oss, men det gjør de ikke.

F.eks da jeg fikk alvorlig sykdom og var gjennom store operasjoner. De spurte aldri min mann om han trengte hjelp med noe. 

Eller da vi flyttet inn i nytt hus og min mann samtidig ble innlagt på sykehus. Det var ikke et spørsmål om vi trengte hjelp, de reiste på hyttetur.

Det er ikke "barnevakt" vi er ute etter. Vi har heldigvis mine foreldre som ønsker å tilbringe masse tid med barnebarnet sitt. Det er støtte vi savner, og så er det sårt for mannen at foreldrene bryr seg så lite.

Anonymkode: 8bbbb...1c9

Her reagerer jeg. Hvorfor er det alltid de som skal ta kontakt? Hvorfor kan ikke der kjøre ut til dem en lørdag eller søndag da? De må jo ikke være etter jobb? Det skal da ikke være slik at de alltid skal tilpasse seg dere, fordi "det passer oss best"?? Kanskje de føler seg utenfor og at dine foreldre tar stor plass? Det kan være mange grunner. Er veldig rart at det "alltid" er svigers som er skurkene, mens egne foreldre (mors sine selvsagt) alltid stiller opp og er sååå gode besteforeldre. Det er ofte en grunn til det. Det sitter mange foreldre til menn som føler de er mer til bry enn, pga svigerdøtre som er avvisende og forskjellsbehandler. SIer ikke at det er tilfellet her, men synes det er merkelig at det alltid er fars foreldre.... 

Ellers forstår jeg at du synes det er sårt uten støtte ved sykdom. 

Anonymkode: ba219...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg tror man først må akseptere at de generasjonene som er besteforeldre til småbarn nå (født hovedsakelig på 50, 60- og 70-tallet) ikke er spesielt interessert i å ha noen oppgaver som besteforeldre. Det er generasjoner som er svært selvsentrerte, selvopptatte, og hvor ikke familien eller samfunnet er så viktige. Selvutvikling og selvrealisering er nøkkelord for å beskrive de generasjonene.  Boomerne er verst, men generasjon X har mye av det samme med seg. 

Så for vår del, som har unger på 5 og 9, så har vi nedtonet ungenes forventninger om nær kontakt med besteforeldrene. Vi som voksne har akseptert at de generasjonene der ser det som en byrde å ta i et tak med barnebarn, for det kan jo ta vekk en av de 282 rødvinsdrikkende kveldene i året med selvrealisering. Skal presisere at det finnes et lite unntak, en av besteforeldrene (farfar), tar initiativ med jevne mellomrom for utendørsaktiviteter som grilling, bål og små turer. 

Du fordømmer alle som er født i løpet av en periode på 30 år, fordi dine erfaringer med tre av dem ikke er så gode? Kan det tenkes at noen av de mange titusener du ikke kjenner, likner på han du tror er et unntak? 

Anonymkode: 1ff31...a1f

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Her reagerer jeg. Hvorfor er det alltid de som skal ta kontakt? Hvorfor kan ikke der kjøre ut til dem en lørdag eller søndag da? De må jo ikke være etter jobb? Det skal da ikke være slik at de alltid skal tilpasse seg dere, fordi "det passer oss best"?? Kanskje de føler seg utenfor og at dine foreldre tar stor plass? Det kan være mange grunner. Er veldig rart at det "alltid" er svigers som er skurkene, mens egne foreldre (mors sine selvsagt) alltid stiller opp og er sååå gode besteforeldre. Det er ofte en grunn til det. Det sitter mange foreldre til menn som føler de er mer til bry enn, pga svigerdøtre som er avvisende og forskjellsbehandler. SIer ikke at det er tilfellet her, men synes det er merkelig at det alltid er fars foreldre.... 

Ellers forstår jeg at du synes det er sårt uten støtte ved sykdom. 

Anonymkode: ba219...c45

Her var det mine foreldre altså på mor siden, så litt rask der til å tro det kun handler om svigers. Det handler ikke om det, som du leser i tråden her også flere mødre her som skriver om egen foreldre som ikke er der for de. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

(født hovedsakelig på 50, 60- og 70-tallet) ikke er spesielt interessert i å ha noen oppgaver som besteforeldre.

Det kan godt hende, men da vi hadde småbarn selv hadde vi ikke forventninger om (ja, vi kjente ikke betegnelsene en gang) egentid, voksentid, tid til trening, jenteturer, pleie parforholdet etc,

Vi var småbarnsfamilie med de begrensninger (og gleder) det medførte. Den andre moroa sto på vent, ingen forventing til at besteforeldre skulle "stille opp" 

I en annen tråd her var det noen som kritiserte søsteren for ikke å stille opp som tante (!)

Tenk litt på om det er forventningene som må justeres. 

Anonymkode: 85892...9bd

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Forvirret23 said:

Så det å støtte og stille opp for sine barn når de har behov for det handler kun om barnevakt, ja da har vi to ulike måter å se på ting. Og jo man trenger foreldrene sine også når man er 35 år. 
Jeg sammenligner dårlig foreldre med dårlig foreldre. 
 

Det er og blir ikke omsorgssvikt at man ikke er fullt deltakende i voksne barns liv. 

Anonymkode: ade1c...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi forventer ikke at de skal passe barnet vårt. De bor kun 10 minutter unna, men skal vi ut dit etter jobb går det gjerne 40 minutter pga kø. Det hadde derfor vært ønskelig at de kom til oss, men det gjør de ikke.

F.eks da jeg fikk alvorlig sykdom og var gjennom store operasjoner. De spurte aldri min mann om han trengte hjelp med noe. 

Eller da vi flyttet inn i nytt hus og min mann samtidig ble innlagt på sykehus. Det var ikke et spørsmål om vi trengte hjelp, de reiste på hyttetur.

Det er ikke "barnevakt" vi er ute etter. Vi har heldigvis mine foreldre som ønsker å tilbringe masse tid med barnebarnet sitt. Det er støtte vi savner, og så er det sårt for mannen at foreldrene bryr seg så lite.

Anonymkode: 8bbbb...1c9

Er nok på grunn av at dere hadde en vanskelig periode. Opplevde akkurat det samme fra begge sider delvis når det var virkelig vanskelig.  Har tom spurt og prøvd men det kom veldig lite hjelp.  Og så begynte de å prate og klage de som hjalp til også. Jeg tror folk generelt sliter med å stille opp for de som trenger det og prøver å finne ut hva de andre gjør feil. Og stiller heller for de som har ting på stell og ingen problemer.  Det er litt rart men nå skjønner jeg litt bedre en del problemstillinger som oppstår i livet. Alle delvis skyr de som har det verre enn andre, Tom foreldre.  Det er helt utrolig.  Og vondt.  Situasjonen hadde nok vært annerledes hvis det ikke var sykdom i bildet. 

Anonymkode: fb9a8...a88