Besøk etter fødsel

[AnonymBruker]

Hos meg begynte besøket på sykehuset, både nær familie og litt fjernere. Og jeg elsket og satte pris på hvert besøk. Hjemme kom familie, naboer og venner og jeg kan med hånden på hjertet si at det kun var trivelig at de kom

Anonymkode: fa6e4...11a

[AnonymBruker]

Jeg hadde foreldre, svigerforeldre, oldeforeldre, tanter og onkler og noen venner på besøk på sykehuset med alle tre. Resten av slekt og venner kom på besøk de neste ukene. Jeg syns det var veldig koselig og stas og vise frem den lille.

Men jeg var i fin form tross lange fødsler, uten komplikasjoner og sov på barselhotellet med alle.

Hadde derimot ikke orket å ha familie boende hos oss i starten. Det holdt med ett daglig besøk.

Anonymkode: 46180...add

[tussi84]

Første mann ble født under restriksjoner på sykehus grunnet covid i 2020. Bestemor på fars siden dukket opp så fort vi kom hjem (5 dager), og foreldrene og min søster etter en uke. Oldeforeldre, og andre slektninger traff barnet allerede i løpet av uke 2. Nå trengte ingen av de å overnatte da.

Får et nytt barn nå om 2 -4 uker, og regner med at flere av dem dukker opp på sykehuset denne gangen. Jeg syns det bare er hyggelig at de får hilse på det nye familie medlemmet så fort det lar seg gjøre.

 

[AnonymBruker]

Vi hadde besøk fra første stund. 

Det var bare kjekt. Ingen forventet oppvartning eller underholdning, derimot hadde de med seg noe mat, og var til stor hjelp. 

Jeg har hatt tre ekstremt tøffe svangerskap og tre knallharde fødsler (alle gangene har jeg blitt så syk at far overtatt permisjonen første måneden), så det var utrolig godt å ha besøk av foreldre, svigers og søsken. 

Det var jo ikke meg de ville besøke, så jeg bare la meg når jeg ble sliten. Noen ganger med baby, andre uten. 

Det var også utrolig godt for mannen å få noen å snakke med om fødselen. Den var vondt for meg, men den var jo også en ekstrem påkjenning for ham. 

Og da vi fikk barn to og tre, var de til ekstrem hjelp med søskena. 

 

De aller aller fleste foreldre og svigerforeldre har jo vært igjennom en fødsel, de vet hvor krevende det er. De vet utmerket godt hvor hormonell man er, og hvor sliten man er av en nyfødt pjokk etter en hard fødsel. 

 

Jeg var glad i min svigermor før vi fikk barn, men da jeg så hvor høyt hun elsket min fantastiske nyfødte baby, da ble kjærligheten min til henne enda større. 

Anonymkode: 2cba1...172

[AnonymBruker]

Vi ga beskjed til nærmeste familie at vi nok mest sannsynlig ønsket ro og litt tid for oss selv de to første ukene og at vi kunne gi beskjed når vi følte oss klare for besøk. Enkelte familiemedlemmer himlet med øynene og syns nok vi var litt streng, men helt ærlig det beste vi har gjort. Alt var så nytt, amming fungerte overhodet ikke, jeg hadde mista masse blod og vi trengte litt tid på å bare være oss tre i vår egen lille boble. Helt nydelig. Tror vi fikk tok i mot besøk på dag ti.

Anonymkode: 9535a...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinner har fått barn fra tidenes morgen og det er helt naturlig. Og det er bare idag  at vi er så hårsåre at vi skal isolere oss til barnet er 15 år! Helt merkelig og uforståelig. Familien har fått et nytt medlem, klart stolte besteforeldre vil se det som nyfødt! Jeg greier aldri å fatte at noen vil ta fra dem dette. Aldri! 

Et besøk trenger jo ikke vare 3 timer, 15 minutter holder lenge. Og alle er tilfreds og man styrker samholdet i familien. Hvilken bestemor er veldig velvillig til å være barnevakt når hun måtte vente 15 år før hun fikk se " livets dessert" ? Hvertfall hadde jeg blitt meget restriktiv. Velvilje og kjærlighet må fortjenes. 

Anonymkode: fa6e4...11a

😂 15 år?? Snakk om å overdrive.. Så hvis mor, far og barn trenger litt ro etter fødsel, la oss si to uker som i vårt tilfelle, så hadde du meldt deg pass som barnevakt. Wow! Tiden etter fødsel handler heldigvis ikke om besteforeldrene. 

Anonymkode: 9535a...b28

[AnonymBruker]

ValarMorghulis skrev (2 timer siden):

Imponert over (og litt sjalu) på dere som orker/ønsker å ha familie boende hos dere kort tid etter fødsel. Da vi fikk første barnet kom både svigers og min mor på besøk etter en ukes tid, men ingen bodde hjemme hos oss. Både jeg og samboer opplevde det likevel som utrolig stressende, og ingen av oss følte vel at vi var helt i stand til å «underholde» besøket i den grad det gjerne forventes når de kommer langveisfra. Dette til tross for at fødselen var veldig fin, og at alt på papiret egentlig var tipp topp. Likevel var alt så ferskt, vi var usikre på det meste, jeg var veldig var for andres meninger - ville ikke gjøre noe feil, men ønsket også å finne ut av ting på egen hånd uten masse velmenende tips og triks. Knakk heller ikke søvnkoden før etter et par uker, så den første uka med barnet sov jeg til sammen 20 timer. 
 

For vår del var det veldig fint og koselig å få besøk fra familie og venner som bor i nærheten av oss, da vi ikke fikk dårlig samvittighet for å sende de hjem igjen etter 30-60 min. Nå venter vi barn igjen, og denne gangen har vi sagt pent ifra til svigers og mamma at vi ønsker å vente med tilreisende besøk til vi får kommet oss litt ovenpå, og faktisk har kapasitet til å ta imot besøk i mer enn en time om gangen. Dette for at alle skal få mest mulig utav reisen, og faktisk få glede av det  

Jeg hadde min stemor og mine 4 søsken boende hos oss i 14 dager 2 uker etter fødsel. 

 

Hvordan man fungerer sammen har nok mye å si. Jeg har aldri hatt behov for å underholde dem på noen måte. Kan sove på sofaen mens de sitter der også. Ikke kommer min familie med velmenende råd heller. Bortsett fra én kommentar fra min stemor om at jeg bysset for hardt, som jeg bare overså 😅

Anonymkode: f6d2d...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

😂 15 år?? Snakk om å overdrive.. Så hvis mor, far og barn trenger litt ro etter fødsel, la oss si to uker som i vårt tilfelle, så hadde du meldt deg pass som barnevakt. Wow! Tiden etter fødsel handler heldigvis ikke om besteforeldrene. 

Anonymkode: 9535a...b28

Det handler om hele den nærmeste familie. Slik er det for meg og mine. Hva du definerer får du stå for sjøl. 

Anonymkode: fa6e4...11a

[AnonymBruker]

Hadde ikke langvarig besøk, men fikk besøk dagen etter på sykehus, dagen etter vi kom hjem, og så var det vel ca annen hver dag en stund. Helt passe. Litt slitsomt når det kom en hel gjeng en gang, og litt komisk at alle benket seg i sofa og godstolen så den som akkurat har hatt haste ks måtte finne seg en kjøkkenstol.  Utenom den lille detaljen var det greit å få vist frem lille. Lærdom til neste gang er å gi litt klarere beskjed til mannen om hvilke tidspunkt som baby sover, hvor jeg og burde hvile, den sov når baby sover, gikk litt ut av vinduet. 

Anonymkode: f6b48...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg hadde min stemor og mine 4 søsken boende hos oss i 14 dager 2 uker etter fødsel. 

 

Hvordan man fungerer sammen har nok mye å si. Jeg har aldri hatt behov for å underholde dem på noen måte. Kan sove på sofaen mens de sitter der også. Ikke kommer min familie med velmenende råd heller. Bortsett fra én kommentar fra min stemor om at jeg bysset for hardt, som jeg bare overså 😅

Anonymkode: f6d2d...919

Nettopp derfor jeg er litt sjalu også, du er veldig heldig som har noen andre enn samboeren din som du er så komfortabel med 🥰 Svigers hadde nok gått greit her også, men da hadde det blitt baluba med egen mor dersom de fikk komme og ikke henne. Hun er dessverre av typen som tar seg nær av alt, og som man må gå litt på eggeskall rundt dersom ikke alt skal ende med krangel. Dette er ikke noe jeg blir å takle rett etter en fødsel når jeg er så sårbar.. Derfor bedre for oss å vente til vi har litt overskudd  

Anonymkode: d1cb9...2dc

[AnonymBruker]

Jeg var så stolt at jeg ikke kunne vente med å vise henne frem, men har alle våre her i nærheten og de kom bare innom for å titte og var der max 30 min om jeg ikke husker feil. Hyggelig at folk kommer innom, spesielt når de hadde med seg mat 😅 Veldig deilig med hjelp til sånt i starten. 

Anonymkode: f9f00...089

[AnonymBruker]

Hvis nærmeste familie ønsker nær kontakt med den lille, og er veldig engasjerte, så syns jeg det er viktig å la dem få besøke tidlig. Vi som har noen som er engasjerte i barna våre er heldige. Det koster lite å la dem få komme innom på små besøk. Prioriter heller bort venner de første par ukene.

Anonymkode: 0774c...aa1

[AnonymBruker]

Tenker det kommer veldig an på formen og komplikasjoner etter fødsel og forholdet man har til sin familie. Vi avtaler ingen besøk før ungen er født fordi vi ikke vet hvordan ting blir, men man vil jo stolt vise frem det nye familiemedlemmet også! Så lenge besøket ikke forventer oppvartning og eventuelt stiller med hjelpende hender (som min egen familie) så er det bare koselig med besøk tidlig.  Her tok familien med lunsj til besøket og stilte gledelig opp om vi trengte hjelp med noe hjemme samtidig som de var her. Samtidig hadde vi på forhånd avtalt en fra og til tid for besøket, som gjorde at vi slapp å be noen dra før vi ble utslitt. 

Anonymkode: bd793...481

[AnonymBruker]

Her har vi hatt besøk samme dag som jeg har kommet hjem alle gangene. Synes det var koselig. Svigerfamilien bor i nabohusene, og jeg synes det hadde vært rart hvis de ikke hadde fått hilset på på lang tid. Foreldrene mine kom også samme dag. Sliten? Tja, jo, men klarte da å få på en ren joggebukse osv. var jo bare folk som ville se barna, og Keg forstår dem godt! De hadde jo gledet seg like mye som oss. 
Ble besteforeldre rett før jul til et barn på andre siden av landet. Da ønsket sønn og svigerdatter at vi kom på besøk snarest. De klarte ikke vente med å vis frem prinsen. Da vi var der, kom andre slektninger av henne også innom. Hun og sønnen vår er veldig opptatte av å ha familien rundt seg, sånn de begge er vant til fra begge sider. Veldig takknemlig fordi vi har en inkluderende svigerdatter som ønsker å være mye sammen med oss. Vi hadde aldri tvunget oss på dem, her har det vært de som presset på besøk.

All respekt til de som ikke ønsker besøk i starten! Og besøket skal hvertfall ikke være krevende og forvente oppvartning! Men å nekte besteforeldre å se barnebarna pga at man er litt sliten - og det kommer man til å være lenge - synes jeg er trist. Når det er sagt, så kjenner de fleste sine nærmeste best, og vet om de kommer til å være en belastning eller ikke. En ting er å si nei til besøkende pga en krevende fødsel, men folk som får barn og skal stenge seg inne i 1-2 uker fordi «de skal bli kjent med barnet alene», fordi «vi skal knyte bånd sammen oss kjernefamilien», tja, det synes jeg er en egoistisk tenkning. 

Anonymkode: 20066...491

[KaraThrace]

Dette bestemmer DU, ikke svigers eller andre. Hvis det stresser deg at de planlegger tidlig, så vær åpen om det. Si at du ser helst at dette må ses an etter fødsel. Hvis de har mulighet kan de kjøpe fleksibillett, hvis ikke må de vente. Du setter dine grenser, også får du snart vite hvem som forholder seg til dem. Om det er en uke eller ti uker. Din baby, ditt liv. 

Hilsen hun som fikk barsel sabotert av skrullete svigermor som absolutt ville flytte inn rundt fødsel, nektet å ta nei for et nei, som nå ikke får se barnebarnet sitt (ikke jeg som har bestemt!) da dette katalyserte hele situasjonen og dama er helt psykisk ustabil nå. Phew.

[AnonymBruker]

Klart dere skal ta hensyn til egne følelser og behov i en av de mest spesielle og stressende periodene i livet.

Tror mange her har foreldre/familie som bor i nærheten, da er det mye mindre stress at de stikker innom for å hilse på. Når familien bor langt unna er det en helt annen sak. Når familien begynner å planlegge besøk til dere en bestemt dato for å få besøket til å passe for DEM skjønner jeg at det er stressende. Man vet ikke om det blir overtid, om dere fortsatt er på sykehuset ol. Blivende mødre og fedre har tusen ting å tenke på. Du ser fort hvem i familien som bryr seg, og hvem som egentlig bare bryr seg om seg selv. 

Anonymkode: aa151...20b

[Anonymus Notarius]

Hadde besøk både på sykehuset og hjemme med en gang etter fødsel. Kunne ikke falle meg inn å nekte folk å komme, selv om jeg har inntrykk av at det har blitt vanlig nå.

Med mindre familien din er sånn at de alltid forventer masse oppvartning fra dere og bare sitter på ræva når de er på besøk, ville jeg tatt imot besøket med glede. Lar du besteforeldre og barnebarn knytte bånd tidlig, er det større sjanse for at de får et godt forhold i framtida. 

Man høster som man sår. Hvis man bare skal isolere seg med babyen, får man mindre hjelp og støtte fra familien enn dersom man er åpen.

[AnonymBruker]

Jeg har født flere barn og har tatt det på sparket og ikke sagt noe fast tid. Med eldste ble vi lenge på sykehus og kom hjem lillejulaften, da ventet folk naturligvis noen dager før de kom. Da vi fikk de andre har familien kommet både på sykehuset og stukket innom etter vi kom hjem. Svigers bor i Sverige, de kom i romjula første gangen, andre gangen kom de ikke før dåpen. 

Anonymkode: 8423d...1c4