Avlastningshjem for noen i nettverk, hva skal til for avslag?

[AnonymBruker]

Vi er en familie på fem.
Vårt minste barn (2.kl) har en god venn som vi over år har vært bekymret for. Vi vet dog at bekymringsmeldingene har rent på, og at BV har vært inne i bildet i lang tid. Vi har tatt til oss barnet, og stilt opp for det. Har også hatt ålreit dialog med mor, til tross for at ting er som de er. (Alkohol og psykiatri.. opp og ned..) Nå er barna blitt plassert vekk fra mor. De 5 søsken som nå da bor hos far foreløpig, han har dog ikke noe særlig intr. av å ha barna på lang sikt kan det se ut til. Uansett.. vi kjenner jo som sagt barnet godt. Nå har vi blitt kontaktet og spurt om vi vil være avlastningshjem for dette barnet. Vi bryr oss selvfølgelig masse om det, og anser at vi har god kapasitet til det. Vi har nok hatt dette barnet her mye mer de siste 3 årene enn hva som blir.

Det som uroer meg er dog at jeg er uføretrygdet pga kptsd.. dette for meg handler om noe helt annet enn omsorgsevne..
mannen går på aap med kneskade, og han har adhd.
Vi bor i ett helt vanlig hus, kanskje litt slitent.. men ett rent og ålreit hjem. 
På papiret føler jeg at det står uegnet på oss lang vei. Dog stemmer ikke dette overens med virkeligheten. Vi er oppegående, intelligente folk som samarbeider godt med alle mennesker rundt oss. Vi er godt likt av skoler, Bup (har 1 barn med adhd.. null problemer rundt dette egentlig..) PPT, Ungene vi har får masse skryt fra alle rundt. Men ja.. ringer de NAV og DPS så føler jeg at vi får ett stempel i panna.

Hva tenker dere? Siden vi er i nettverket til barnet, tror dere det vil få være hos oss? Eller tror dere vi er uegnet?
Snakk om avlastning her altså.. ikke fosterhjem.

Anonymkode: 04683...dc6

[lavmålet]

Dere har blitt kontaktet og spurt om dere vil være avlastningshjem. Hva tenker dere selv om egen kapasitet og hva ønsker dere? Hva tenker egne barn? Det erdet viktigste her, tenker jeg. 

[AnonymBruker]

lavmålet skrev (42 minutter siden):

Dere har blitt kontaktet og spurt om dere vil være avlastningshjem. Hva tenker dere selv om egen kapasitet og hva ønsker dere? Hva tenker egne barn? Det erdet viktigste her, tenker jeg. 

Først og fremst tenker vi at vi da uansett vil se henne mindre enn hva vi har gjort, under tøffe situasjoner i flere år.
Således anser vi at kapasiteten er der. Som omsorgspersoner er vi rolige og tålmodige, vi har tid og rom. Vi ser ikke dette som en belastning i det hele tatt. Har mer en nok kapasitet til et barn til. Minstemann synes det er fantastisk, han i midten bryr seg ikke spesielt   og eldstemann på 16 skjønner ikke helt poenget.. (han er i sin beste alder). Men har likevel ikke noe spesielt imot det. Hun er rolig og fungerer godt med vårt jevnaldrende barn synes han.

Vi ønsker å stille opp, og være en medspiller for far som nå står i en situasjon han selv synes er belastende. Mens av alt bryr vi oss veldig om barnet, og kan vi være med å gi det gode minner og trygge rammer, samt noen trygge voksne å spille på vil vi mer enn gjerne det.

men som sagt så var det denne epikrisen da, er redd at disse diagnosene skal komme i veien for hvem vi er som mennesker og hvordan vi fungerer i hverdagen.

Anonymkode: 04683...dc6

[Tildy]

Håper det blir dere, barnet kjenner dere og det barn trenger er jo stødige folk, ikke ny parkett eller høy inntekt. 

[AnonymBruker]

Tildy skrev (2 minutter siden):

Håper det blir dere, barnet kjenner dere og det barn trenger er jo stødige folk, ikke ny parkett eller høy inntekt. 

Tusen takk ❤️ Dette er vi veldig enig i. 

Anonymkode: 04683...dc6

[fru Alving]

Hvis dere har blitt kontaktet så er det vel noen så synes dere er egnet?

jeg tror vel kanskje at din ptsd diagnose  er det som kan gjøre at dere ikke godkjennes? Det at huset ikke er nytt betyr i hvert fall ingenting. Det barnet trenger er trygge voksne med overskudd og interesse for det.

[AnonymBruker]

Vi var i nesten helt lik situasjon for noen år siden. Vi er begge uføretrygdede, bor i et gammelt hus og hadde ikke eget rom til barnet, h*n måtte dele med våre to barn. (De var alle gode venner og vant til å sove sammen fra før.)

Det veide tungt at barnet allerede var trygt hos oss, at vi kunne være en slags stabilitet under en stor endring i barnets livssituasjon. I tillegg ønsket barnet selv å være hos oss. Vi ble godkjent uten problemer.

Anonymkode: 9bd0d...431

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi var i nesten helt lik situasjon for noen år siden. Vi er begge uføretrygdede, bor i et gammelt hus og hadde ikke eget rom til barnet, h*n måtte dele med våre to barn. (De var alle gode venner og vant til å sove sammen fra før.)

Det veide tungt at barnet allerede var trygt hos oss, at vi kunne være en slags stabilitet under en stor endring i barnets livssituasjon. I tillegg ønsket barnet selv å være hos oss. Vi ble godkjent uten problemer.

Anonymkode: 9bd0d...431

Det var forresten ingen som sjekket noen diagnoser eller epikriser. Det var et møte, et hjemmebesøk, også måtte vi levere politiattest, ikke noe mer enn det.

Anonymkode: 9bd0d...431

[AnonymBruker]

De ber ikke om sykehistorien deres ved besøkshjem, vil dere være fosterhjem så ber de om slikt .

 

Anonymkode: 13366...2f4

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Hvis dere har blitt kontaktet så er det vel noen så synes dere er egnet?

jeg tror vel kanskje at din ptsd diagnose  er det som kan gjøre at dere ikke godkjennes? Det at huset ikke er nytt betyr i hvert fall ingenting. Det barnet trenger er trygge voksne med overskudd og interesse for det.

Ptsd er ikke et hinder for å være mor eller avlasting

Anonymkode: f492f...303

[Anonym6789]

Jeg har ikke peiling, men man skulle jo tro at trygghet og omsorg for barnet er det viktigste, noe jeg absolutt kan tenke meg at dere kan tilby ❤️