Hvilke egenskaper har man som en perfekt mor til sine barn?

[AnonymBruker]

??

Anonymkode: 04032...d72

[Anononyma]

Tålmodig og omsorgsfull med evnen til å sette grenser  

[AnonymBruker]

Først og fremst at man ikke er perfekt. 

Anonymkode: ea57f...caf

[AnonymBruker]

QIngen er perfekte, men det bør heller ikke være noe mål. Gode egenskaper å ha som mor er tålmodighet, god evne til selvregulering, evne til å sette grenser, omsorgsfull og det å kunne sette ord på følelser osv.

Samtidig er det å feile og rydde opp i det viktig. Ingen er perfekte, og barn har bare godt av å se at voksne har følelser og at det ikke alltid er like enkelt å være menneske. Da er det viktig å rydde opp etterpå og vise at man kan si unnskyld for å ta trådt feil. Å ha god evne til selvregulering er lurt å ha som mor, men det er ikke farlig å bikke over når tålmodigheten er tom. Tvert imot kan det være lærerikt for barna å se, så lenge man ikke slår eller sier slemme ting og så lenge man snakker om hva som skjedde etterpå og sier unnskyld. Da lærer ungene hvordan de kan håndtere lignende situasjoner senere.

Tålmodighet og selvregulering kommer godt med for å håndtere egne reaksjoner, for små barn kan fremstå som psykopater til tider. Hadde mannen min oppført seg som toåringen vår så hadde jeg bedt om besøksforbud. På dager hvor jeg har lite tålmodighet så er det ikke alltid like lett å håndtere! De trigger følelsene våre og vi må stå i det og være den voksne part uansett hvor urimelige de er.

Anonymkode: 56569...bef

[AnonymBruker]

Det er egentlig veldig enkelt. Jeg er pedagog. For å være best mor så er det egentlig bare å gi barnet udelt oppmerksomhet en stund hver dag. Prate sammen, undre, leke og være oppriktig interessert i det barnet har å si. 

I tillegg til det åpenbare selvsagt som omsorgsfull, tålmodig, anerkjenne følelser og dekke barnets fysiske behov. 

Anonymkode: 18fcc...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er egentlig veldig enkelt. Jeg er pedagog. For å være best mor så er det egentlig bare å gi barnet udelt oppmerksomhet en stund hver dag. Prate sammen, undre, leke og være oppriktig interessert i det barnet har å si. 

I tillegg til det åpenbare selvsagt som omsorgsfull, tålmodig, anerkjenne følelser og dekke barnets fysiske behov. 

Anonymkode: 18fcc...bba

Du er pedagog, og ingen steder har du med det viktigste av alt, å sette grenser, lære barnet at du har grenser og at du har tydelige forventninger.

Hjelper ikke å være pedagogisk om de tingene mangler.

Det værste jeg ser er «overpedagogiske» foreldre som skal «forstå» alt det barnet gjør, og aldri tørr å sette tydlige grenser.

Anonymkode: c4ed9...e28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

??

Anonymkode: 04032...d72

Ingen og ingenting er helt perfekt. Alle barn er ulik, trenger ulike ting. 

Hvis perfeksjon er målet bør man kanskje bare droppe å få barn. Både barn og forelder vil gjøre feil. 

Anonymkode: 9fe85...fb1

[AnonymBruker]

Det som er en perfekt mor for et barn er ikke nødvendigvis det for et annet barn, men bra å ha en god dose tålmodighet, god selvregulering og omsorg i kombinasjon med grenser.  Det kan bli både for mye tålmodighet, så mye selvregulering at man blir selvutslettende og så mye omsorg at barnet blir uselvstendig.  Det er spesielt ved grensesettingen utfordringene i dynamikken mellom barn og voksne kommer. Noen barn kommer til verden nærmest selvoppdratte, selvregulerte og holder seg innenfor alle gitte grenser. Alle mødre blir ansett å være ganske perfekte da.  

Anonymkode: df996...28e