AnonymBruker Skrevet 2. april #1 Del Skrevet 2. april Kjæresten min sa at han syntes det var verre når katten hans gjennom 16 år måtte avlives enn når moren døde brått, selv om han hadde et greit forhold til moren. Det høres litt merkelig ut, men jeg har ikke opplevd det han har opplevd, så vanskelig å forstå synes jeg. Har andre hatt det sånn? Anonymkode: 4d371...3a1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. april #2 Del Skrevet 2. april Åja! Nå har jeg ikke mistet foreldrene mine, men jeg ble mer lei meg når hesten min døde enn noen av besteforeldrene mine, feks. Anonymkode: 3113f...4a3 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. april #3 Del Skrevet 2. april Ja det kan man garantert. Anonymkode: a90bd...460 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. april #4 Del Skrevet 2. april Har ihvertfall gjentatte ganger opplevd like sterk sorg ved tap av nært og kjært kjæledyr gjennom flere år som tap av venner/familie. Foreldre er dog noe helt spesielt for de aller fleste. Jeg kan fortsatt feller tårer over min mamma som jeg mistet for 10 år siden da jeg var 25 år gammel. Så lenge har jeg aldri sørget over et kjæledyr. Med min kjære trofaste hun jeg var oppvokst med varte sorgen med gråt i ca ett år. Anonymkode: a9921...a39 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. april #5 Del Skrevet 2. april Ja. Anonymkode: 2d13d...d28 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helene1982 Skrevet 2. april #6 Del Skrevet 2. april Jeg tror at det ikke nødvendigvis er fornuftig eller mulig å gradere sorg. Men jeg tror at sorgen vi føler om vi mister noen som oftest reflekterer posisjonen de hadde i livet vårt - og noen ganger mangel på en god avslutning eller idéen om hva vi har gått glipp av. Jeg tror ikke det er nyttig å tenke på hva som hadde vært tristere i en sorgprosess. 4 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 29. april #7 Del Skrevet 29. april AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 0.22): Kjæresten min sa at han syntes det var verre når katten hans gjennom 16 år måtte avlives enn når moren døde brått, selv om han hadde et greit forhold til moren. Det høres litt merkelig ut, men jeg har ikke opplevd det han har opplevd, så vanskelig å forstå synes jeg. Har andre hatt det sånn? Anonymkode: 4d371...3a1 Alt er mulig 💕🪷. Finnes ingen fasit på det, og det er det som er så fint tenker jeg da. Viktigste er vel at man lytter til hverandre. Det synes jeg er viktig. Er ikke alltid jeg klarer det selv... Prøver bare å gjøre så godt jeg kan 💕🪷 For jeg synes det er ekstremt viktig å gi andre plass, lytte og vise andre mennesker eller dyr rundt meg at de betyr noe for meg 💕🪷 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. april #8 Del Skrevet 29. april Ja, dyrene har jo aldri sagt noe til deg som du ikke likte. Ikke sagt noe til andre om deg heller, for så vidt. Anonymkode: 28d7b...8ed Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. april #9 Del Skrevet 29. april AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 0.22): Kjæresten min sa at han syntes det var verre når katten hans gjennom 16 år måtte avlives enn når moren døde brått, selv om han hadde et greit forhold til moren. Det høres litt merkelig ut, men jeg har ikke opplevd det han har opplevd, så vanskelig å forstå synes jeg. Har andre hatt det sånn? Anonymkode: 4d371...3a1 Jeg ville tenkt han er litt følelsesmessig utilgjengelig eller vanskelig å komme helt innpå. Jeg har mistet dyr som jeg har hatt i årevis og det har vært fælt, men Ingenting var som å miste en forelder. Det er en helt egen sorg. Og han hadde jo et forhold til moren sin. Anonymkode: 4fb36...8b0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. april #10 Del Skrevet 29. april AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg ville tenkt han er litt følelsesmessig utilgjengelig eller vanskelig å komme helt innpå. Jeg har mistet dyr som jeg har hatt i årevis og det har vært fælt, men Ingenting var som å miste en forelder. Det er en helt egen sorg. Og han hadde jo et forhold til moren sin. Anonymkode: 4fb36...8b0 Han forklarte det med at han levde med katten sin daglig i 16 år, men så moren 2 ganger i måneden/tekstmeldinger. Ts Anonymkode: 4d371...3a1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Diskulis Skrevet 29. april #11 Del Skrevet 29. april Jeg ville ikke sagt mer eller mindre lei meg, men det blir en annen form for sorg. Tror også det har litt å si hvordan dødsfallet er. F.eks ble jeg nesten ikke lei meg når bestemødrene mine døde. Gråt litt og var vemodig og tankefull. Men de hadde vært syke en stund og døden var egentlig en befrielse. Når hesten og hunden døde var jeg knekt i flere dager. Er noe med at man er sammen med de hver eneste dag, og begge gangene kom dødsfallet litt brått på. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. april #12 Del Skrevet 29. april Jeg gråt i alle fall mer etter at hunden min døde, enn jeg gjorde etter at søsteren min døde. Anonymkode: 3227e...ac5 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. april #13 Del Skrevet 30. april Et kjæledyr er tøft å miste, men det går over. Man kan erstatte et kjæledyr selv om det ikke blir t samme. over tid er det lettere å miste kjæledyr enn mennesker. Anonymkode: 495fc...77b 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
K.B. Skrevet 30. april #14 Del Skrevet 30. april Selvfølgelig kan man det. Det er tøft å miste kjæledyr. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. april #15 Del Skrevet 30. april Ikke opplevd men tenker ja. Finns ikke noe fasit på sorg. Sorg er noe som er der om vi vil eller ei, og kan komme av mange forskjellige årsaker og nyanser. Anonymkode: e5462...d75 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. april #16 Del Skrevet 30. april Jeg sørget mye mer da hunden min døde 16 år gammel, enn når bestemoren min døde. Men nå hadde ikke vi et spesielt nært forhold. Etter flere år savner jeg fortsatt hunden min hver dag, og tror hun vil være i tankene min alltid. Anonymkode: 9eea1...ad3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. april #17 Del Skrevet 30. april Hørte en si at han syns det var verre å miste hunden sin enn når han mistet sin voksne sønn. Tenker at det er utrolig spesielt. Og ikke minst unaturlig. Jeg hadde syns det hadde vært utrolig trist å miste hunden min, men tanken på å miste barnet mitt er helt utenkelig. Da hadde jeg gått til grunne. Anonymkode: 6cdc0...71d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå