Gå til innhold

Unghund som går til angrep på alt og alle


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Da vi fikk henne reagerte vi på at hun var redd fremmede som kom innom. Hun bjeffet, glefset, gjemte seg bak oss. Vi ba om ro, og siden har det knapt vært folk innom. Nå er det vår, og ungene får besøk av venner, det kryr av mennesker og dyr i gaten. Og bikkja er redd. Hun hopper etter de, glefser, viser aggresjon. 
Hvorfor er hun sånn? Vi har ikke overbeskyttet henne, ei heller utfordret henne for mye. Hun har fått ro, men hun har også fått være med ut. 
Jeg er redd for å la barna ha med venner hjem, for hun hopper og biter etter de. Hun rev hull i en jakke til en av vennene, og vi måtte erstatte den. Gutten ble selvsagt redd, og jeg kan bare håpe det ikke satte varige men i han. 
Vi går på kurs, men hun går i svart, og ingenting går inn. Vi må stå langt unna de andre kursdeltagerne, så langt unna at vi like gjerne kunne droppet det. Vi trener og trener, men det funker ikke.
Er det bare å gi opp? Noen hunder er jo verre enn andre. Har vi fått en sånn?

Anonymkode: e8173...7a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvilken rase er dette? Har dere tatt kontakt med oppdretter og forklart problemet? Hvordan var foreldrene i lynne? Noen hunder går høyt i stress, og desse hundene krever mye støtte fra eier og passer nok ikke i barnefamilier.

Anonymkode: 62000...0e7

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som dere bør ta en tur til dyrlege.  Vi hadde en som var slik. Fikk prøve noen tabletter men hjalp ikke. Og vi er hundevante hatt hund i 45 år.  Prøvde alt som var. Endte med avliving i samråd med dyrlege. Dyrlegen sa rett ut i vårt tilfelle at der var noe kjemisk i hjernen på hunden.

Men hadde og tatt en prat med oppdretter å hørt hva slags tanker de har og

Anonymkode: 3f052...911

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ibderes situasjon ville jeg kontaktet oppdretter, dette høres typisk ut som noe genetisk. Har dere kontaktet hundetrener?

Og så ville jeg vurdert å oppsøke hund helt på grensen for å få en vurdering av hunden. 

Anonymkode: c93f6...1e7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier lederen av kurset dere deltar på?

Snakk med oppdretter, besøk de og se hvordan mor og evt far er. Snakk med de som kjøpte av samme kull. Er det mange med ustabilt lynne så krev å få hevet kjøpet.

Har dere hatt sjekk av hunden hos veterinær? Hvordan oppførte hunden seg da og hva sa veterinær?

Om dere gjør alt av trening riktig, samt har sjekket om hunden har plager som forårsaker problemet og det ikke er tegn til bedring så må jo hunden avlives,en kan ikke ha et slik ustabilt dyr i hus når en har barn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ikke ut som en hund som har det bra. Jeg ville snakket med vet og oppdretter med tanke på alternativene.

Anonymkode: c1b4d...352

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ts her. Vi har snakket med både oppdretter og kursleder. Oppdretter mente at det var normalt for rasen, noe jeg ikke er enig i. Jeg har hatt samme rase før, og hun var så langt i fra sånn som det går an å komme. Vi var på besøk hos dem tre ganger før vi fikk velge valp, og moren var ikke sånn. 
Kursleder sier hun er engstelig. Det er ordet hun bruker. Og så har vi blitt sendt til hjørnet vårt begge gangene vi har vært der. Mulig det er litt å hente på dette kurset, men foreløpig ikke. 
Søsken er ikke sånn, iallfall ikke som jeg vet om. Vi har truffet broren, og han var bare søt og glad. Vår, hun skulle bite eierne hans.

Vi har snart en veterinærforening for noe annet, jeg får ta det opp med henne da.

Anonymkode: e8173...7a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke rase er hun? 

Anonymkode: c1b4d...352

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her. Vi har snakket med både oppdretter og kursleder. Oppdretter mente at det var normalt for rasen, noe jeg ikke er enig i. Jeg har hatt samme rase før, og hun var så langt i fra sånn som det går an å komme. Vi var på besøk hos dem tre ganger før vi fikk velge valp, og moren var ikke sånn. 
Kursleder sier hun er engstelig. Det er ordet hun bruker. Og så har vi blitt sendt til hjørnet vårt begge gangene vi har vært der. Mulig det er litt å hente på dette kurset, men foreløpig ikke. 
Søsken er ikke sånn, iallfall ikke som jeg vet om. Vi har truffet broren, og han var bare søt og glad. Vår, hun skulle bite eierne hans.

Vi har snart en veterinærforening for noe annet, jeg får ta det opp med henne da.

Anonymkode: e8173...7a5

SÅ  dere har trent på slike situasjoner helt siden dere oppdaget problemet da hunden var valp? Men det er en unghund og dere har bare vært på kurs 2 ganger? 

 

Anonymkode: 99955...d5f

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å trene med så god avstand at hunden opplever mestring og ikke kun går i svart på grunn av redsel, er eneste måte å trene en redd hund på. For mange situasjoner som oppleves som skremmende, setter hunden tilbake. 

Når det er sagt, høres det ikke ut som en hund som vil trives i en travel barnefamilie. Jeg ville hørt om oppdretter var villig til å ta den tilbake og finne en roligere familie til hunden.

Anonymkode: fcb2e...042

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

SÅ  dere har trent på slike situasjoner helt siden dere oppdaget problemet da hunden var valp? Men det er en unghund og dere har bare vært på kurs 2 ganger? 

 

Anonymkode: 99955...d5f

Stemmer. Det har vært flere greier inne i bildet her. Sykdom hos kursleder, påske etc. Vi skulle på valpekurs da hun var liten, men ble anbefalt å ikke gjøre det da hun var så engstelig. Dermed ventet vi til nå med å gå et annet kurs i stedet. 
 

Jeg vil helst ikke si hvilken rase det er av fare for å bli gjenkjent. 

TS

Anonymkode: e8173...7a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder med gode gener vil tilpasse seg miljø og riste av seg dårlige erfaringer. Det er nesten umulig for de å utvikle alvorlige atferdsproblemer. Hunder som er engstelige og/eller har anlegg for ting som høyt stress/opphisselse, bånd-frustrasjon, samkjønnsaggresjon etc (rase her kan spille stort inn), kan bevege seg i feil retning i et miljø som ikke er ideelt for akkurat de, eller utløses av uheldige hendelser. I noen tilfeller er det så og si umulig å hindre at problemer oppstår, og umulig å fikse. Jeg kjenner selv en svært dreven hundetrener som valgte å avlive hunden sin når han så at hunden, etterhvert som den ble unghund og gikk mot voksen, viste mer og mer engstelse i kombinasjon med skarphet til tross for flott, grundig trening. Denne komboen er veldig uheldig, for det er her man vil se en lav toleranse for å bite i "rett" situasjon.

Jeg har selv to hunder hvor én tar ting på strak arm og rister av seg dårlige hendelser, og dette til tross for elendig miljø- og sosialiseringstrening som valp (fikk den rett før landet stengte ned pga korona). Den andre hunden fikk god miljø- og sosialiseringstrening, og hadde en god rollemodell i den eldre hunden, men én dårlig erfaring med en annen hund, i kombinasjon med høy opphisselse og båndfrustrasjon, gjorde den reaktiv mot andre hunder på tur. Vi har jobbet knallhardt med det, og det kan gå månedsvis mellom hver reaksjon, men den vil aldri bli 100% stødig på dette. Heldigvis er ikke hunden skarp, så vi slipper å bekymre oss for at hunden skal gjøre noe dumt når det kommer løse hunder bort til oss.

Poenget mitt, Ts, er at dere sannsynligvis ikke har gjort noe galt. Det er sikkert ting dere kunne gjort annerledes i hundens oppvekst, og kanskje den hadde vært mindre redd og reaktiv om den vokste opp i et hjem med én person, men disse adferdsproblemene ville nok ha kommet frem i større og mindre grad uansett. Dere har dessverre ikke fått dere en familiehund, og den kommer nok aldri til å kunne bli en trygg familiehund uansett hvor mye dere trener på det.

Om jeg var dere, ville jeg gitt hunden tilbake til oppdretter eller vurdert avlivning. At den har så mange triggere og glefser så ofte, er ikke greit. Dere vil måtte slite i 10-15 år fremover, og det høres ikke ut som om hunden har det godt. Kanskje vil den gjøre det bedre i et roligere hjem i et roligere miljø med noen som kan rasen og vet hvordan de skal trene opp hunden, men de fleste som er erfarne, vil ikke ha hunder med disse problemene fordi de vet hvor slitsom hverdagen kan bli. 

Se om du finner en atferdskonsulent som kan komme hjem til dere og vurdere hunden

Anonymkode: 42d3e...b59

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Stemmer. Det har vært flere greier inne i bildet her. Sykdom hos kursleder, påske etc. Vi skulle på valpekurs da hun var liten, men ble anbefalt å ikke gjøre det da hun var så engstelig. Dermed ventet vi til nå med å gå et annet kurs i stedet. 
 

Jeg vil helst ikke si hvilken rase det er av fare for å bli gjenkjent. 

TS

Anonymkode: e8173...7a5

Hvor gammel er hunden nå da? Jeg bare lurer på hvor lenge problemet har fått lov til å feste seg.... Det var utrolig merkelig råd å få, det å IKKE gå på valpekurs. 

Anonymkode: 99955...d5f

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvor gammel er hunden nå da? Jeg bare lurer på hvor lenge problemet har fått lov til å feste seg.... Det var utrolig merkelig råd å få, det å IKKE gå på valpekurs. 

Anonymkode: 99955...d5f

Hunden er 7 måneder. 
Ja, stusset på det selv. Fikk rådet fra en som driver med valpekurs selv. (Ikke han vi er hos nå….)

TS

Anonymkode: e8173...7a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hunder med gode gener vil tilpasse seg miljø og riste av seg dårlige erfaringer. Det er nesten umulig for de å utvikle alvorlige atferdsproblemer. Hunder som er engstelige og/eller har anlegg for ting som høyt stress/opphisselse, bånd-frustrasjon, samkjønnsaggresjon etc (rase her kan spille stort inn), kan bevege seg i feil retning i et miljø som ikke er ideelt for akkurat de, eller utløses av uheldige hendelser. I noen tilfeller er det så og si umulig å hindre at problemer oppstår, og umulig å fikse. Jeg kjenner selv en svært dreven hundetrener som valgte å avlive hunden sin når han så at hunden, etterhvert som den ble unghund og gikk mot voksen, viste mer og mer engstelse i kombinasjon med skarphet til tross for flott, grundig trening. Denne komboen er veldig uheldig, for det er her man vil se en lav toleranse for å bite i "rett" situasjon.

Jeg har selv to hunder hvor én tar ting på strak arm og rister av seg dårlige hendelser, og dette til tross for elendig miljø- og sosialiseringstrening som valp (fikk den rett før landet stengte ned pga korona). Den andre hunden fikk god miljø- og sosialiseringstrening, og hadde en god rollemodell i den eldre hunden, men én dårlig erfaring med en annen hund, i kombinasjon med høy opphisselse og båndfrustrasjon, gjorde den reaktiv mot andre hunder på tur. Vi har jobbet knallhardt med det, og det kan gå månedsvis mellom hver reaksjon, men den vil aldri bli 100% stødig på dette. Heldigvis er ikke hunden skarp, så vi slipper å bekymre oss for at hunden skal gjøre noe dumt når det kommer løse hunder bort til oss.

Poenget mitt, Ts, er at dere sannsynligvis ikke har gjort noe galt. Det er sikkert ting dere kunne gjort annerledes i hundens oppvekst, og kanskje den hadde vært mindre redd og reaktiv om den vokste opp i et hjem med én person, men disse adferdsproblemene ville nok ha kommet frem i større og mindre grad uansett. Dere har dessverre ikke fått dere en familiehund, og den kommer nok aldri til å kunne bli en trygg familiehund uansett hvor mye dere trener på det.

Om jeg var dere, ville jeg gitt hunden tilbake til oppdretter eller vurdert avlivning. At den har så mange triggere og glefser så ofte, er ikke greit. Dere vil måtte slite i 10-15 år fremover, og det høres ikke ut som om hunden har det godt. Kanskje vil den gjøre det bedre i et roligere hjem i et roligere miljø med noen som kan rasen og vet hvordan de skal trene opp hunden, men de fleste som er erfarne, vil ikke ha hunder med disse problemene fordi de vet hvor slitsom hverdagen kan bli. 

Se om du finner en atferdskonsulent som kan komme hjem til dere og vurdere hunden

Anonymkode: 42d3e...b59

Takk

TS

Anonymkode: e8173...7a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hunden er 7 måneder. 
Ja, stusset på det selv. Fikk rådet fra en som driver med valpekurs selv. (Ikke han vi er hos nå….)

TS

Anonymkode: e8173...7a5

ja, da koker det jo ned til om dere er villig til å ta all den ekstra jobbingen det blir å trene hunden eller om det er best å returnere til oppdretter som da kan finne et egnet hjem?  For det som er helt sikkert er at en slik hund ikke vil fungere i en barnefamilie slik det er nå. 

Det er jo umulig å si om trening vil fungere, det kommer an på anleggene til hunden og treningsform. Om valpen lærte tidlig at en viss oppførsel gjorde at alt den er litt usikker på og redd for gikk vekk, så er det jo klart den har etablert den taktikken fordi den har funket. Det betyr jo at nå må dere både trene vekk etablert reaksjoner og trene inn nye, i stede for å kun trene inn ønsket reaksjon (som man hadde kunnet gjøre om man hadde tatt tak med en gang.....). Nå valgte dere "skure og gå" taktikken og det straffer seg nå ved at det ble mye mer jobb...

Og ja, jeg snakker av erfaring. Min hun var litt hodesky da vi fikk henne, så fikk hun øyebetennelse uka etter og måtte til dyrlegen. Dyrelegebesøket ble katastrofe og øyedråpene i uka som fulgte hjalp ikke på saken heller.. Resultat var Velp som var kjemperedd for hode/ansiktet sitt og da hadde jeg i grunnen to valg: Se det an og håpe det bedrer seg eller ta tak asap og jobbe med saken. Valgte sistnevnte og klarte faktisk å unngå at problemet festet seg, selv dyrlegen slipper å bli bitt..

Anonymkode: 99955...d5f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hunden er 7 måneder. 
Ja, stusset på det selv. Fikk rådet fra en som driver med valpekurs selv. (Ikke han vi er hos nå….)

TS

Anonymkode: e8173...7a5

Det var ett ekstremt dårlig råd. Så dere har i 5 mnd ikke fått hjelp fra fagfolk til å hjelpe hunden. Dere har kastet vekk tiden da hunden er lettest å forme. Bestill dere privattimer hos en hundetrener. Få vurdert om denne atferden nå er så inngrodd at det ikke er håp eller om hunden enten burde omplasseres til folk med erfaring med den atferden eller i verstefall avlives. 
Har dere tid til å håndtere denne atferden? Tenker spesielt på det at dere også har barn, og en nervøs og utagerende hund rundt dem er et sjansespill hvis dere ikke greier å være på 100% av tiden. 

Anonymkode: ef49e...6b2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en omplasseringshund som aldri kunne bodd hos en barnefamilie. Jeg regner meg som ganske erfaren, og har jobbet mye med denne hunden. Hun fungerer ganske greit i hverdagen nå. Men hun er typen som nærmest har nervene utapå kroppen. Hun er nervøs for mye, og blir skarp om hun føler hun må forsvare seg selv. Hun har et fint liv med mye tilrettelegging fra min side (jeg bor alene, så det er relativt enkelt), men hadde hun blitt forsøkt oppdratt i en vanlig kjernefamilie tror jeg hun fort kunne blitt en del av statistikken over hund som biter barn... 

Var jeg dere ville jeg ikke slitt meg ut på denne hunden, TS. Det er mye sannsynlig at hun faktisk vil få et bedre liv et annet sted, ikke fordi dere er noe dårlige hundeeiere, men fordi noen hunder ikke passer inn i en familiesetting. 

Anonymkode: 0bdf9...f74

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ts her. Vi har snakket med både oppdretter og kursleder. Oppdretter mente at det var normalt for rasen, noe jeg ikke er enig i. Jeg har hatt samme rase før, og hun var så langt i fra sånn som det går an å komme. Vi var på besøk hos dem tre ganger før vi fikk velge valp, og moren var ikke sånn. 

Anonymkode: e8173...7a5

Sikkert misforstått forskjellen mellom reservert og engstelig, er det jeg vil tro. Typisk at sånne mentaliteter ikke tas på alvor da noen oppdrettere ikke ser forskjell. Så det er fullt mulig at det er genetisk den type stress hunden deres har i kroppen, og at hormonene som nå slår inn gjør det verre/mer merkbart. 

Og det hjelper ikke at dere er en travel barnefamilie heller. Det hadde vært bedre for en slik hund å bo med 1-2 voksne personer, i mer rolig og landlig miljø. Mindre stress generelt er best for en slik hund i tillegg til rotrening og sakte eksponering. Det er ikke akkurat det enkleste når man ikke har den type tid eller muligheter hver eneste dag.

Om du ender opp med å omplassere så må du være helt åpen om disse tingene for at ny eier skal kunne være best mulig forberedt. Avliving er også et valg dere må vurdere, er jo kjipt når det er en så ung hund, og i den verste alderen i tillegg.

Lykke til, ts :(❤️💔 

Anonymkode: ef335...bc9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...