Stebarnet vil bo her mer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er klart vi vil, vi alle vil det beste for barna. Men dette handler også mye om at mor må få sjangs til og gjøre det bra for sønnen hos henne. 

Anonymkode: 7ca2c...211

Jeg syns du virker som en omsorgsfull og god stemor som har gode og fornuftige tanker, og tydelig har omsorg for barna. Enig med deg, i at det en bør satse på er å prøve å gi mer en sjanse til å rette opp i ting hos seg slik sy sønnen trives bedre der også. 

Anonymkode: 72135...464

[AnonymBruker]

Jeg tenker at gutten er kommet i en alder der han er litt mer orientert mot far. Mange gutter er mammadalter som små, men litt mer opptatt av anerkjennelse fra far ettersom de blir større. 

Sånn sett er det jo ikke noen løsning at han er der mer men bare sammen med deg, for det han egentlig trenger er kvalitetstid med faren sin. Har de det de ukene han er der?

Hvis mannen din ikke kan justere jobben, så får han bare si det. Og at både mamma og pappa vil ha tid med ham, og at det er derfor de har landet på 50/50. Så kan mannen din bruke litt mer tid med sønnen de ukene han er der.

Anonymkode: d0542...f44

[altflyter]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi har det veldig fint de ukene dem er her.

Jeg har ingen barn, men jeg er glad i bobusbarna. Vi har ikke bodd sammen i så mange år enda, derfor kan det bli litt mye med for mye ansvar for tidlig. 

Over tid så er jeg enig i at sønnen skal få bestemme mer selv hvor han vil være og ha et primært hjem.

Forløpig føler jeg det også er sårt og urettferdig for moren om han skulle vært her mer og uten og få sjangs til og gjøre det bedre der. 

Anonymkode: 7ca2c...211

Hvordan er det mulig å sette voksnes behov så til de grader over barnets?

Det blir for mye for deg… sårt for mor. Alvorlig talt… men barna skal sendes som en jævla pakke mellom to hjem alt ettersom hva som behager de voksne best🙄

Endret 26. mars 2024 av altflyter

[AnonymBruker]

Er ikke endel av pakken å måtte ta seg av barna når man velger en mann med barn fra før? Skjønner ikke steforeldre som ikke forstår hva man får når man velger en partner med barn. Ta vare på barna, sett de først. De blir voksne fort og da kan man gjøre ting annerledes! Barna først, uansett om man er steforeldre eller foreldre… 

Anonymkode: 3ea9a...976

[Sarah93]

Som stemor hadde jeg tatt det veldig seriøst om stesønnen (ca samme alder) ikke ville være så mye hos mor. Rot og uorden kan godt være symptom på andre ting - som f eks psykisk sykdom. Her tenker jeg både du og mannen din må strekke dere langt, og eventuelt gjøre endringer i jobb osv, for at han kan vokse opp et sted han trives. En far kan ikke prioritere jobb foran barnets beste. Barndommen påvirker hele livet!

Om dere derimot er sikre på at det ikke er tungtveiende grunner til at han ikke vil bo hos mor, ville jeg jo lagt det fram så diplomatisk som mulig.

Jeg elsker stesønnen min, men elsker også å ha "barnefri" annenhver uke med mannen min. Mer samvær hadde vært litt mer slitsomt. Men jeg ville ikke nølt et sekund med å si ja til det, dersom jeg tenkte det var til hans beste. Det er jo også en tillitserklæring til deg som stemor.

Edit: Noen kommenterte at jeg ikke burde begynne å spekulere i psykisk sykdom osv hos mor, og det er jeg fullstendig enig i. Så trekker det tilbake med disclaimeren her. Har skrevet et annet svar lengre ned som jeg står mer inne for, etter å ha lest mer om hva du skriver i tråden

Endret 26. mars 2024 av Sarah93

[Margo]

altflyter skrev (3 minutter siden):

Hvordan er det mulig å sette voksnes behov så til de grader over barnets?

Det blir for mye for deg… sårt for mor. Alvorlig talt… men barna skal sendes som en jævla pakke mellom to hjem alt ettersom hva som behager de voksne best🙄

Dette.

Det er alltid barnets behov som skal være styrende. 
Har man valgt en jobb som ikke kan kombineres med barn - da bytter man jobb. Man velger ikke bort barnet av hensyn til jobb. Ærlig talt.

Selvfølgelig vil mor syns det er sårt - men igjen er det barnets behov som er styrende. 
 

Det er heller ikke alle barn som takler 50/50 deling, og det skal også tas hensyn til - uten at mor eller far trumfer gjennom med sine såre følelser.

[AnonymBruker]

altflyter skrev (4 minutter siden):

Hvordan er det mulig å sette voksnes behov så til de grader over barnets?

Det blir for mye for deg… sårt for mor. Alvorlig talt… men barna skal sendes som en jævla pakke mellom to hjem alt ettersom hva som behager de voksne best🙄

Du høres bitter og fraskilt ut, sånne som deg er grunnen til at mange ikke orker tanken på å være stemor. 

Kanskje du skulle rette skytset mot moren og faren som har valgt å få unger de ikke klarer å ta vare på. 

 

Anonymkode: d35b4...0ba

[AnonymBruker]

Hvordan er dialogen med mor rundt dette?

Jeg tenker at det er naturlig at mor får orden på det hos seg, dersom dette er grunnen til at gutten ikke vil være der. Hva om dere sier at gutten kan være hos dere i to uker nå, så kan mor få anledning til å ta en ordentlig rydde- og vaskerunde, og få på plass noen nye rutiner i huset? Regner med at mor her vil "gjøre hva som helst" for at gutten skal ønske å være der? Her har hun faktisk mulighet til å påvirke det. 

Snakk med gutten, vis at dere (alle) er interessert i at han skal ha det best mulig. Vis at dere tar hans problemer på alvor, og vil løse det. 

Dersom det egentlig er andre grunner til at han ikke vil være der, og bare bruker renhold som en unnskyldning, krever det andre løsninger.

Anonymkode: 0dcaa...521

[Margo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du høres bitter og fraskilt ut, sånne som deg er grunnen til at mange ikke orker tanken på å være stemor. 

Kanskje du skulle rette skytset mot moren og faren som har valgt å få unger de ikke klarer å ta vare på. 

 

Anonymkode: d35b4...0ba

Hvordan i all verden fikk du dette utav innlegget du siterer? 

[Sarah93]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er klart vi vil, vi alle vil det beste for barna. Men dette handler også mye om at mor må få sjangs til og gjøre det bra for sønnen hos henne. 

Anonymkode: 7ca2c...211

Så dette nå, da kan du nesten se bort fra det forrige svaret mitt. Veldig fint at du vil gi mor mulighet til å få det fint sammen med sønnen. Er det noen som kan hjelpe henne litt? Kan f eks far og mor og evt du gå sammen til Familievernkontoret?

Jeg synes, som andre har skrevet, at du virker som en omsorgsfull og god stemor- og er imponert over at du har omsorg for moren også. Så dette tror jeg du kommer til å håndtere veldig bra uten våre "råd"

[AnonymBruker]

Høres ut som mor, far og barn må snakke litt ilag. Evt at de må koble inn noen som er nøytral sånn at mor får høre og kan gjøre noen endringer for at barnet vil vere like mye der. Siste utvei er jo at barnet er litt mer hos dere. at fordelingen blir endret til feks 60-40 eller 70-30 for at barnet skal føle det er litt mer hos dere. 

Det kan ikke vere lett å vere ett barn med to bosteder 

Anonymkode: 39aae...825

[Hjelpestikker]

Jeg synes ikke det er noe problem å argumentere for å fortsette med 50/50. Det er delt på midten, og avtalen de har inngått.

Selvsagt skal man ta hensyn til barna, men jeg ser at mange skilte foreldre bærer på en permanent dårlig samvittighet, i såpass grad at de ser seg blinde på barnas behov. Det er ikke slik at barnas ønsker skal trumfe alt, spesielt når de er såpass unge at behovene endrer seg raskt. Det er en grunn til at det er satt visse juridiske aldersgrenser for når barn kan bestemme selv.

Det bor barn overalt i dette landet med begge sine foreldre under samme tak, og de har perioder der de ikke liker mor eller ikke liker far, uten at de kan rømme noe sted. De kan ha en forelder som er strengere enn den andre, men de må lære seg å stå i konfliktene. Det er også mange barn som lever med foreldre som jobber mye - det er normen i de fleste land i verden utenom velferdsstaten vår - og de forholder seg fint til det. Voksne jobber ikke bare mye fordi de selvrealiserer seg, mange gjør det også til livets opphold.

[AnonymBruker]

Sarah93 skrev (Akkurat nå):

Som stemor hadde jeg tatt det veldig seriøst om stesønnen (ca samme alder) ikke ville være så mye hos mor. Rot og uorden kan godt være symptom på andre ting - som f eks psykisk sykdom. Her tenker jeg både du og mannen din må strekke dere langt, og eventuelt gjøre endringer i jobb osv, for at han kan vokse opp et sted han trives. En far kan ikke prioritere jobb foran barnets beste. Barndommen påvirker hele livet!

Om dere derimot er sikre på at det ikke er tungtveiende grunner til at han ikke vil bo hos mor, ville jeg jo lagt det fram så diplomatisk som mulig.

Jeg elsker stesønnen min, men elsker også å ha "barnefri" annenhver uke med mannen min. Mer samvær hadde vært litt mer slitsomt. Men jeg ville ikke nølt et sekund med å si ja til det, dersom jeg tenkte det var til hans beste. Det er jo også en tillitserklæring til deg som stemor.

Men vi vet ikke om det er psykisk sykdom, det er ikke bra å sitte å dikte opp historier om hva det kan være med mor og konkludere med at barnet ikke bør være der. Det vet vi ingen ting om. 

Om det er psykisk sykdom bør jo mor først og fremst ta tak i det - sammen med helsevesenet. Og kanskje barnevernet for å få støtte til å gjøre det hyggel6gere for barnet sitt mens han er der.  Men pr nå har vi ingen grunnlag for å anta noe slikt. 

Det er ikke sånn at alke rotete mennesker er syke. Kanskje burde hun bare skjerpe seg? 

 

Anonymkode: 72135...464

[AnonymBruker]

andy capp skrev (12 minutter siden):

Og jeg ser ingen grunn til at far skal endre jobbsituasjon dersom stemor er i stand til, og ønsker å ta det ansvaret. Jeg synes det er merkeligere dersom de skal leve som adskilte enheter, blir man sammen med noen med barn fra før, følger barnet/barna med på kjøpet. For meg er det naturlig at man fungerer som en helt vanlig familie, og de voksne tar seg av alle barna likt, uavhengig av biologi.

Dersom min nye samboer hadde nektet å ha mine barn hjemme hos oss om jeg tilfeldigvis var borte i jobbsammenheng, hadde jeg virkelig vurdert fremtiden til det forholdet.

Ts skriver: 

Sitat

Vi er enige i at det blir feil ovenfor alle parter og for mye ansvar fra min side

Det betyr jo at dersom sønnen skal bo der mer, må jo far gjøre endringer med sin jobbsituasjon. 
Ts ber om råd om hvordan si til barnet at å være der ikke er aktuelt. (Sånn sett var mitt opprinnelig svar ikke noe ts var ute etter) 
 

Kanskje far kan snakke med mor slik at trivselen blir bedre for sønnen slik at ønsket om å være med mor blir høyere? 

Anonymkode: 18b7f...85a

[Sarah93]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men vi vet ikke om det er psykisk sykdom, det er ikke bra å sitte å dikte opp historier om hva det kan være med mor og konkludere med at barnet ikke bør være der. Det vet vi ingen ting om. 

Om det er psykisk sykdom bør jo mor først og fremst ta tak i det - sammen med helsevesenet. Og kanskje barnevernet for å få støtte til å gjøre det hyggel6gere for barnet sitt mens han er der.  Men pr nå har vi ingen grunnlag for å anta noe slikt. 

Det er ikke sånn at alke rotete mennesker er syke. Kanskje burde hun bare skjerpe seg? 

 

Anonymkode: 72135...464

Veldig godt poeng, trekker det tilbake!

Som du ser over skrev jeg nettopp et annet svar hvor jeg nyansere litt.

[AnonymBruker]

Stakkars unge. Faren "har ikke tid" til å ha ham mer enn maks halvparten av tiden og moren har det så rotete og uoversiktlig hjemme at barnet opplever omsorgssvikt der. 

Anonymkode: 0718a...715

[AnonymBruker]

Hvilken jobb har far, siden han ikke har tid? Er han borte hele døgnet når han er på jobb? Hvis du bare må ta deg av barnet et par timer alene noen dager, så burde det ikke være et problem.

Anonymkode: a42d4...b8a

[AnonymBruker]

Jeg var stemor for to når jeg var 17 år. Jeg fant det helt naturlig. 

Jada. Dette var på bygda. 

Nå er jeg stemor igjen, i godt voksen alder. Det plager meg 0 å ta ungen mest. Hvorfor skulle det? 

Anonymkode: 80719...627

[AnonymBruker]

Så trist at faren ikke har tid til å ha barna sine💔 
Det er jo tydelig at barnets behov og ønsker kommer i andre rekke her, etter de voksnes. 
Kanskje far og mor bør reflektere litt over det. 

Anonymkode: c926a...99f

[AnonymBruker]

Ta ansvar for gutten så mye som mulig nå, før han utvikler atferdsproblemer eller andre skader som følge av å bo i et hjem hvor han ikke blir fulgt opp godt nok. Når et så lite barn som en åtteåring klarer å se selv at noe er galt, da er det galt. 

Anonymkode: ca2ba...ec9