Kan man sørge sterkere over et kjæledyr enn et menneske?

[AnonymBruker]

Kjæresten min sa at han syntes det var verre når katten hans gjennom 16 år måtte avlives enn når moren døde brått, selv om han hadde et greit forhold til moren.

Det høres litt merkelig ut, men jeg har ikke opplevd det han har opplevd, så vanskelig å forstå synes jeg.

Har andre hatt det sånn?

Anonymkode: 4d371...3a1

[AnonymBruker]

Åja! 
Nå har jeg ikke mistet foreldrene mine, men jeg ble mer lei meg når hesten min døde enn noen av besteforeldrene mine, feks. 

Anonymkode: 3113f...4a3

[AnonymBruker]

Ja det kan man garantert.

Anonymkode: a90bd...460

[AnonymBruker]

Har ihvertfall gjentatte ganger opplevd like sterk sorg ved tap av nært og kjært kjæledyr gjennom flere år som tap av venner/familie. Foreldre er dog noe helt spesielt for de aller fleste. Jeg kan fortsatt feller tårer over min mamma som jeg mistet for 10 år siden da jeg var 25 år gammel.  Så lenge har jeg aldri sørget over et kjæledyr. Med min kjære trofaste hun jeg var oppvokst med varte sorgen med gråt i ca ett år.

Anonymkode: a9921...a39

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 2d13d...d28

[Helene1982]

Jeg tror at det ikke nødvendigvis er fornuftig eller mulig å gradere sorg. Men jeg tror at sorgen vi føler om vi mister noen som oftest reflekterer posisjonen de hadde i livet vårt - og noen ganger mangel på en god avslutning eller idéen om hva vi har gått glipp av. Jeg tror ikke det er nyttig å tenke på hva som hadde vært tristere i en sorgprosess. 

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 0.22):

Kjæresten min sa at han syntes det var verre når katten hans gjennom 16 år måtte avlives enn når moren døde brått, selv om han hadde et greit forhold til moren.

Det høres litt merkelig ut, men jeg har ikke opplevd det han har opplevd, så vanskelig å forstå synes jeg.

Har andre hatt det sånn?

Anonymkode: 4d371...3a1

Alt er mulig 💕🪷.

Finnes ingen fasit på det, og det er det som er så fint tenker jeg da. Viktigste er vel at man lytter til hverandre. Det synes jeg er viktig.

Er ikke alltid jeg klarer det selv...

Prøver bare å gjøre så godt jeg kan 💕🪷

For jeg synes det er ekstremt viktig å gi andre plass, lytte og vise andre mennesker eller dyr rundt meg at de betyr noe for meg 💕🪷

[AnonymBruker]

Ja, dyrene har jo aldri sagt noe til deg som du ikke likte. Ikke sagt noe til andre om deg heller, for så vidt.

Anonymkode: 28d7b...8ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 0.22):

Kjæresten min sa at han syntes det var verre når katten hans gjennom 16 år måtte avlives enn når moren døde brått, selv om han hadde et greit forhold til moren.

Det høres litt merkelig ut, men jeg har ikke opplevd det han har opplevd, så vanskelig å forstå synes jeg.

Har andre hatt det sånn?

Anonymkode: 4d371...3a1

Jeg ville tenkt han er litt følelsesmessig utilgjengelig eller vanskelig å komme helt innpå. Jeg har mistet dyr som jeg har hatt i årevis og det har vært fælt, men Ingenting var som å miste en forelder. Det er en helt egen sorg. Og han hadde jo et forhold til moren sin. 

Anonymkode: 4fb36...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ville tenkt han er litt følelsesmessig utilgjengelig eller vanskelig å komme helt innpå. Jeg har mistet dyr som jeg har hatt i årevis og det har vært fælt, men Ingenting var som å miste en forelder. Det er en helt egen sorg. Og han hadde jo et forhold til moren sin. 

Anonymkode: 4fb36...8b0

Han forklarte det med at han levde med katten sin daglig i 16 år, men så moren 2 ganger i måneden/tekstmeldinger.

Ts

Anonymkode: 4d371...3a1

[Diskulis]

Jeg ville ikke sagt mer eller mindre lei meg, men det blir en annen form for sorg. Tror også det har litt å si hvordan dødsfallet er. F.eks ble jeg nesten ikke lei meg når bestemødrene mine døde. Gråt litt og var vemodig og tankefull. Men de hadde vært syke en stund og døden var egentlig en befrielse. Når hesten og hunden døde var jeg knekt i flere dager. Er noe med at man er sammen med de hver eneste dag, og begge gangene kom dødsfallet litt brått på.

[AnonymBruker]

Jeg gråt i alle fall mer etter at hunden min døde, enn jeg gjorde etter at søsteren min døde. 

Anonymkode: 3227e...ac5

[AnonymBruker]

Et kjæledyr er tøft å miste, men det går over. Man kan erstatte et kjæledyr selv om det ikke blir t samme. 
over tid er det lettere å miste kjæledyr enn mennesker. 

Anonymkode: 495fc...77b

[K.B.]

Selvfølgelig kan man det. Det er tøft å miste kjæledyr.

[AnonymBruker]

Ikke opplevd men tenker ja. Finns ikke noe fasit på sorg. Sorg er noe som er der om vi vil eller ei, og kan komme av mange forskjellige årsaker og nyanser. 

Anonymkode: e5462...d75

[AnonymBruker]

Jeg sørget mye mer da hunden min døde 16 år gammel, enn når bestemoren min døde. Men nå hadde ikke vi et spesielt nært forhold. 

Etter flere år savner jeg fortsatt hunden min hver dag, og tror hun vil være i tankene min alltid.

Anonymkode: 9eea1...ad3

[AnonymBruker]

Hørte en si at han syns det var verre å miste hunden sin enn når han mistet sin voksne sønn. Tenker at det er utrolig spesielt.  Og ikke minst unaturlig. Jeg hadde syns det hadde vært utrolig trist å miste hunden min, men tanken på å miste barnet mitt er helt utenkelig. Da hadde jeg gått til grunne.

Anonymkode: 6cdc0...71d