Langdistanse pga. førstegangstjeneste

[AnonymBruker]

Kjæresten min reiste til Madla i Stavanger for å være i marinen i ett år. Vi har vært sammen i seks måneder, og har kjent hverandre i snart ett år. Det hele startet med at vi ble kjent gjennom en felles kompis av meg og jeg ble en del av gjengen deres. Etterhvert begynte vi begge og kjenne på følelser og han ba meg med på date. Siden det har vi vært sammen og vi har det helt fantastisk sammen. Vi bor til vanlig langt sør i landet så det er 4-5 timer til Stavanger med tog fra der vi kommer fra, så det er ikke noe problem å ta et tog en gang i måneden for å se hverandre. Problemet er at selv om jeg så han i går kveld er allerede savnet så vanvittig stort. Tårekanalene står i beredskap hele tiden, og det eneste jeg klarer å tenke på er frykten for at han skal glemme meg, eller miste følelsene under oppholdet. Jeg synes også det er vanvittig skummelt å ikke vite når jeg får se han neste gang. Har lest mange steder at de som er i førstegangstjenesten i marinen får turnusordning, f.eks. seks uker på, tre uker av. Vet noen av dere om dette stemmer? Søker ellers litt tips for hvordan jeg kan få tiden til å gå og ikke tenke på han hvert sekund av dagen.

Anonymkode: 957ab...38f

[AnonymBruker]

Ta kontakt og hør når dere kan få til det første møtet. 

Hold deg opptatt med skole/jobb og hobby. 

Anonymkode: 33196...f5c

[AnonymBruker]

Han må først fullføre rekruttskole på Madla, dere søker han se vider. Turnus kan være alt "normal" hverdager, en uke på, en uke av, eller lengre strekker. Det spør hvor han søker seg og hvor flink han er.

Anonymkode: ac19b...6a1

[Gentleman59]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Kjæresten min reiste til Madla i Stavanger for å være i marinen i ett år. Vi har vært sammen i seks måneder, og har kjent hverandre i snart ett år. Det hele startet med at vi ble kjent gjennom en felles kompis av meg og jeg ble en del av gjengen deres. Etterhvert begynte vi begge og kjenne på følelser og han ba meg med på date. Siden det har vi vært sammen og vi har det helt fantastisk sammen. Vi bor til vanlig langt sør i landet så det er 4-5 timer til Stavanger med tog fra der vi kommer fra, så det er ikke noe problem å ta et tog en gang i måneden for å se hverandre. Problemet er at selv om jeg så han i går kveld er allerede savnet så vanvittig stort. Tårekanalene står i beredskap hele tiden, og det eneste jeg klarer å tenke på er frykten for at han skal glemme meg, eller miste følelsene under oppholdet. Jeg synes også det er vanvittig skummelt å ikke vite når jeg får se han neste gang. Har lest mange steder at de som er i førstegangstjenesten i marinen får turnusordning, f.eks. seks uker på, tre uker av. Vet noen av dere om dette stemmer? Søker ellers litt tips for hvordan jeg kan få tiden til å gå og ikke tenke på han hvert sekund av dagen.

Anonymkode: 957ab...38f

Vær stolt av kjæresten din som er en av de beste ungdommene Norge har, si til vennene dine at du er stolt av ham. 
At dere savner hverandre er jo positivt - men ja - det kan gjøre vondt å savne. 

Skriv til ham, send ham koselige bilder, men ikke vent svar umiddelbart, det er ikke sikkert han kan skrive fordi han ikke har tilgang til telefon et par dager. Ikke bli urolig om han blir stille en stund, det kan komme av uvarslede øvelser. 

Om han får turnus etter rekruttskolen avhenger av hvilken tjeneste han får,  det vet han ikke nå. 
Ikke stress, tenk på  så heldig du er som har en så flott kjæreste.

Gled deg til hans førte permisjon, men ikke spenn listen for høyt med tanke på alt dere skal gjøre på første permisjon. Bruk tiden dere får sammen og bygg forholdet og kos dere - lev, smil og le. 

Lykke til!

Endret 7. april av Gentleman59

[AnonymBruker]

Min mann hadde førstegangstjeneste et par år inn i forholdet vårt. Kjente på mye av det du beskriver her. Han hadde 9 timers togreise hjem på perm, så det ble ikke så alt for ofte vi møttes. Jeg reiste nedover et par ganger også. 

Vi bestemte oss for å flytte sammen mens han var der, så jeg tok hele flytteprosessen for oss. Siste permen hans fridde han og vi giftet oss sommeren etter. Han hadde spart det lille han fikk av «lønn» som ikke gikk til reise for å kjøpe forlovelsesring 🥹 vi har nå vært sammen i 16 år ♥️

Anonymkode: 87bd3...7b1

[Emilietj]

Gentleman59 skrev (11 minutter siden):

Vær stolt av kjæresten din som er en av de beste ungdommene Norge har, si til vennene dine at du er stolt av ham. 
At dere savner hverandre er jo positivt - men ja - det kan gjøre vondt å savne. 

Skriv til ham, send ham koselige bilder, men ikke vent svar umiddelbart, det er ikke sikkert han kan skrive fordi han ikke har tilgang til telefon et par dager. Ikke bli urolig om han blir stille en stund, det kan komme av uvarslede øvelser. 

Om han får turnus etter rekruttskolen avhenger av hvilken tjeneste han får,  det vet han ikke nå. 
Ikke stress, tenk på  så heldig du er som har en så flott kjæreste.

Gled deg til hans førte permisjon, men ikke spenn listen for høyt med tanke på alt dere skal gjøre på første permisjon. Bruk tiden dere får sammen og bygg forholdet og kos dere - lev, smil og le. 

Lykke til!

Sier det til han så ofte jeg kan, jeg er utrolig stolt av han og det er ingenting jeg unner han mer enn at han får muligheten til å tjene landet han elsker! Han er virkelig Ola Nordmann, og sjøforsvaret er noe han har snakket om og gledet seg til siden lenge før vi ble sammen. Ante bare ikke at det skulle bli så tøft, men vi skal komme oss gjennom det, vi er begge ekstremt innstilte på at vi vil være med hverandre uansett hva. Tusen takk for gode råd, det settes veldig pris på  

Endret 7. april av Emilietj
grammatikk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min mann hadde førstegangstjeneste et par år inn i forholdet vårt. Kjente på mye av det du beskriver her. Han hadde 9 timers togreise hjem på perm, så det ble ikke så alt for ofte vi møttes. Jeg reiste nedover et par ganger også. 

Vi bestemte oss for å flytte sammen mens han var der, så jeg tok hele flytteprosessen for oss. Siste permen hans fridde han og vi giftet oss sommeren etter. Han hadde spart det lille han fikk av «lønn» som ikke gikk til reise for å kjøpe forlovelsesring 🥹 vi har nå vært sammen i 16 år ♥️

Anonymkode: 87bd3...7b1

Hvordan håndterte du savnet? Var det noe spesielt du bedrev tiden med? Fikk dere snakket sammen nok, eller kunne det gå flere dager mellom hvert livstegn fra han?

Anonymkode: 957ab...38f

[svartkatt]

Du har vel ting å gjøre? Jobb? Skole? Venner? Interesser? Du må ikke glemme deg selv. Gjør ting du liker. Ikke sitte og tenke og drømme hele dagene.. hvis det er det du gjør.

Han kan bli veldig opptatt og ha få muligheter til kontakt.. Det var ihvertfall slik med han jeg var sammen med den gangen.. Vi hadde ikke engang møtt hverandre enda. Bare chat, brev, mail og telefon. Han var heldigvis i militæret nærmere meg enn hvor han kom fra, så vi fikk møtt hverandre noen ganger. Men han reiste vel hjem noen ganger også.. Dessverre havnet han lenger vekk etterhvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan håndterte du savnet? Var det noe spesielt du bedrev tiden med? Fikk dere snakket sammen nok, eller kunne det gå flere dager mellom hvert livstegn fra han?

Anonymkode: 957ab...38f

Bortsett fra under et par øvelser fikk vi snakket sammen hver dag. 
Han fikk ikke reise hjem i rekruttperioden (første 3 mnd), så det var absolutt verste tiden for oss begge. Jeg bodde hjemme hos hans mor, så jeg hadde selskap i henne (mager trøst). Jeg dyrket mitt sosiale liv, trente og startet husjakt. Flytteprosessen sto jeg for alene, så der fikk jeg noe å henge fingrene i. 

Savnet var stort, men vi ble vandt det etter hvert. Hjalp mye at vi fikk snakket sammen hver dag og at han prioriterte å reise hjem når han hadde mulighet. Beste følelsen var å kjøre for å hente ham på leir på dimmedagen. 

Vi snakket om det nå i kveld og skjønner ikke hvordan vi klarte oss uten hverandre så lenge. Helt utenkelig. Siden da er det lengste vi har vært fra hverandre vært 2 netter. 

Anonymkode: 87bd3...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bortsett fra under et par øvelser fikk vi snakket sammen hver dag. 
Han fikk ikke reise hjem i rekruttperioden (første 3 mnd), så det var absolutt verste tiden for oss begge. Jeg bodde hjemme hos hans mor, så jeg hadde selskap i henne (mager trøst). Jeg dyrket mitt sosiale liv, trente og startet husjakt. Flytteprosessen sto jeg for alene, så der fikk jeg noe å henge fingrene i. 

Savnet var stort, men vi ble vandt det etter hvert. Hjalp mye at vi fikk snakket sammen hver dag og at han prioriterte å reise hjem når han hadde mulighet. Beste følelsen var å kjøre for å hente ham på leir på dimmedagen. 

Vi snakket om det nå i kveld og skjønner ikke hvordan vi klarte oss uten hverandre så lenge. Helt utenkelig. Siden da er det lengste vi har vært fra hverandre vært 2 netter. 

Anonymkode: 87bd3...7b1

… og vi hadde selvsagt ikke mulighet til kontakt når han hadde vakt (gardist). Tyngste var vel egentlig at han hadde vakt mellomjula og nyttårsaften det året. Men fikk julaften sammen da. 

Anonymkode: 87bd3...7b1

[etjanonymous]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bortsett fra under et par øvelser fikk vi snakket sammen hver dag. 
Han fikk ikke reise hjem i rekruttperioden (første 3 mnd), så det var absolutt verste tiden for oss begge. Jeg bodde hjemme hos hans mor, så jeg hadde selskap i henne (mager trøst). Jeg dyrket mitt sosiale liv, trente og startet husjakt. Flytteprosessen sto jeg for alene, så der fikk jeg noe å henge fingrene i. 

Savnet var stort, men vi ble vandt det etter hvert. Hjalp mye at vi fikk snakket sammen hver dag og at han prioriterte å reise hjem når han hadde mulighet. Beste følelsen var å kjøre for å hente ham på leir på dimmedagen. 

Vi snakket om det nå i kveld og skjønner ikke hvordan vi klarte oss uten hverandre så lenge. Helt utenkelig. Siden da er det lengste vi har vært fra hverandre vært 2 netter. 

Anonymkode: 87bd3...7b1

heldigvis skal jeg besøke han i mai og jeg vet at han bare skal være i rekrutten i 6-8 uker, så får jeg bare håpe at han kommer på båt så han får turnusordning, eller at han evt. søker stilling nærmere sør

[Majer]

Havner han i vakta så får han perioder på og perioder av. Ellers er det å finne på ting og holde seg opptatt. Da jeg var inne røk de fleste forholdene, men det var pga partneren som ikke var i militæret. Nå har du tid til å dyrke deg selv! Så kan dere heller være ekstra på hverandre når han har fri

[AnonymBruker]

Har jobbet i forsvaret i mange år. Og problemet her er deg.

De som reiser inn til førstegangstjeneste gjør ofte hva de kan for å beholde dama.

Å ha ei å komme hjem til. Ei de savner hver dag.

Men damene er utro og takler veldig dårleg adskillelse. Du bør være mindre bekymret for han.

Han bør være bekymret for at du drar på byen alene, drikker, så kommer Jonas full av empati og skal trøste. Så går det for langt.

Har desverre sett dette utallige ganger. Gutten drar i militæret og savner dama. Ringer så ofte han kan. Så er hun utro og dumper han.

Hvis du klarer å holde beina samlet så kommer dette til å gå helt fint.

Klarer du det?

Anonymkode: 90f60...e1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har jobbet i forsvaret i mange år. Og problemet her er deg.

De som reiser inn til førstegangstjeneste gjør ofte hva de kan for å beholde dama.

Å ha ei å komme hjem til. Ei de savner hver dag.

Men damene er utro og takler veldig dårleg adskillelse. Du bør være mindre bekymret for han.

Han bør være bekymret for at du drar på byen alene, drikker, så kommer Jonas full av empati og skal trøste. Så går det for langt.

Har desverre sett dette utallige ganger. Gutten drar i militæret og savner dama. Ringer så ofte han kan. Så er hun utro og dumper han.

Hvis du klarer å holde beina samlet så kommer dette til å gå helt fint.

Klarer du det?

Anonymkode: 90f60...e1b

Min erfaring er omvendt. De som var inne, både menn og kvinner, var utro med hverandre. De alle er fortsatt sammen med sine sivile kjærester den dag i dag da. Det var hemligheter som forble innad i troppen.

 

Anonymkode: ceee3...e76

[Emilietj]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har jobbet i forsvaret i mange år. Og problemet her er deg.

De som reiser inn til førstegangstjeneste gjør ofte hva de kan for å beholde dama.

Å ha ei å komme hjem til. Ei de savner hver dag.

Men damene er utro og takler veldig dårleg adskillelse. Du bør være mindre bekymret for han.

Han bør være bekymret for at du drar på byen alene, drikker, så kommer Jonas full av empati og skal trøste. Så går det for langt.

Har desverre sett dette utallige ganger. Gutten drar i militæret og savner dama. Ringer så ofte han kan. Så er hun utro og dumper han.

Hvis du klarer å holde beina samlet så kommer dette til å gå helt fint.

Klarer du det?

Anonymkode: 90f60...e1b

Det er ikke en faktor jeg tenker på i forholdet vår engang. Vi har begge sett hva utroskap gjorde med våre foreldres ekteskap så det er en ting vi er veldig klare på at aldri kommer til å skje. Ingen av oss er glad i å gå på byen og kjæresten min hater det. Så jeg er ikke redd for at noen av oss kommer til å sette seg i en posisjon hvor det i det hele tatt blir mulig.

Endret 8. april av Emilietj

[Emilietj]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Min erfaring er omvendt. De som var inne, både menn og kvinner, var utro med hverandre. De alle er fortsatt sammen med sine sivile kjærester den dag i dag da. Det var hemligheter som forble innad i troppen.

 

Anonymkode: ceee3...e76

Som sagt er jeg ikke redd for at utroskap skal skje. Vi vet begge at vi vil være med hverandre og ingen av oss ville gjort noe som hadde risikert det. Jeg er redd for at savnet skal ødelegge meg helt, han har vært vekk i knappe 36 timer og jeg har ikke stoppet å grine siden da. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å ikke miste meg selv helt.

[AnonymBruker]

Men hva gjør du ellers i livet ditt? Studerer du, jobber du? Har du venner, familie, hobbies? Du må finne på noe så du ikke bare sitter hjemme og sturer, da vil tiden gå ekstra sakte.

Og så må du tenke over at situasjonen er veldig forskjellig for dere. Du har ditt vanlige liv minus et stort hull der tiden med han pleide å være. Dette hullet må du fylle med noe annet. Mens han har bare nye opplevelser han skal gjennom, så det hullet er ikke der på samme måte. 

Anonymkode: 5b254...f5c