Vil han egentlig være venn med meg?

[AnonymBruker]

Mann 40 her.

Vi har vært venner i 15 år. 
Jeg har i senere stund fått barn. Han har eldre barn
Han har vært min forlover.
Jeg har invitert han med på reiser. Jeg er heldig å ha svært god økonomi, så jeg har spandert. 

I senere tid har vi sett mindre til hverandre, og for å få en "unnskyldning" for at vi kan møtes oftere har jeg foreslått at vi kan møtes i helgene, kan planlegge en reise sammen og sette oss treningsmål.
Selv om jeg foreslår en helg om én eller to uker, kommer alltid standard svar fra han: "Jeg må se om vi har noen planer hjemme", "helg er eneste dag vi begge (han og kona) har fri". Enten det, eller så skal han på fest eller i bursdag. Uansett hvor tidlig jeg spør om vi skal finne på noe, passer det aldri. 

Jeg sier vi kan sette oss treningsmål eller reisemål litt frem i tid. Da er det alltid for langt frem i tid. Ett år frem i tid eller to år frem i tid er for lang tid. Jeg sier vi da har god tid på å spare og trene. Men nei, for langt frem i tid. 

Han ringer meg bare når han trenger hjelp til noe. Jeg kan telle på én finger når han ringer bare for å fortelle om noe som har skjedd. 
Han reiser med andre venner, og jeg skjønner jo at han ikke alltid skal reise med meg, men han spør aldri meg om vi skal reise. Er alltid jeg som spør han. 

Nå begynner jeg å lure på om han er lei meg. Vokst fra hverandre. Virker som han unngår meg. Jeg har ikke mange venner, så det er ganske trist at jeg føler det slik. Jeg har mye fint - og har blitt litt brukt for det opp gjennom årene av andre. Jeg er litt redd for at det er det som skjer nå også. 

Anonymkode: 6c2f1...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå begynner jeg å lure på om han er lei meg. Vokst fra hverandre. Virker som han unngår meg. Jeg har ikke mange venner, så det er ganske trist at jeg føler det slik. Jeg har mye fint - og har blitt litt brukt for det opp gjennom årene av andre. Jeg er litt redd for at det er det som skjer nå også. 

Anonymkode: 6c2f1...122

Dette var vondt å lese. Det er ikke så godt å si hva som har skjedd her, men kanskje du bør ta en ordentlig prat med ham? Uten beskyldninger eller anklager. 

Du kan jo si at du har lagt merke til at dere har mindre kontakt, og at spørre om han føler at dere har vokst fra hverandre?

På et generelt grunnlag synes jeg at det er lurt å ikke spandere på venner. Jeg har veldig dårlig økonomi selv, på grunn av helseproblemer og en del uforutsette livshendelser. Handler alltid datovarer og gikk med boblejakke innendørs i vinter for å spare strøm. Har venner med svært god økonomi, og jeg lar dem aldri spandere på meg. Ikke en kaffe en gang. Synes at det er en uting. De er jo vennene mine fordi jeg er glad i dem, ikke fordi jeg har dårlig råd. ❤️

Anonymkode: 0d6de...bff

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har for et par år siden nevnt at vi har hatt lite kontakt, og at jeg syntes det var litt trist at han bare ringte meg når han trengte hjelp (jeg har en hobby jeg bedriver med som jeg er veldig god på). Da snakket han det bare bort. 

Grunnen til at jeg spanderte var at jeg gjerne ville på tur, og jeg ville at han skulle være med. Jeg sa jeg kunne spandere flybillett (business) også delte vi på hotell. 

Det er nå et par uker siden jeg spurte om vi skulle gjøre noe. Da var han fyllesyk og orket ingenting. På ettermiddagen spurte jeg om han var klar. Da svarte han ikke. Sent på kvelden, etter jeg hadde lagt meg skrev han melding og sa han var klar. Jeg så meldingen på morgenen, og valgte å ikke svare da. Nå har vi ikke hatt kontakt på et par uker, og det får meg til å tro at det er noe med meg. 

Anonymkode: 6c2f1...122

[AnonymBruker]

Hei ts. Jeg er kvinne, men kjenner meg igjen. Jeg gjorde noe lignende som deg. Som et sikkerhetsnett for at min venn ikke skulle avlyse. Betalte reise og opphold for han. I ettertid ser jeg at det bare var dumt. Turen ble ikke spesielt bra, og hadde nok muligens kost meg mer om jeg dro alene. Men der og da ble det for vanskelig for meg å reise alene. Vi har heller ikke kontakt mer. 

Jeg kunne skrevet veldig mye mer om dette , og skulle gjerne hjulpet deg til å avslutte vennskapet (du fortjener så mye bedre) og også endre tankegang som jeg har gjort. Jeg hadde mindreverdighetskomplekser. Følte jeg måtte betale/diske opp med mat/annet for at folk gadd å være med meg. At det ikke holdt å kun være meg, uten noe annet. 

Uansett. Jeg forstår hvordan du har det og det var vondt å lese dette. Minner meg om tunge tider

Anonymkode: 2fbb7...df4

[AnonymBruker]

Det høres ut som han tar deg for gitt og ikke verdsetter deg som venn. Du må tenke at du fortjener bedre av en venn enn dette. Ikke fokuser på han mer, men sett deg som mål å bli kjent med nye folk, skaffe deg nye venner. 

Anonymkode: b5329...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres ut som han tar deg for gitt og ikke verdsetter deg som venn. Du må tenke at du fortjener bedre av en venn enn dette. Ikke fokuser på han mer, men sett deg som mål å bli kjent med nye folk, skaffe deg nye venner. 

Anonymkode: b5329...758

TS her.

Jeg tenker vel egentlig det samme. Han har langt flere venner enn meg. Mange å velge mellom. Det er ikke noe spesielt med meg, så jeg skjønner jo at han ikke har behov for meg. Vi kommer jo ikke dårlig overens, og vi koser oss når vi er sammen, men det føles litt som at han ikke kunne si nei til å være min forlover og han kunne ikke si nei til reisene våre heller. 

I fjor spurte jeg han om han ville komme i bursdagsfeiring til barnet mitt (4-5 dager før). Han skulle høre med sin kone om de hadde noen planer. Hørte aldri noe fra han. Mulig han glemte det...

Skulle gjerne ønske jeg møtte noen, men det er ikke så lett i voksen alder. Alle har jo sine venner, og er ikke interessert i å få nye venner. 

Anonymkode: 6c2f1...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skulle gjerne ønske jeg møtte noen, men det er ikke så lett i voksen alder. Alle har jo sine venner, og er ikke interessert i å få nye venner. 

Anonymkode: 6c2f1...122

Det er noen som er interessert i nye venner. Det er sikkert lettere å bli kjent i forbindelse med en felles interesse. Er det ikke noen i miljøet rundt den hobbyen du er flink til? Hvis du liker friluftsliv, så er det forskjellige turer som Turistforeningen arrangerer, hvor det går an å bli kjent med andre.

Anonymkode: b5329...758

[AnonymBruker]

TS her.

Hvordan finner jeg potensielle nye venner? Jeg møter noen med felles interesse som meg, men praten blir bare overfladisk - som om de ikke er interessert i å bli bedre kjent. Virker som de har nok med sine ting i livet.

Anonymkode: 6c2f1...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS her.

Hvordan finner jeg potensielle nye venner? Jeg møter noen med felles interesse som meg, men praten blir bare overfladisk - som om de ikke er interessert i å bli bedre kjent. Virker som de har nok med sine ting i livet.

Anonymkode: 6c2f1...122

Du må bare prøve forskjellige ting. Ettersom penger ikke er et problem for deg, er det jo mulig å bli med på gruppeturer arrangert av f.eks. Carpe Diem, Escape travel. Det finnes også grupper på facebook, som Singel i Oslo, Akershus. Vet ikke hvor du bor hen, men du bør undersøke muligheter.

Anonymkode: b5329...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Du må bare prøve forskjellige ting. Ettersom penger ikke er et problem for deg, er det jo mulig å bli med på gruppeturer arrangert av f.eks. Carpe Diem, Escape travel. Det finnes også grupper på facebook, som Singel i Oslo, Akershus. Vet ikke hvor du bor hen, men du bør undersøke muligheter.

Anonymkode: b5329...758

Jeg har jo både kone og barn, så møter jo andre foreldre og venner av min kone. 

Jeg er ikke dårlig likt eller noe sånt, jeg har bare ikke for vane å få meg venner. Jeg har alltid vært fornøyd med de få vennene jeg har. Men så flyttet en kompis langt fra hjemstedet vårt, og jeg sluttet med en hobby jeg hadde. Og nå denne kompisen. Så nå har jeg egentlig ikke venner jeg kan henge med. 

Jeg må nesten bare vær litt mer aktiv nå.

Anonymkode: 6c2f1...122