Sjenert i voksen alder - går på helsa løs

[AnonymBruker]

Da jeg var barn var jeg veldig sjenert. Turte ikke si noe til folk før jeg hadde vært mye sammen med dem, sto ofte og gjemte meg bak foreldrene mine, var for eksempel sjenert overfor besteforeldrene mine, som bodde i samme nabolag og vi var mye sammen med. Brukte lang tid på å bli trygg.
 

I tenårene var det like ille, men da kunne jeg noen ganger eller i noen situasjoner være litt mer frempå. Men jeg fikk mange spørsmål og kommentarer på at jeg var så stille, noe som alltid gjorde vondt verre. Det var et dårlig miljø i klassen min, jeg ble i perioder mobbet.
 

I midten av tjueårene fikk jeg på en måte en ny start, da var jeg student i en by jeg ikke kjente noen. Da hadde jeg det veldig fint, og da klarte jeg å være litt mer utadvendt og fikk mange nye venner som jeg fortsatt har. 

Nå er jeg 40 år, har en jobb der jeg må by på meg selv, være frempå og snakke med mange i løpet av en dag (de samme menneskene, ikke nye hver dag). Det går stort sett fint, men kan være ganske krevende for meg. 
 

Privat er et helt annet tema. Jeg har begynt å vegre meg for å være sosial, (med unntak når jeg er med ungene på ting i regi av skole eller fritidsaktiviteter), men når jeg må «stå på egne ben» uten å ha barna å lene meg på. Selv om det er ting jeg er invitert på tenker jeg alltid at de får det sikkert morsommere uten meg, at de sikkert bare spør for å være høflige.
Slike tanker kan jeg også ha om min egen familie. Etter at jeg har vært sosial tenker og grubler jeg mye: sa jeg noe dumt? Hvorfor sa jeg det? Jeg burde heller sagt noe annet. Osv. Denne tankevirksomheten kan pågå i dagevis etterpå. Det føles som sjenertheten min har blusset opp igjen for fult, bare med mange tanker før og etter jeg har vært sammen med folk som trykker meg ned.

I dag har broren min bursdag, vi bor på samme sted som foreldrene mine. I ettermiddag fikk jeg snap av at de var samlet og spiste middag sammen og feiret bursdag, jeg reagerer med å bli kjempelei meg og tenker at det er på grunn av at de ikke liker meg at vi ikke er invitert. Etter å ha samlet meg litt og tenkt litt fornuftig på saken så kan jeg tenke at vi alle har en avtale om å møtes i morgen. Det er så vondt å reagere på denne måten. Føler så ofte at jeg er en belastning for andre, inklusive mine nærmeste. 
 

Noen andre som har det sånn? Noen gode råd? Er så sliten av å ha det sånn.

Anonymkode: 1b7fa...c6d

[AnonymBruker]

Kjære deg. Dette er som å lese om meg selv. Det er utrolig belastende å ha det sånn, øver meg hver dag på å gi litt mer faen og ta mer plass, slutte å gruble over ting jeg sa eller ikke sa osv. Men det er ikke så lett. 

Anonymkode: 700c1...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjære deg. Dette er som å lese om meg selv. Det er utrolig belastende å ha det sånn, øver meg hver dag på å gi litt mer faen og ta mer plass, slutte å gruble over ting jeg sa eller ikke sa osv. Men det er ikke så lett. 

Anonymkode: 700c1...622

Øver på det jeg og, men ofte blir små ting store. Hjelper når det er venner jeg kan snakke litt åpent om det, eller forklare hva jeg mente med det jeg sa uten at jeg tror de tenker dårlig om meg. 
 

Nå takker jeg ofte nei til sosiale ting fordi det blir så vanskelig, så det føles som jeg er i en negativ spiral.. 

ts

Anonymkode: 1b7fa...c6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Øver på det jeg og, men ofte blir små ting store. Hjelper når det er venner jeg kan snakke litt åpent om det, eller forklare hva jeg mente med det jeg sa uten at jeg tror de tenker dårlig om meg. 
 

Nå takker jeg ofte nei til sosiale ting fordi det blir så vanskelig, så det føles som jeg er i en negativ spiral.. 

ts

Anonymkode: 1b7fa...c6d

Skjønner veldig godt hva du mener.

Anonymkode: 700c1...622

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Jeg er ikke mye sosial utenom jobb. Er med gutta på fotballkamper men ikke mye utenom det. 

Anonymkode: 6d5fd...e8c

[AnonymBruker]

Det er sosial angst. Jeg har det også. Ble mye bedre med behandling! Vil egentlig anbefale deg det, hvis du har muligheten. Finnes også en del selvhjelpskurs på nett.

Anonymkode: 46017...346

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Verste er den kverninga etterpå! Føler meg alltid dust. Har ingen råd, men "godt " å se vi er flere som har det sånn. Kanskje det er mer normalt enn vi tror?

Anonymkode: db26c...d2f

[AnonymBruker]

Du er ikke sjenert, du har sosial angst. Støtter råd om å bestille time hos fastlegen. Det er hjelp å få. 

Anonymkode: e0431...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er sosial angst. Jeg har det også. Ble mye bedre med behandling! Vil egentlig anbefale deg det, hvis du har muligheten. Finnes også en del selvhjelpskurs på nett.

Anonymkode: 46017...346

Hva går behandlingen ut på? 

Anonymkode: 1b7fa...c6d

[AnonymBruker]

https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/sosial-angstlidelse/videobasert-selvhjelp-ved-sosial-angst/

Anonymkode: 1bf6a...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/sosial-angstlidelse/videobasert-selvhjelp-ved-sosial-angst/

Anonymkode: 1bf6a...033

Tusen takk for link 😊

Anonymkode: 1b7fa...c6d