Forelder som spiller PS med 18årsgrense med små barn tilstede

[bustnesli]

Er tante til tre fantastiske barn, hvor mor flyttet fra far like etter minstemann (5 år) ble født. Har inntrykk av at de stort sett samarbeider greit i forhold til barna, selv om det til tider er litt turbulent. Det midterste barnet tok kontakt med meg nå i påsken og ville prate, da h*n ikke føler h*n ikke blir hørt eller sett. Besteforeldre på den ene siden kjøper kun nye ting (klær, sko, ski osv) til ett år eldre søsken, og mener h*n kan arve. Dette til tross for at de er like store, h*n er nesten større enn sitt eldre søsken. 

 

Det som nå har toppet seg for dette barnet, er at en av foreldrene spiller mye playstation mens barna er tilstede. Og da mener jeg MYE, ofte flere timer i strekk og store deler av dagen. Alltid spill med 18årsgrense (vet dette, da jeg får varsel på mobilen når denne forelderen logger seg på, og ser da hvilke spill som blir spilt). Barnet (som er 10 år) har flere ganger sagt ifra til forelderen om at h*n ofte våkner av mareritt av disse spillene, og at h*n generelt er redd når h*n er hos denne forelderen. Og har spurt forelderen flere ganger om det ikke er mulig å kutte ned på spillingen. Uten å få gehør i det hele tatt. Så h*n sitter nå stort sett alene på rommet når h*n er der, og spiser også måltidene alene da forelder spiller også da. 

 

Barnet er dypt fortvilet, og har tatt det opp med den andre forelderen. Men h*n tørr heller ikke si noe til den forelderen som spiller, da vedkommende forelder til tider blir utrolig sint. Noen som har noen gode tips/råd å komme med? Har liksom ikke lyst til å koble inn BV før andre ting er prøvd først

[AnonymBruker]

Stakkars barn, det er jo omsorgssvikt? Bor barna 50/50 eller er det samvær hos forelderen som spiller? Tenker jo at samvær bør begrenses isåfall og at den som ikke spiller må klare å fortelle sin ex at hen ikke vil sende på samvær pga. omsorgssvikt. Jeg ville vurdert å snakke med BV med en gang også jeg da om ingen av foreldrene tenker å gjøre noe.

Regner med at besteforeldrene du snakker om ikke er dine foreldre, da er jo akkruat det vanskelig å gjøre noe med for deg. I den situasjonen ville jeg bare støttet barnet, validert at det er ok å bli lei seg og skuffet for dette, men samtidig forsøkt å forklare at det ikke er så lett å få gjort noe med. Men bekreft at det er dårlig behandling.

Anonymkode: 7d9bf...360

[bustnesli]

Barna bor 50/50. Og ja, besteforeldrene jeg nevner er ikke mine foreldre. Prøver å støtte barnet så godt jeg kan, men kjenner det river litt i hjertet når h*n åpner seg for meg og forteller

[AnonymBruker]

Du får melding når den andre logger seg på å spiller?

Anonymkode: 06db2...5b6