Ekteskap uten intimitet

[M-R]

Etter 25 års ekteskap 4 barn har ekteskapet blitt en rutine. (Jeg er av den oppfatning at det er min kone som er i tutineboksen - ikke jeg) og mangel i tillegg har ekteskapet blitt et ekteskap uten sex. Vi har ikke hatt sex. Eller i timotei. Eller nærhet slik jeg definerer nærhet på 5 år.
Det er faktisk uutholdelig. Jeg har formidlet mine tanker. Mine utfordringer. Mine frustrasjoner….Det er dog kjærlighet. Jeg elsker min kone. Men på en annen måte nå. Mer som en søster….. Dette medfører at vi ikke har et samliv. Vi har et parallelt liv. Og denne mangelen på intimitet. På nærhet. På sex….. den er svært frustrerende. Jeg vil påstå at den er i overkant frustrerende da det ikke kommer til å bli noen endring. Men. På den andr side. Det kan ikke bli værre. Så. Det er jo en god ting… Men. Utfordringen er dette savnet etter disse primærbehovene vektet opp lot dette ekteskapet med kjærlighet…Mangel på sex kan kjøpes. Men ikke intimitet. Og ikke nærheten. Så.  Hva gjør man da? Det høres sikkert undermåls ut når jeg hevder at skilsmisse ikke er et tema. Det er ikke sånn at jeg vil skilles - men….. Hva gjør en mann i midten av 50 årene i en sånn situasjon? Biter tennene sammen? Eller får en likesinnet elskerinne hvor vi begge kan nyte hverandre og det samme savnet?

[isw]

Jeg skjønner at det er vondt å bli seksuelt avvist.

Men har du prøvd å tenke at det nok ikke er deg, men at hun kanskje selv har det tungt med alle rutinene, hverdagen og slitet? Kanskje hun har mer enn nok med å få hverdagen til å gå opp når det gjelder tid og energi?

Sex er ofte noe som ikke prioriteres i slike situasjoner. Jeg tror ikke det hjelper å "guilt-trippe" henne og si at du fortjener og trenger sex. Jeg ville heller prøvd å bidra så mye jeg kunne, nyte hennes selskap og det dere har skapt sammen og ta sexen når den kommer. Ha som mål å ha et godt samliv, ikke se på henne som et seksuelt objekt eller noen du skal "vinne".

Elskerinne mener jeg er feil tankespor. Da er høyrehånda mer hensiktsmessig.

Endret 5. april av isw

[M-R]

Jo. Nå skal det sies at vi begge er i jobb. Jeg bidrar med å lage mat hver dag. Bidrar med å vaske huset. Vaske klær. Jeg påstår å være 50 % delaktig i både hus, hjem og barn. Mulig mer….. men. I alle fall 50%. Så. Det ligger ikke der…..

[AnonymBruker]

isw skrev (16 minutter siden):

Jeg skjønner at det er vondt å bli seksuelt avvist.

Men har du prøvd å tenke at det nok ikke er deg, men at hun kanskje selv har det tungt med alle rutinene, hverdagen og slitet? Kanskje hun har mer enn nok med å få hverdagen til å gå opp når det gjelder tid og energi?

Sex er ofte noe som ikke prioriteres i slike situasjoner. Jeg tror ikke det hjelper å "guilt-trippe" henne og si at du fortjener og trenger sex. Jeg ville heller prøvd å bidra så mye jeg kunne, nyte hennes selskap og det dere har skapt sammen og ta sexen når den kommer. Ha som mål å ha et godt samliv, ikke se på henne som et seksuelt objekt eller noen du skal "vinne".

Elskerinne mener jeg er feil tankespor. Da er høyrehånda mer hensiktsmessig.

Uten sex og intimitet i 5 år, da hjelper det ikke å ta sexen når den kommer. Foreslå terapi for å sette i gang prosesser. Om det ikke hjelper, ville jeg vurdert å gå.

Anonymkode: d3e4c...835

[AnonymBruker]

Det første jeg tenker at dere søker samlivskurs. Der får man snakke om sine behov, frustrasjoner, tanker og veileder til å forstå hverandre og komme nærmere. Man må ikke tro at man kjenner sin partner selv om man har bodd sammen lenge. Mann og kvinne er to ulike planeter… i en perioder i livet der ungene sluker opp tid, krefter og oppmerksomhet , også er det jobb og egne interesser. På et tidspunkt vokser man fra hverandre. Men det betyr ikke at man mister kjærlighet. Og det er kjernen i et samliv, kjærlighet er håp til å blomstre. Slike samlivskurs er næring til samlivet vokser. 
 

https://www.bufdir.no/familie/kurs/ 

Anonymkode: 380e8...4ed

[AnonymBruker]

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon, og kan dessverre ikke trøste deg. Det ble ikke bedre før jeg skilte meg, og så at grasset faktisk var grønnere på andre siden. Har ikke angret et sekund på at jeg gikk.

Men kan du få en elskerinne i stedet og beholde ekteskapet er jo det strålende. Men da må det være åpenhet, og kona må være komfortabel med det.

M50

Anonymkode: 2a941...019

[AnonymBruker]

M-R skrev (5 timer siden):

Etter 25 års ekteskap 4 barn har ekteskapet blitt en rutine. (Jeg er av den oppfatning at det er min kone som er i tutineboksen - ikke jeg) og mangel i tillegg har ekteskapet blitt et ekteskap uten sex. Vi har ikke hatt sex. Eller i timotei. Eller nærhet slik jeg definerer nærhet på 5 år.
Det er faktisk uutholdelig. Jeg har formidlet mine tanker. Mine utfordringer. Mine frustrasjoner….Det er dog kjærlighet. Jeg elsker min kone. Men på en annen måte nå. Mer som en søster….. Dette medfører at vi ikke har et samliv. Vi har et parallelt liv. Og denne mangelen på intimitet. På nærhet. På sex….. den er svært frustrerende. Jeg vil påstå at den er i overkant frustrerende da det ikke kommer til å bli noen endring. Men. På den andr side. Det kan ikke bli værre. Så. Det er jo en god ting… Men. Utfordringen er dette savnet etter disse primærbehovene vektet opp lot dette ekteskapet med kjærlighet…Mangel på sex kan kjøpes. Men ikke intimitet. Og ikke nærheten. Så.  Hva gjør man da? Det høres sikkert undermåls ut når jeg hevder at skilsmisse ikke er et tema. Det er ikke sånn at jeg vil skilles - men….. Hva gjør en mann i midten av 50 årene i en sånn situasjon? Biter tennene sammen? Eller får en likesinnet elskerinne hvor vi begge kan nyte hverandre og det samme savnet?

Får man fire (!) barn, må man være forberedt på at det ikke blir overskudd til å kjøre et egoløp på romantisk kjærlighet.

Anonymkode: 3b16b...02c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, var veldig vondt å bli avvist gang på gang hos min mann. Mye likt som du beskriver.

Til slutt var jeg utro. Jeg valgte å si i fra med en gang hjemme. Ønsket skilsmisse. Aldri angret på det. Nå har jeg det så mye bedre. 

Anonymkode: ac9b5...60c

[AnonymBruker]

5 hours ago, M-R said:

Hva gjør en mann i midten av 50 årene i en sånn situasjon? Biter tennene sammen?

Ja. Vær en mann.

Anonymkode: a943b...40a

[Veivalg]

Jeg tenker det er mest hensiktsmessig å begynne med parterapi slik at man kan grave litt mer systematisk i hvorfor hun ikke ønsker sex/intimitet med deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Får man fire (!) barn, må man være forberedt på at det ikke blir overskudd til å kjøre et egoløp på romantisk kjærlighet.

Anonymkode: 3b16b...02c

Får man fire barn så kan man fremdeles ønske at den andre forelderen har overskudd til nærhet i løpet av en 5 års periode.

Hvis den andre forelderen er «for utslitt» til det så har den andre forelderen egentlig ikke noe ønske om nærhet.

Anonymkode: 920f1...a7b

[AnonymBruker]

isw skrev (12 timer siden):

Jeg tror ikke det hjelper å "guilt-trippe" henne og si at du fortjener og trenger sex.

Det er sant.

Sitat

Jeg ville heller prøvd å bidra så mye jeg kunne, nyte hennes selskap og det dere har skapt sammen og ta sexen når den kommer.

Nei. Etter 5 år så vil hun ikke. TS kan bøye seg baklengs og utslette seg selv men dama kommer ikke til å endre seg.

Finn en ny dame som funker. Kanskje gamle-dama også plutselig funker når hun finner seg en ny mann. Win-win.

(siden TS er i midten av 50-årene så antar jeg at barna er store. Hvis det er småbarn så blir ting litt annerledes)

Anonymkode: 920f1...a7b

[Soft mann]

Eg går gjennom skilsmisse nå etter 14 år uten sex og intimitet. Håper at gresset er grønnere på andre sida.

[Loff77]

Hvis du er i 50årene er vel barna nesten voksne? Ingen grunn til å holde sammen kun for å holde sammen lenger da vel

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke giddet. Man lever bare en gang.

Anonymkode: 3635a...527

[AnonymBruker]

Det er fryktelig vondt å bo sammen med noen man vil ha ett romantisk forhold til som ikke vil ha ett romantisk forhold til deg. Selv om mange menn knytter det direkte mot sex så er det mye som mangler når du sier intimiteten og nærheten er borte. 

Jeg synes også at det er veldig fint at du heller vil fikse dette enn skilles. 

Det sagt så må du være forberedt på en veldig jobb. For konen din er tilsynelatende veldig fornøyd med tingenes tilstand? 

Du må først og fremst slutte å skylde på din kone, hun har nok ikke mistet kjæreste følelsene med vilje. Parterapi er nok også en god start. 

Jeg har stor tro på at du begynner med å legge fokus på de små romantiske tingene. Gå all inn for å finne forelskelsen på ny. Helt uten at du legger sex på bordet riktig enda. Du må få henne forelsket førs. 
 

Anonymkode: 2d92d...ab4

[AnonymBruker]

Det må være veldig vondt. Samtidig veldig viktig at du ikke blir bitter, men at dere tar tak i dette. Det finnes gode samlivskurs, og dere må ha et felles mål om å bedre situasjonen. Dere må snakke sammen. Det vil ikke bli bedre av seg selv med intimitet på 5 år. Det er som du sier ikke bare å gå når man elsker hverandre.

Se etter kurs/terapeuter som har styrket seksualitet og intimitet som fokusområde. Masse lykke til!

Anonymkode: 9efed...430

[petterm]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere må snakke sammen. Det vil ikke bli bedre av seg selv med intimitet på 5 år. Det er som du sier ikke bare å gå når man elsker hverandre.

Se etter kurs/terapeuter som har styrket seksualitet og intimitet som fokusområde. Masse lykke til!

Det forutsetter at hun ønsker å snakke om det, og at hun er enige i at de har et "problem" og at hun ønsket gjøre noe med det. 

[AnonymBruker]

petterm skrev (1 minutt siden):

Det forutsetter at hun ønsker å snakke om det, og at hun er enige i at de har et "problem" og at hun ønsket gjøre noe med det. 

Hvis man snakker ordentlig om det og forteller at man ikke kan leve sånn, så må man forvente at hun tar tak i det og blir med å ta grep om hun elsker ham. 

Anonymkode: 9efed...430

[AnonymBruker]

Tenkt på at din kone sannsynligvis gjennomgår overgangsalderen nå?

Ofte blir ting enklere for kvinner når de kommer ut på andre siden og hormonnivå og sånt er stabilt igjen.

Mange kvinner opplever sin andre ungdom når de er kommet i menopausen, og blir så kåte som de aldri har vært før.

Null bekymring for graviditet + null østrogen gjør noe med en.

Kvinner som har slutter å menstruere er mer påvirket av testosteron - litt mer like menn.

 

Anonymkode: b625b...165