ADHD hos barnet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Barnet er 7 år og utredet uten å få diagnose for et par år siden. Jeg er allikevel helt sikker på at han har ADHD. "Problemet" er at han er for velfungerende i det store og det hele, sånn bortsett fra hjemme der alle følelser og alt kaos kommer mest til uttrykk. Vi sliter med å forholde oss til han om dagen. Overganger er vanskelig, mye følelser, kverulerer på alt, vil ikke, det må motiveres og/eller trues. Bråk og støy. Uro. Vanskelig for å ta beskjeder. Vi er slitne og lei. Vi håndterer det helt sikkert feil, og samboer mener det må strengere oppdragelse til og mer konsekvenser. Jeg har lite tro på at det funker. Men det funker jo dårlig sånn det er nå også. Er rett og slett rådvill, og vet ikke hvordan vi best skal håndtere dette? Ny utredning ser jeg ikke for meg at vi får, da han henger med på skolen og er sosial velfungerende pr nå. Og uten en diagnose så står vi her da...?

Anonymkode: 24a85...7d3

Dette er et uttrykk for stress i barnet, som kommer av tilknytningen til dere som foreldre. Ingenting blir bedre før dere får fikset dette. Å gi barnet narkotikaklassifisert medisin vil i alle fall ikke løse noe.

Anonymkode: 50434...fc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du styrete? Hva er styrete? Jeg kan bruke opptil 30 minutter på å hente min 6-åring på SFO. Han mister fokus, skal si ha det bra til alle, skal bare, skal bare. Ja, det er kjedelig, ja, det er slitsomt. Men det er en fase. Jeg prøver å puste, roe meg ned, for begynner jeg å bli trigget av dette så blir det et stort problem for oss begge. Jeg prøver å engasjere for å få han til å få fokus på det vi skal "Vi må hjem og sjekke postkassa!" eller noe annet. 

Hvorfor kan du ikke forberede han for SFO-henting? I de verste periodene har vi avtale med SFO-personale, jeg sender sms og skriver "Jeg er der om 5 minutter, kan dere forberede barnet på det". Da vet barnet at vi kommer. Hvordan er du når du selv kommer? Er han opptatt og midt i lek og du forventer at han skal kaste på seg jakka og sko og gå med en gang? Får han avslutte leken?

Om barnet har medbestemmelse har det i alle fall lært seg at grenser kan pushes og flyttes, så her er det dere som foreldre som må bli tydeligere (ikke strengere, men mer tydelig). Om barnet maser om skjerm, så er det bare å fjerne skjermene? Ikke la skjermene være tilgjengelig overhodet? Sitter dere selv mye på mobilen? Hva er det som gjør at barnet vil ty til skjerm så ofte? 

"Drama ut av lite" - her ligger MYE av årsaken til at barnet deres ikke har det bra på hjemmebane. Det har nettopp vært gjennom 6-årstrassen, som er en ganske tøff fase for barna og voksne. Om barnet ditt lager drama av lite så føler ikke barnet ditt seg sett. Mitt barn hylgriner når han slår seg eller gråter og herjer, når vi ikke SER barnet ordentlig. I perioder der vi har hatt null kvalitetstid med barnet.

barns følelser er ofte uttrykk for et manglende behov som er dekket. Dere er nødt til å ta tak i dette. 

Følelser og "drama" når dere skal si god natt, skjønner du virkelig ikke hva dette handler om? Det er barnet ditt som vet at tilknytningen skal bli brutt og som gruer seg til dette. Dere hauser dere opp og blir sinte og irriterte, fordi dere er slitne og trøtte og orker ikke mer, forståelig nok - men tilbake står barnet og vet at nå blir det alene en stund. For noen er det tøffere enn andre barn. At han "manipulerer" frem tårer er fordi han vet at tårer er det som får deg til å bli mild, sannsynligvis. Fordi foreldre sjeldent skriker på et barn som gråter. Hva gjorde du før han begynte å le? Kjeftet du? Skrek du? Mange barn ler når de blir kjeftet på fordi de blir nervøse. 

Jeg har ikke sagt han skal ha belønning - jeg har ikke nevnt ordet belønning en eneste gang. Jeg sier dere må hjelpe han å motivere han og dere må skape rutiner som funker for han. Om han ikke kler av seg på kvelden og morgenen på rutine er det svikt i rutinene deres, dere må skape bedre rutiner og forutsigbarhet for barnet.

Dere kan ikke bruke adhd som en grunn til å slippe å gjøre jobben deres som foreldre, fordi dere ikke håndterer barnet deres emosjonelt.

Anonymkode: 50434...fc7

Jeg setter pris på svaret ditt og skal tenke nøye gjennom hva du skriver. Har ikke tid til så mye nå, men ville kommentere dette med leggingen. Jeg skjønner jo at dette er en fin stund for barnet som handler om tilknytning og at han ikke vil at det skal ta slutt. Men når vi har hatt 30 min sammen med bok og kos så må han sove. Ellers blir det for sent og han får ikke nok søvn. Og han bruker mye lenger tid på å sovne om jeg sitter der. Han begynner å prate om ting osv. Dessuten syns jeg virkelig skolebarn må kunne sovne selv, og han har gjort det lenge. Hva er alternativet mitt? Hvor lenge skal la han ha meg og dra ut tiden? Jo mildere jeg er som du kaller det, jo mer tar han hele hånda hvis du skjønner hva jeg mener. Blir jeg strenger aksepterer han fortere situasjonen. Han må jo sove! Og nei, jeg verken skrek eller kjefter når han begynte å le. 

Anonymkode: 24a85...7d3

[AnonymBruker]

Sender deg masse forståelse her! Har selv barn med adhd, og dette med overganger er kjempevanskelig. Tror du bare må akseptere at dette er vanskelig for barnet og ikke nødvendigvis pedagogiske triks som funker her. Helt tragisk for meg å så det, men så fort barnet mitt fikk medisiner så gikk skoler overganger mye lettere. (Som et gj snitt barn)

Anonymkode: 0490f...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

«Helt tragisk for meg å si det, men så fort barnet mitt fikk medisiner, så gikk slike  overganger mye lettere. (Som et gj snitt barn)»

Anonymkode: 0490f...f32

 

Anonymkode: 0490f...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette er et uttrykk for stress i barnet, som kommer av tilknytningen til dere som foreldre. Ingenting blir bedre før dere får fikset dette. Å gi barnet narkotikaklassifisert medisin vil i alle fall ikke løse noe.

Anonymkode: 50434...fc7

Joda, hvis barnet strever med ADHD så vil medisiner hjelpe betydelig slik at barnet itvikler seg både faglig og sosialt. Ubehandlet står gutten i fare for å havne utenfor eller rett og slett gjøre foreldrene utbrent. Ta kontakt med privatsektor og benom itredning der- han kan få diagnose. Tar man kontakt med offentlig så er det mange som ikke setter diagnose når han ikke strevet åpenlyst i skolen. Manglende kunnskap rett og slett. Jeg har mye kunnskap om ADHD og vet hva jeg skal se etter for å kartlegge selv om barnet prøver å maskere.

Anonymkode: 01aa4...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Overganger - selvsagt forbereder vi så godt det går der det går. Men det er faktisk ikke sånn at vi alltid har tid til å forberede i massevis. Henting på SFO er feks en overgangssituasjon som er styrete -  HVER DAG. Har ingen mulighet til å forberede han for det.

Kverulering - barnet har generelt mye medbestemmelse. Veldig interessant at du går rett inn på at barnet ikke har det? Veldig mye av kveruleringen går på skjerm, og det tillates det ikke fri flyt av nei.

Følelser - kommer an på situasjonen. Men barnet lager mye "drama" ut av  lite. Akkurat dette har generelt blitt bedre. Men vi aksepterer ikke at han er stygg mot søsken eller ødelegger ting feks. Da blir vi strenge. Eller hver kveld så blir det mye følelser og drama når vi skal si god natt. Men jeg har merket meg at han er litt manipulativ i så måte, fordi han kan finne på å provosere frem gråt for at jeg ikke skal gå. Han lurte meg en stund men plutselig en dag glapp det og han klarte ikke å holde seg. Begynte å le isteden. Så ja. Jeg skjønner at han ikke vil jeg skal gå, men jeg sitter ikke der i timesvis med et stort skolebarn. Han er ikke redd, og han kan. Men prøver seg likevel hver dag. 

Vil ikke - vi kan faktisk ikke motivere for absolutt alt! Han er snart 8, og skal ha motivasjon og belønning for å kle på seg på morgenen? Kle av seg på kvelden? Dra på fotballtrening? Osv. 

Trues - ja, det skjer innimellom i ren desperasjon. Vi er slitne!

 

Anonymkode: 24a85...7d3

Det jeg merker på min tourettes gutt (mest sannsynlig også adhd), er at det som vi ser på som drama av lite, er faktisk ikke lite for han. F.eks. Den yoghurten som ikke lenger står i kjøleskapet hadde han satt i sin plan at skulle være frokosten hans. Da raser hele systemet hans… Slike «småting» er så viktige for slike barn. Det er ofte ikke småting.

Etter min erfaring så er enkle ting som å kle seg selv veldig krevende. For først må du stelle deg, så må du ta på x antall klær. Noen dager er dette altfor mange oppgaver for en som har følelser i kroppen i ubalanse, ofte dårlig søvn…. Batteriet er med andre ord ikke «ladet». De dagene hjelper jeg, fordi jeg ser at det å kle seg virker som en uendelig stor oppgave. 
 

Tror du at barnet ditt har adhd, les deg litt opp på hva det innebærer og sett inn tiltak deretter. Vi står i det hver eneste dag, ting blir ødelagt, vi blir angrepet fysisk i disse eksplosive utbruddene… flere ganger daglig. Vi prøver å validere, prate rolig så mye som mulig… Men vi som deg sprekker av og til. Vi er jo slitne. Men fortsett å valider, faste rutiner og forutsigbarhet! Du kan fint ringe sfo å forberede barnet ditt f.eks. 

Anonymkode: 21eea...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Joda, hvis barnet strever med ADHD så vil medisiner hjelpe betydelig slik at barnet itvikler seg både faglig og sosialt. Ubehandlet står gutten i fare for å havne utenfor eller rett og slett gjøre foreldrene utbrent. Ta kontakt med privatsektor og benom itredning der- han kan få diagnose. Tar man kontakt med offentlig så er det mange som ikke setter diagnose når han ikke strevet åpenlyst i skolen. Manglende kunnskap rett og slett. Jeg har mye kunnskap om ADHD og vet hva jeg skal se etter for å kartlegge selv om barnet prøver å maskere.

Anonymkode: 01aa4...57c

Nå er det påvist at barnet IKKE har ADHD.

 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg setter pris på svaret ditt og skal tenke nøye gjennom hva du skriver. Har ikke tid til så mye nå, men ville kommentere dette med leggingen. Jeg skjønner jo at dette er en fin stund for barnet som handler om tilknytning og at han ikke vil at det skal ta slutt. Men når vi har hatt 30 min sammen med bok og kos så må han sove. Ellers blir det for sent og han får ikke nok søvn. Og han bruker mye lenger tid på å sovne om jeg sitter der. Han begynner å prate om ting osv. Dessuten syns jeg virkelig skolebarn må kunne sovne selv, og han har gjort det lenge. Hva er alternativet mitt? Hvor lenge skal la han ha meg og dra ut tiden? Jo mildere jeg er som du kaller det, jo mer tar han hele hånda hvis du skjønner hva jeg mener. Blir jeg strenger aksepterer han fortere situasjonen. Han må jo sove! Og nei, jeg verken skrek eller kjefter når han begynte å le. 

Anonymkode: 24a85...7d3

Her er det noe med rutinene som svikter. Rammene rundt leggingen er ikke tydelige nok. Vi har også opplevd at "Noe funker ikke!" med leggingen, så gikk vi over søvnhygienen, så på hvordan vi kunne være mer tydelig og konsekvent, men samtidig kjærlighetsfulle og holde grensene - og aldri la barnet gå over grensene, fordi vi holdt alltid på de. Det hjalp med en gjennomgang av søvnrutinene, barnet sovnet fortere og prøvde ikke å presse grensene. 
Alt handler om rutiner og konsekventhet: skjerm, legging, overganger etc.

Er barnet storebror? Er det lenge siden han ble det? 

Anonymkode: 50434...fc7

[AnonymBruker]

Har selv et barn på 7 år med ADHD som er velfungerende og henger fint med på skolen + har mange venner, Til tross for dette er det ingen tvil om at han har diagnosen. 
 

F.eks er han ekstremt rastløs (ikke vanskelig/vrang) bare umulig å sitte stille. Når de andre i klassen har undervisning går han rundt eller pusler med noe et annet sted mens han følger undervisningen. 
 

Alltid på farten, masse impulsive påfunn, alltid slitt med søvn, bruker mye energi på å passe inn/være som andre, ikke så ofte sint men veldig eksplosivt sinne når det først kommer, distre og glemsom - kan glemme hva han gjør før han i det hele tatt kommer igang. Alt dette har vært tilstede hele livet, og under utredning for 1 år siden var det aldri tvil om diagnosen, til tross for at han fungerer fint i bhg/skole og ikke er av den voldelige og utagerende typen. De er flinke på BUP og ditt barn høres mer ut som kan ha noe annet innenfor adferdsvansker. Har du lest om ODD? 
 

be om ny vurdering men ikke tvihold på ADHD diagnose. Det er mange ting som kan ligne! Lykke til❤️

Anonymkode: 8bd99...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har du lest om ODD?

ODD handler om tilknytning i bunn og grunn! 

Jeg vedder en million på at dette barnet har småsøsken og ikke føler seg sett. 

Anonymkode: 50434...fc7

[AnonymBruker]

Du skriver at han ble utredet for et par år siden? Det er vanskelig å sette adhd diagnose for barn under skolealder/i starten av småskolen når problemene ikke er stoooore. Anbefaler dere å se på muligheten for ny utredning om et år eller to samtidig som dere leser dere opp på hvordan man best håndterer barn med adhd (for å sørge for best mulig hverdag i mellomtiden). 
 

har selv et barn som ble utredet som 6 åring og fikk ikke adhd diagnose da, og ble nektet ny utredning et par år etter. Problemer kom for fullt i tenårene som resulterte i psykolog som sa at dette var konsekvenser av ubehandlet adhd. Så stå på når det kommer til utredning og ikke gi deg om du er sikker i din sak. Man kan aldri PÅVISE at barn ikke har adhd, ettersom det er basert på symptomer og ikke blodprøvefunn. 

Anonymkode: d80be...f6b

[AnonymBruker]

Hvordan er det med søvn? Får barnet sove når det er kveld?

Vi har en som er over gjennomsnittet skoleflink og på mange måter var vanskelig å oppdage. Hadde også en runde på bup. Ba om second opinion hosten annen bup. Ble diagnose. 

Anonymkode: fd1b5...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2024 den 1.07):

Tror ikke det er det dessverre. Han skjønner mye og spør hvis han ikke vet betydningen av noe. Skjønner både ironi og det som er. Takk, håper jeg også. 

Anonymkode: 24a85...7d3

Han er smart og gjør det han kan mot dere for å få ting på sin måte. Tror det hjelper lite å være så pedagogisk med slike barn. De leser kroppspråk godt, de har god språkforståelse, de vet hva som må til for å passe inn og gjør alt riktig offentlig. 

Bare vær kort og bestemt på tingene du mener er viktig og riktig. Ja, skolebarn bør klare å sovne selv, spesielt etter 30 min lesing og kos. 15 min lesing burde også holde, evt et kapittel per kveld. 

Jeg tenker at du bør gå en runde til for ny utredning. Det er tydelig at barnet viser en enorm trygghet hjemme med tanke på oppførsel hjemme kontra skole. 

Anonymkode: e1324...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er smart og gjør det han kan mot dere for å få ting på sin måte. Tror det hjelper lite å være så pedagogisk med slike barn. De leser kroppspråk godt, de har god språkforståelse, de vet hva som må til for å passe inn og gjør alt riktig offentlig. 

Bare vær kort og bestemt på tingene du mener er viktig og riktig. Ja, skolebarn bør klare å sovne selv, spesielt etter 30 min lesing og kos. 15 min lesing burde også holde, evt et kapittel per kveld. 

Jeg tenker at du bør gå en runde til for ny utredning. Det er tydelig at barnet viser en enorm trygghet hjemme med tanke på oppførsel hjemme kontra skole. 

Anonymkode: e1324...a95

Tusen takk for svaret ditt. Det er ekkelt når folk synser i at barnet har tilknytningsvansker, ikke blir sett osv. Vi har en trygg og fin unge, som viser hele spekteret av følelser, og som tør å være sårbar. Bruker ord for å si fra når ting er vanskelig og dumt. Vi får alt det fine og alt det strevsomme. Nettopp fordi jeg tenker at ungen er trygg. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ODD handler om tilknytning i bunn og grunn! 

Jeg vedder en million på at dette barnet har småsøsken og ikke føler seg sett. 

Anonymkode: 50434...fc7

Ja, barnet har et søsken som er yngre. Men dette er ikke problemer som har oppstått etter dette. Vi har strevd med de samme tingene hele veien. Helt fra spedbarnsstadiet var det en utålmodig sjel som slet med søvn og andre ting. Tror ikke det er ODD. 

Anonymkode: 24a85...7d3

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er helt vanlig at barn er mer utfordrende sammen med foreldrene enn på skolen. Det at han fungerer bra på skolen, men ikke hjemme, er nok heller et ganske sterkt tegn på at han IKKE har ADHD eller lignende.

Det virker litt som om du ønsker en diagnose å skylde på fordi du er frustrert over at du ikke takler barnet ditt så godt som du skulle ønske. Hvis barnet fungerer godt andre steder, tror jeg dessverre dere må ta innover dere at det er dere foreldrene som må gjøre noe annerledes. 

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 minutt siden):

Det er helt vanlig at barn er mer utfordrende sammen med foreldrene enn på skolen. Det at han fungerer bra på skolen, men ikke hjemme, er nok heller et ganske sterkt tegn på at han IKKE har ADHD eller lignende.

Det virker litt som om du ønsker en diagnose å skylde på fordi du er frustrert over at du ikke takler barnet ditt så godt som du skulle ønske. Hvis barnet fungerer godt andre steder, tror jeg dessverre dere må ta innover dere at det er dere foreldrene som må gjøre noe annerledes. 

Dette er feil. Veldig mange barn med ADHD maskerer ute blant folk. Det er en greie. Google det. Og så kommer det ut hjemme. Det var det som skjedde hos oss. Skolen trodde oss ikke. Var null hjelp å få. Barnet var tilsynelatende rolig og flink på skolen. Hjemme var det store sammenbrudd og masse gråting. Ikke fordi det er tilknytningsvansker eller slikt, men motsatt. Hjemme er der barnet er trygt og viser sine egentlige følelser. Så det er det dere må tro på, og stole på. Det er knalltøft å stå i.
 

Anonymkode: fd1b5...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tusen takk for svaret ditt. Det er ekkelt når folk synser i at barnet har tilknytningsvansker, ikke blir sett osv. Vi har en trygg og fin unge, som viser hele spekteret av følelser, og som tør å være sårbar. Bruker ord for å si fra når ting er vanskelig og dumt. Vi får alt det fine og alt det strevsomme. Nettopp fordi jeg tenker at ungen er trygg. 

Ja, barnet har et søsken som er yngre. Men dette er ikke problemer som har oppstått etter dette. Vi har strevd med de samme tingene hele veien. Helt fra spedbarnsstadiet var det en utålmodig sjel som slet med søvn og andre ting. Tror ikke det er ODD. 

Anonymkode: 24a85...7d3

Alt jeg har lært, hørt, sett og fått vite som mor til tre, utdannet innen barn og ungdom, jobbet I barnehage og vokst opp med søsken med diagnoser er at du forteller om et barn som føler seg trygg på de hjemme. Helsestasjonen og barnehagen vil si det samme, barn viser de sterkeste følelsene der de er mest trygge. 

Fra helsestasjonen her fikk jeg høre at babyer som sliter med søvn, lærer tidlig, er tidlig ute med ting og har denne uroen har stor sannsynlighet for å ha denne diagnosen. Jeg tror du var for tidlig ute med diagnose. Mine to yngste har nok diagnosen, men vi venter til 7 år med å utrede. 

Anonymkode: e1324...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er feil. Veldig mange barn med ADHD maskerer ute blant folk. Det er en greie. Google det. Og så kommer det ut hjemme. Det var det som skjedde hos oss. Skolen trodde oss ikke. Var null hjelp å få. Barnet var tilsynelatende rolig og flink på skolen. Hjemme var det store sammenbrudd og masse gråting. Ikke fordi det er tilknytningsvansker eller slikt, men motsatt. Hjemme er der barnet er trygt og viser sine egentlige følelser. Så det er det dere må tro på, og stole på. Det er knalltøft å stå i.
 

Anonymkode: fd1b5...140

Sånn er det selv med min mann som fikk diagnosen i voksen alder. Så flink til å maskere, helt til han kommer hjem. I tillegg utslitt og har perioder han ikke er sosial etter jobb pga energien han bruker på å maskere. 

Anonymkode: e1324...a95

[AnonymBruker]

Finnes det grupper på Facebook for barn med adhd? Søk råd der og logg deg av denne fryktelige negative siden.

Anonymkode: e1324...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå er det påvist at barnet IKKE har ADHD.

 

Her er det noe med rutinene som svikter. Rammene rundt leggingen er ikke tydelige nok. Vi har også opplevd at "Noe funker ikke!" med leggingen, så gikk vi over søvnhygienen, så på hvordan vi kunne være mer tydelig og konsekvent, men samtidig kjærlighetsfulle og holde grensene - og aldri la barnet gå over grensene, fordi vi holdt alltid på de. Det hjalp med en gjennomgang av søvnrutinene, barnet sovnet fortere og prøvde ikke å presse grensene. 
Alt handler om rutiner og konsekventhet: skjerm, legging, overganger etc.

Er barnet storebror? Er det lenge siden han ble det? 

Anonymkode: 50434...fc7

For noen år siden ble det sagt at barnet ikke hadde diagnosen.

Sikkert på samme måte som man senere i livet likevel kan få fysiske og psykiske diagnoser påvist. Ikke skriv når du ikke har peiling. Ikke snakk mødre ned som om de ikke har peiling på egne barn. Bare ta deg sammen.

Anonymkode: e1324...a95

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er feil. Veldig mange barn med ADHD maskerer ute blant folk. Det er en greie. Google det. Og så kommer det ut hjemme. Det var det som skjedde hos oss. Skolen trodde oss ikke. Var null hjelp å få. Barnet var tilsynelatende rolig og flink på skolen. Hjemme var det store sammenbrudd og masse gråting. Ikke fordi det er tilknytningsvansker eller slikt, men motsatt. Hjemme er der barnet er trygt og viser sine egentlige følelser. Så det er det dere må tro på, og stole på. Det er knalltøft å stå i.
 

Anonymkode: fd1b5...140

Når jeg googler det, finner jeg at dette er typisk for kvinner og tenåringsjenter. Så høres ikke ut som noe som er typisk for en 7 år gammel gutt.

At barnet viser sine egentlige følelser hjemme der det er trygt, er jo det jeg også skriver - det er vanlig at barn oppfører seg bra ute, men er mer utfordrende hjemme. Det er normalt, og ikke et tegn på ADHD eller andre diagnoser. Jeg har ikke påstått at barnet til TS har tilknytningsvansker, men at dersom problemene er hjemme, er det hjemme (=foreldrene) som må gjøre endringer.