Stebarnet vil bo her mer

[AnonymBruker]

andy capp skrev (1 time siden):

Og jeg ser ingen grunn til at far skal endre jobbsituasjon dersom stemor er i stand til, og ønsker å ta det ansvaret. Jeg synes det er merkeligere dersom de skal leve som adskilte enheter, blir man sammen med noen med barn fra før, følger barnet/barna med på kjøpet. For meg er det naturlig at man fungerer som en helt vanlig familie, og de voksne tar seg av alle barna likt, uavhengig av biologi.

Dersom min nye samboer hadde nektet å ha mine barn hjemme hos oss om jeg tilfeldigvis var borte i jobbsammenheng, hadde jeg virkelig vurdert fremtiden til det forholdet.

Jeg vil være den motsatte stemmen. Jeg har sagt at det tidvis er for mye/ uaktuelt å ha stebarna her når samboeren jobber. Det høres veldig fint ut med at "vi er en enhet" osv, men stebarna er i bunn og grunn barn som jeg ikke har oppdratt. Dvs, de har endt opp som barn som er mye mer krevende enn mine egne. Dermed har jeg ikke alltid ønsket eller hatt kapasitet til alle samtidig. Stebarna har en mamma og en pappa, og det er i hovedsak de som skal ta vare på barna sine. Jeg er en trygg voksenperson ja, men jeg skal faktisk ikke overta et "ordentlig foreldreansvar". Det er mer naturlig at barna er med mammaen sin, når samboeren er borte. 

Anonymkode: c04ba...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg er stemor, barna er her annenhver uke.

Han eldste er her en ekstra dag og sliter med at han helst ikke vil til mor, han har snakket mye om siste året at han skulle ønske han kunne bo hos oss fulltid. Han har ofte vært her ekstra forgrunnav dette.

Det ligger en del bak men kort forklart så er det uorden på hjem, rydding/vasking, klær/utstyr hos mor. Hos oss er ting i orden. 

Samboer har ikke tid til barna mer forgrunnav jobb så dem har en avtale på annenhver uke. Og Mor vil at begge barna skal være der annenhver uke noe som er fullt forståelig. 

Men hadde sønnen vært her mer så hadde jeg vært mest med han. Vi er enige i at det blir feil ovenfor alle parter og for mye ansvar fra min side. 

Men poenget er hvordan sier man det til et barn? Fordi barnets argumenter er jo ofte at "ja men du er jo hjemme så da er jeg jo ikke alene" osv.

Jeg og sønnen har det alltid hyggelig sammen, så forstår jo at for hans del kunne han vært mer med meg. Men jeg sliter med hva man skal svare uten og såre, eller at det blir sagt noe på feil måte som han er for ung til og forstå. 

Setter pris på svar om du vet eller har vært i en lignende situasjon 

Anonymkode: 7ca2c...211

TS lurer på hvordan man sier til et barn at det fortsatt blir 50/50. Og flertallet svarer noe om stemors ansvar/rolle og fars jobb. Her er jo alle enig om at det ikke er aktuelt å endre samværet, men stemor lurer på hvordan det skal fortelles til barnet på en best mulig måte slik at barnet forstår.

 

Anonymkode: c11c1...d1b

[AnonymBruker]

Barnets behov bør gå først, men det er ikke ditt ansvar. Men far sitt. Han bør endre jobbsituasjon og ta vare på ungen sin. 

Anonymkode: 21d29...521

[AnonymBruker]

Spørsmålet her er vel hvordan man på best mulig måte kan fortelle dette til barnet - ikke hvordan man skal endre avtalen om bosted. 

Kanskje man kan prøve å fjerne forventningen om at dette er noe barnet kan velge? Noen ganger ønsker jo barna å slippe lekser, at mamma skal ha en jobb uten turnus eller at man skal bo i et større hus for eksempel - uten at det nødvendigvis hverken er mulig eller noe barnet kan bestemme. Dette er jo også en slik ting, i alle fall noen år til.

Det bare er sånn. Sånn er avtalen. Ville unngått å si sånne ting som at «da ville mamma blitt lei seg» for det er bare å gi barnet dårlig samvittighet. Men vær nøktern. «Jeg skjønner at du vil det, men det går dessverre ikke.» 

Så kanskje man kan heller spore samtalen inn på hva som kan gjøres for at barnet skal ha det bedre, innenfor dagens ordning med 50/50? Hva gjør at barnet misliker dagens ordning? Hva kan gjøres innenfor rammene?

 

 

 

Anonymkode: 70546...e56

[AnonymBruker]

Men problemet er rydding og vasking. Vet mor hva som står på spill her da? Altså at barnet vil bo mer hos dere og mindre der, om hun ikke rydder litt oftere og vasker klær litt oftere? 

Det er ikke så innmari ryddig her hos meg men mitt barn vil være her mer. Så kan det være noe annet? Feks om mor er deprimert, så bør hun jo tatak i det. Og om det er så ille at hun isolerer seg på soverommet mens barna er alene så er jo ikke det helt bra. 

Anonymkode: cb381...953

[Hjelpestikker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vil være den motsatte stemmen. Jeg har sagt at det tidvis er for mye/ uaktuelt å ha stebarna her når samboeren jobber. Det høres veldig fint ut med at "vi er en enhet" osv, men stebarna er i bunn og grunn barn som jeg ikke har oppdratt. Dvs, de har endt opp som barn som er mye mer krevende enn mine egne. Dermed har jeg ikke alltid ønsket eller hatt kapasitet til alle samtidig. Stebarna har en mamma og en pappa, og det er i hovedsak de som skal ta vare på barna sine. Jeg er en trygg voksenperson ja, men jeg skal faktisk ikke overta et "ordentlig foreldreansvar". Det er mer naturlig at barna er med mammaen sin, når samboeren er borte. 

Anonymkode: c04ba...585

Enig i dette, og bra med flere slike perspektiver. 

Dersom jeg stod i TS' sko (har selv stebarn), så ville jeg ikke deltatt i den samtalen. Samværsavtalen er mellom barnets mor og far, og barnet er hos TS for å ha samvær med far. Ved endringer - i hvert fall i den retningen - skal det tas med den det i bunn og grunn gjelder. Det er også rom for misforståelser og uheldige vinklinger. Jeg vil helst ikke stå i situasjonen at det kommer en melding til mor om at "stemor ikke vil ha meg mer der", fordi det er slik barnet vinkler det eller formulerer det, og at vi får et helvete fra mor i etterkant. 

En 8-åring kan virke stor, men er mentalt veldig tydelig et barn. Da mitt stebarn var 8 var det mye rart som kunne sies. Dere vet vel strengt tatt heller ikke hvordan livet er hjemme hos mor, annet enn det 8-åringen velger å fortelle. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke tid til barn på grunn av jobben 💔 stakkars barn!!! Jeg hadde strukket meg langt for stebarnet mitt når dere faktisk til og med har et godt forhold!

De er ikke barn i veldig mange år, og du sa ja til barna hans når du flyttet sammen med faren deres.

Han skal dessuten i stor grad kunne velge selv hvis han er over 12 år

Anonymkode: 82304...b31

Mange grunner til at han ikke har tid grunnet jobb. Kanskje han jobber langvakter eller turnus med mye kveld/natt de ukene barna er hos mør, og mer fri/Jobb på dagtid når barna er hos han. Man må også ha ok økonomi, og da er jobb viktig.

Anonymkode: 18bef...136

[AnonymBruker]

Synes det er helt forståelig at barnets far har tilpasset jobben til å fungere med 50-50 løsning.   Det er ikke bare å kaste seg rundt og endre jobbsituasjonen over natten. Far, sønn og mor bør ha dialog sammen med noen for å finne ut hva som ikke fungerer.  

Anonymkode: 2d19f...398