Føler jeg tviler på alt, valg av partner, er jeg lykkelig egentlig?

[AnonymBruker]

Vært sammen med samboer I 5 år. Han er en fantastisk mann, snill, omsorgsfull, får meg til å le, vet han elsker meg. Gjør alltid det han kan for at jeg skal ha det bra. Egentlig et fint forhold, men sexlivet er heller dødt.. han er liksom ikke så opptatt av det. Ingen barn, eier hus sammen. Helt ok økonomi. 

Når jeg møtte han, snakket jeg med en annen samtidig. Ikke bra jeg vet.. men når jeg møtte samboer føltes det som at alle andre var uinteressante. Følte en veldig tiltrekning til han. Han er av utseende ikke det jeg vanligvis faller for, men jeg syns han er veldig fin, og er fortsatt tiltrukket..  

Men noen ganger kan jeg tenke hvordan livet hadde sett ut om jeg ble sammen med noen andre. Føler jeg bor for langt unna foreldrene mine, det er 2 timer. Ikke kjempe langt, men likevel. Men det er jo ikke sikkert livet hadde vært bedre. Jeg er mye hos faren min, som er veldig ensom, og det er jo ikke gitt andre hadde akseptert det. Jeg er f eks alltid hos far helligdager for jeg ikke klarer han skal sitte alene. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, kanskje litt perspektiv? Blir snart 36, føler på en veldig panikk å bli eldre.. og at jeg aldri skal få barn. 

Anonymkode: 848e6...b92

[AnonymBruker]

Vi mennesker er skrudd sammen slik. Når vi har det for godt…

 

Hvis du opplever dødsfall blant dine nærmeste, eller at huset blir solgt på tvangsauksjon, Kreft hos deg eller dine. Tap av jobb. At han bedrar deg… Da ville du savnet slik du har det nå.
 

Noen ganger må man oppleve å ha det vondt, før man nyter det å ha det bra.

Mine venner som er mest fornøyde og takknemlige i livet, er de som har gått igjennom ( og kommet ut av) flere kriser i livet.

Anonymkode: 9aa31...a43

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Vært sammen med samboer I 5 år. Han er en fantastisk mann, snill, omsorgsfull, får meg til å le, vet han elsker meg. Gjør alltid det han kan for at jeg skal ha det bra. Egentlig et fint forhold, men sexlivet er heller dødt.. han er liksom ikke så opptatt av det. Ingen barn, eier hus sammen. Helt ok økonomi. 

Når jeg møtte han, snakket jeg med en annen samtidig. Ikke bra jeg vet.. men når jeg møtte samboer føltes det som at alle andre var uinteressante. Følte en veldig tiltrekning til han. Han er av utseende ikke det jeg vanligvis faller for, men jeg syns han er veldig fin, og er fortsatt tiltrukket..  

Men noen ganger kan jeg tenke hvordan livet hadde sett ut om jeg ble sammen med noen andre. Føler jeg bor for langt unna foreldrene mine, det er 2 timer. Ikke kjempe langt, men likevel. Men det er jo ikke sikkert livet hadde vært bedre. Jeg er mye hos faren min, som er veldig ensom, og det er jo ikke gitt andre hadde akseptert det. Jeg er f eks alltid hos far helligdager for jeg ikke klarer han skal sitte alene. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, kanskje litt perspektiv? Blir snart 36, føler på en veldig panikk å bli eldre.. og at jeg aldri skal få barn. 

Anonymkode: 848e6...b92

Sexliv er en kjempeviktig del av et forhold! Hvis det skurrer, skurrer jo hele forholdet. dette bør du ta tak i, snakke med ham om, få terapi på og evt gå. Sex blir ikke plutselig helt bra av seg selv, det krever jobb!

Anonymkode: 2d6b6...c37