Er en ikke biologisk tante like mye verdt som biologisk?

[Sententia]

Jeg har fremdeles god kontakt med inngiftet (og utskilt) tante, selv om jeg ikke har kontakt med han hun var gift med, som jo da i utgangspunktet er biologisk onkel. 
 

Barna mine har nærest forhold til fars ene søster, deretter inngiftet tante på min side. Andre søsteren til far kaller de ikke tante engang.. 

[AnonymBruker]

♥ skrev (48 minutter siden):

Enn en som er der i hverdagen? 

Nei. 

Men hvorfor skal man måle seg opp mot andre på den måten? Er det ikke nok å være en del av barnets liv og at man har en god relasjon til barnet? Må man ha førsteplassen for at relasjonen skal ha verdi?

Dette er en veldig rar ting å henge seg opp i..

Snakk for deg selv. Den tanten jeg uten tvil har aller best relasjon til, bor 60 mil unna og vi møttes bare noen få ganger i løpet av et år.  Det handler ikke om kvantitet, men kvalitet og ikke minst kjemien 

Anonymkode: c644a...6cf

[♥]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snakk for deg selv. Den tanten jeg uten tvil har aller best relasjon til, bor 60 mil unna og vi møttes bare noen få ganger i løpet av et år.  Det handler ikke om kvantitet, men kvalitet og ikke minst kjemien 

Anonymkode: c644a...6cf

Du sier at du hadde tanter som investerte mer i relasjonen uten at den ble bedre?

Om tanten har vært samme sted som tantebarnet i 10 tiner, men interagert i 10 minutter, så er det jo ikke gitt at forholdet blir tett.

Og det er klart at det er en overforenkling her. Men kvalitetstid er et veldig misforstått begrep, ofte brukt av foreldre og andre som kjenner på at de ikke er så mye sammen med barna. For å få kvalitetstid trengs som oftest kvantitet. Tid til å lære hverandre å kjenne, tid til å opparbeide tillit, tid til å skape en minnebank å støtte seg på.

Jeg har også tanter og onkler langt unna. To av dem har jeg nærmere forhold til enn tanter og onkler som bor nærmere. Vi traff hverandre ca en gang i året, men da var de mye sammen med oss nevøer og nieser, snakka med oss og var genuint opptatt av hva vi hadde på hjertet. Onkel lærte oss å svømme. Tante lot oss være med på matlagingen. Vi var med å plukke jordbær i åkeren. Gjennom den uka i året ble det mye mer tid enn sammen med tanten og onkelen noen mil unna oss, som vi så ofte men som sjelden var sammen med oss. De var i samme rom som oss, det er ikke det samme.