Bør jeg tilgi???

[Gjest Anonymous]

Kjærsten min har vært utro mot meg 2 ganger, noe jeg oppdaget selv.

Mange tårer fra han har ført til at jeg tilga.

For 3 mnd siden fant jeg ut at han holdt på med hun ene mange ganger, vet ikke hvor mange ganger men vet om 5.

Gjorde det slutt men han lar meg ikke være i fred. Lover og lover at det aldri skal skje igjen, etc.

Problemet er at jeg er så utrolig glad i han, selvom all tillitten er borte.

Det er tøft å motstå han og jeg sliter veldig.

Tror dere at det er et mønster og at han bare er sånn? Tror dere han kan forandre seg?

Vil legge til at han er 28 og jeg er 25. Venner rundt meg sier at han bør være voksen nå!

Vet at han har dårlig selvtillitt men det har jeg også.

Takker for alle svar og ikke kall meg dum. Vet jeg bør glemme han men det er utrolig vanskelig. Noen som har opplevd det at typen virkelig forandrer seg?

[Kosejente]

Jeg tror faktisk det er mulig å tilgi og leve videre (i forholdet) selv om det har vært utroskap med i bildet...forutsatt at det ikke gjentar seg ..og viktigst av alt at det ikke var følelser med i bildet.

Det virker jo som at det i dette tilfellet har gjentatt seg...da er det mye vanskeligere...!!!

Tror faktisk at det finnes noen (menn og kvinner) som uansatt ikke klarer å være trofaste......tror også at noen kan være tro i et forhold men utro i et annet...det er mye som spiller inn....

Tror forøvrig ikke på..."engang utro alltid utro".....

Jeg vet ikke hva du skal gjøre....det må du avgjøre selv.....men jeg hadde personlig ikke funnet meg i gjentagende utroskap....

Lykke til...!!!

[LilleBille]

For det første - hvis det er noen av dere som er dumme er det ikke deg. Føler med deg, for det å oppleve at den du er glad i svikter er grusomt.

Det å ta et valg om du ønsker å fortsette med en som svikter tilliten din er vanskelig - og gjør mye mer med deg enn du er klar over i første omgang. Har vært gjennom - om ikke det samme - så utroskap og svik... Jeg trodde jeg kunne tilgi - og leve videre med det... men det finnes grenser for hva du skal finne deg i for din egen skyld. Du må ikke miste deg selv i denne situasjonen - og det er det lett å gjøre.

Du sier du er så utrolig glad i ham - men at tilliten nå er borte.. Dette må få konsekvenser for forholdet dere i mellom -- orker du det? - orker du å lure på "lyver han nå" - "er han der han sa" .. og være mistrolisk nesten hver gang han har vært et sted uten deg. Det sliter utrolig - og det gjør noe med deg og din tro på deg selv. Jeg så ikke dette før etter at mitt forhold var over .. det var grusomt vondt, men faktisk var det også veldig godt å slippe den evige "angsten" for å bli lurt/løyet for nok en gang.

Det er alltid vanskelig for andre å gi råd - du må selv kjenne på følelsene dine - er de verd det du "ofrer" og utsetter deg for? Er du villig til å gå på akkord med deg selv? Vil du kunne stole på ham senere? - og betyr forholdet deres egentlig nok for ham?

.. Jeg vet med meg selv at hvis jeg - en gang til - skulle oppleve at min partner - ville jeg aldri akseptert det. (En gang kan kanskje om ikke tilgis - men hvertfall kunne leves med ..)

[Furstina]

Jag tror dessvärre inte att han kommer ändra sig, om han tidigare hade "behov" av att träffa andra kvinnor varför skulle de behoven försvinna bara för att han lovar? Jag skulle inte lita på hans löften och jag tror att ett liv tillsammans blir svårt och fullt av misstro och misstankar.

Om han upprepade gånger är dig otrogen bör du bita ihop och lämna honom! Du är värd bättre än en man som riskerar både sitt och ditt liv genom att ha sex med andra kvinnor. Hur blir det när ni drabbas av könsjukdomar, eller han gör sin andra kvinna gravid? Backa ur NU!

En engångsförseelse ska man kunna förlåta, men flertalet tillfällen, nej.

Var stark, du klarar dig utan förnedringen med en otrogen karl!

[Gjest lilletroll]

Personlig har jeg alltid sagt at utroskap tilgir jeg ALDRI.....men det er veldig lett for oss som aldri har opplevet det og sitte å si det, for vi elsker jo den andre personen, og da er det jo ikke lett å kaste vekk noe som kanskje har vart i flere år. Et engangstilfelle kunne kanskje med tid og bearbeidelse kanskje overleves, men når det skjer mere enn en gang vil jeg si at det har blitt til et mønster, og da virker det, desverre, som om dette kanskje er en mann du må gi slipp på selv om jeg skjønner at der er både veldig vondt og veldig vanskelig. I lengden kommer han muligens til å påføre deg enda mer smerte om du blir, MEN når det er sagt....ingen av oss kjenner denne mannen, og vet ikke om han kanskje er i stand til å forandre seg. kanskje skjer det aldri igjen, og hvis du VET det inne i deg, og VET at du klarer og tilgi 100% (for det er nødvendig for et videre forhold...) da kanskje dere har en fremtid sammen.....men altså personlig...jeg kunne nok aldri tilgi et sånt svik som utroskap er!!

[Gjest Kinga]

Jeg tror du må kjenne etter om du orker å leve med usikkerhet på om han kommer til å gjøre dette igjen, hvis han får komme tilbake.

Tror du virkelig på han når han lover at det aldri skal gjenta seg? Eller har du bare veldig lyst til å tro? Eller tør du ikke tro på han? Kommer du noensinne til å bli overbevist?

Det er ikke godt å gå rundt og lure.

Vibeke