Gå til innhold

Mobbesak der jeg ikke bør gripe inn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har over mange år bygget opp en vannvittig god tillitt og åpenhet mellom meg å barnet mitt. Denne har vært veldig nyttig nå i forbindelse med depresjon og suicidale tanker.

Nå viser det seg at en hun kjenner som var en god venn mener hun lyver om diagnosene sine og bare vil ha oppmerksomhet. Hun truer med å fortelle hele skolen om dette og spre rykter om det ene og det andre for å ødelegge for henne og hennes bestevenninne slik at denne bestevenninnen blir værende helt alene når min datter ikke er på skolen. Denne bestevenninnen er av utenlandsk opprinnelse og er ofte offer for stygg rasisme fra den andre jenten.

Dette er åpenbart en sak som må tas tak i, men min datter er veldig tydelig på at de ikke trenger noe hjelp og at de skal ordne opp i det selv. Hun mener bastant at dersom noen av oss griper inn så gjør det alt mye verre. Da mener hun det er et bedre alternativ at hun selv gir henne juling.

Jeg føler meg litt hjelpesløs her. Jeg vet at ting blir vondt verre om jeg tar tak i det uten at hun ønsker det. Jeg vet at hun kommer til å bikkes over i selvskading igjen om jeg gjør det. Jeg vet at den livsviktige tilliten vi har bygget oss opp knuses om jeg gjør noe med det. Jeg er redd alt vi jobber for når det kommer til mental helse rives ned om jeg trosser henne og lager en sak utav det.

Jeg kan ikke støtte henne i å ty til vold, men er det rart jeg tenker det kanskje kan være like så greit slik at denne saken løftes opp på den måten enn at hun skal være en snitch med alle de konsekvensene det måtte medføre?

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 0bea6...eb7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ville søkt hjelp. Pårørendesenteret i Oslo har en landsdekkende rådgivningstelefon:  tlf. 22 49 19 22, man – fre kl 10 - 15 (tirs 11-19).

Anonymkode: 37c79...248

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er datteren din? Du kan jo gi en heads up til læreren. Da jeg hadde en klasse hvor det var litt jentedrama, jobbet jeg i kulissene. Vi hadde mye om baksnakking og ryktespredning i undervisningen. Hva bør man gjøre om noen sprer rykter, baksnakker osv. Slik bygget jeg opp en toleranse hos elevene, så elevene flest visste hva de kunne gjøre og hva som skjedde når noen av jentene prøvde å skape drama. Vi hadde også et veldig gjennomsiktig miljø, hvor jeg krevde å vite hva som foregikk blant elevene. Vi hadde daglig loggskriving, jeg hadde mye kontakt med foreldre osv. Snakket MYE om at det er viktig å si fra og hvorfor. Elevene visste at jeg fulgte med og at det ikke var greit å oppføre seg dårlig. Dermed ble det vanskeligere for elever å skape drama. 

Vet at ikke alle lærere tar tak i sånt. Men jeg hadde satt pris på å få vite sånt, så jeg kunne fulgt litt med.

Anonymkode: cc21e...fc2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer bare til å ende dårlig hvis ikke noen hjelper. 

Ende i dropping av skole, psykiske lidelser eller ønske om selvmord. 

Anonymkode: f55d6...782

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville respektert ønsket hennes. Det er "flaut" når mamma skal blande seg inn, og de fleste trenger å lære seg å "ta tak" i egne problemer.. 

Jeg forstår veldig godt at dette er vanskelig for deg. Jeg hadde nok slitt veldig selv, med å holde meg unna. Men som du sier, du har bygget opp en sterkt tillit over lang tid. Er den verdt å miste? Problemene kommer ikke til å løse seg ved at du blander deg inn, men tilliten din datter har til deg vil uten tvil forsvinne. 

La henne ordne opp i det selv. Men vær støttende, og følg nøye med. Så lenge hun fortsatt har tillit til deg, vil du kunne holde deg "oppdatert". Blir det helt balubas må du jo så klart bryte inn, men jeg tror jeg hadde holdt meg på sidelinjen enn så lenge. Den tilliten er gull verdt for dere begge to.

Jeg har alltid har tillitt til min mamma. Jeg har gjort mye dumt, og opplevd mye vondt, men hun har alltid støttet meg, og aldri blandet seg inn når jeg har bedt henne om å la være. Jeg har fortalt henne ALT. Hun har aldri vært dømmende, og jeg har kunnet fortalt henne absolutt alt, uansett hva det har vært. 

Jeg har også en "historie" som kan minne om din datters. Jeg hadde aldri kommet meg dit jeg er i dag, om ikke jeg kunne hatt mamma å lene meg på. Uten henne ville jeg ha følt meg veldig alene om problemene mine. 

Jenter er slemme mot hverandre. Det blir nok ikke den siste gangen hun opplever det. Respekter at hun ikke ønsker at du blander deg. De fleste jenter, og gutter, opplever nok en form for mobbing, utestengelse, på skolen. Det gjorde jeg også. La henne i det minste ha èn person hun kan være trygg på, og åpne seg til ❤️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...