Dere som er langsinte…?

[AnonymBruker]

Hva er det som skjer i hodene deres da? Dette går jo selvfølgelig på alvorlighetsgrad, men hvis det er en mindre hendelse. Hva er det som ikke får deg til å riste det av deg å komme deg videre?

Anonymkode: 4760f...a4a

[AnonymBruker]

Manglende emosjonell regulering. 

Anonymkode: 0c323...31f

[AnonymBruker]

Jeg sliter mye med dette, men prøver å jobbe med det. Er skikkelig lei av å være så langsint.

Selv om problemet ligger hos meg, så kan jeg likevel "forsvare" det ved faktorer hos partner. Ofte er det at unnskyldningen fra partner ikke virker genuin nok. Det gjør at jeg kan være sint og avvisende i en god stund, fordi jeg føler meg svak og dum dersom jeg "aksepterer en uekte unnskyldning". Dersom partner for eksempel blir synlig lei seg og ber om unnskyldning for noe hen har gjort, så kan sinnet hos meg gå fortere over.

Det er utrolig toxic og jeg jobber som sagt med det. I følge psykologen min er det en slags beskyttelsesmekaniske fordi jeg egentlig har et ganske svakt selvbilde. Å være ydmyk og sårbar og ikke minst å kunne stole på at andre er ærlige når de ber om unnskyldning, er vanskelig.

Med andre ord; de færreste er langsinte for å være jævlige. I de fleste tilfeller ligger det usikkerhet og andre faktorer til grunn. Det gjør det likevel ikke greit, og det er helt innafor å ta det opp med partner på en grei måte dersom vedkommende har en tendens til å være langsint. Det kan være vanskelig for oss å skjønne hvor ødeleggende det egentlig kan være for den andre parten.

Anonymkode: 6b301...328

[AnonymBruker]

Fryktelig lite selvkontroll og dårlig disponering av energi.

Anonymkode: a48f8...1fd

[AllahBallah]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg sliter mye med dette, men prøver å jobbe med det. Er skikkelig lei av å være så langsint.

Selv om problemet ligger hos meg, så kan jeg likevel "forsvare" det ved faktorer hos partner. Ofte er det at unnskyldningen fra partner ikke virker genuin nok. Det gjør at jeg kan være sint og avvisende i en god stund, fordi jeg føler meg svak og dum dersom jeg "aksepterer en uekte unnskyldning". Dersom partner for eksempel blir synlig lei seg og ber om unnskyldning for noe hen har gjort, så kan sinnet hos meg gå fortere over.

Det er utrolig toxic og jeg jobber som sagt med det. I følge psykologen min er det en slags beskyttelsesmekaniske fordi jeg egentlig har et ganske svakt selvbilde. Å være ydmyk og sårbar og ikke minst å kunne stole på at andre er ærlige når de ber om unnskyldning, er vanskelig.

Med andre ord; de færreste er langsinte for å være jævlige. I de fleste tilfeller ligger det usikkerhet og andre faktorer til grunn. Det gjør det likevel ikke greit, og det er helt innafor å ta det opp med partner på en grei måte dersom vedkommende har en tendens til å være langsint. Det kan være vanskelig for oss å skjønne hvor ødeleggende det egentlig kan være for den andre parten.

Anonymkode: 6b301...328

Takk, dette var interessant innsikt og fint satt ord på.

Jeg føler ofte langsinthet handler om en typ «såret stolthet». Som kan være vanskelig å komme over. Ikke vet jeg, jeg er hverken langsint eller har så mye stolthet. 

[AnonymBruker]

Jeg er langsint fordi jeg ikke bare godtar dårlig oppførsel med det første. Er man ufin setter det spor, og jeg orker ikke bruke energi på noen som har såret meg med viten og vilje. 

Anonymkode: 50361...df0