Sykdom i nærmeste familie og folk som liksom skal være interesserte

[AnonymBruker]

Jeg har alvorlig sykdom i nærmeste familie. Og så og si hver jævla gang jeg begynner å snakke om det, enten selv, eller fordi noen spør, så avbryter de meg for å fortelle om noen de kjenner som hadde (nesten) det samme og som strøk med i løpet av kort tid. Faen, jeg er så lei. Går det ikke bare an å LYTTE?!?!?! Ja, det er alvorlig, og hun kommer antagelig ikke til å overleve. Hva er poenget med disse avbrytelseshistoriene? Jeg får jo meg aldri fullført det jeg snakker om fordi noen skal ta over og snakke om SITT. 

Det verste nå er ei venninne som jeg snakker med på tlf ganske ofte. Hun spør hvordan det går, avbryter etter maks ett minutt og så er det bare om sykdom i hennes slekt og vennekrets. Og nå har det vært et brått dødsfall der av en (ikke slekt) og jeg orker ikke ta tlf, for da buser hun bare snart rett på med all oppdatering i en halvtime om det, og jeg aner ikke hvem denne karen er en gang.  

Er dette gjenkjennelig for noen?

Anonymkode: 76f64...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har alvorlig sykdom i nærmeste familie. Og så og si hver jævla gang jeg begynner å snakke om det, enten selv, eller fordi noen spør, så avbryter de meg for å fortelle om noen de kjenner som hadde (nesten) det samme og som strøk med i løpet av kort tid. Faen, jeg er så lei. Går det ikke bare an å LYTTE?!?!?! Ja, det er alvorlig, og hun kommer antagelig ikke til å overleve. Hva er poenget med disse avbrytelseshistoriene? Jeg får jo meg aldri fullført det jeg snakker om fordi noen skal ta over og snakke om SITT. 

Det verste nå er ei venninne som jeg snakker med på tlf ganske ofte. Hun spør hvordan det går, avbryter etter maks ett minutt og så er det bare om sykdom i hennes slekt og vennekrets. Og nå har det vært et brått dødsfall der av en (ikke slekt) og jeg orker ikke ta tlf, for da buser hun bare snart rett på med all oppdatering i en halvtime om det, og jeg aner ikke hvem denne karen er en gang.  

Er dette gjenkjennelig for noen?

Anonymkode: 76f64...3ea

Er nok mange som kjenner seg igjenn idet du her beskriver.  

Hvilke relasjoner, og empati  den som spør har  til den syke er nok ofte avgjørende til hvor lydhør de er overfor  pårørende.  Mange spør nok bare  av rein nysgjerrighet, og blir igjennomskuet når de pendler raskt over på sykdomer i nære relasjoner.

Hva ein deler av opplysninger omkring sykdomer i nære familie kommer alt an på hvem som spør.  

 

 

 

Anonymkode: 7a52a...e73

[AnonymBruker]

Vi har hatt alvorlig sykdom de siste 16 måneder. Har aldri opplevd at noen har fortalt om folk de kjenner som har dødd av det (selv om jeg nok tror at noen kjenner folk som døde av denne sykdommen). Men enkelte har fortalt om folk som har overlevd sykdommen, og klarer seg godt.  Høres ut som om det er særdeles kort-tenkte personer du har snakket med. Her har de også vært flinke til å lytte, til å komme på besøk og ringe. Har virkelig følt støtte. 

Anonymkode: 4479c...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har hatt alvorlig sykdom de siste 16 måneder. Har aldri opplevd at noen har fortalt om folk de kjenner som har dødd av det (selv om jeg nok tror at noen kjenner folk som døde av denne sykdommen). Men enkelte har fortalt om folk som har overlevd sykdommen, og klarer seg godt.  Høres ut som om det er særdeles kort-tenkte personer du har snakket med. Her har de også vært flinke til å lytte, til å komme på besøk og ringe. Har virkelig følt støtte. 

Anonymkode: 4479c...f69

Veldig mange korttenkte ja. I begynnelsen kom det noen ekstreme solskinnshistorier også. Folk som var ute og løp igjen og var den sprekeste  i mils omkrets nå liksom. Nå er det bare lignende død og fordervelses-historier. Eller hvis de får noe lignende, vil de dø så fort som mulig. Eier ikke folk antenner, takt og tone? 

Anonymkode: 76f64...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veldig mange korttenkte ja. I begynnelsen kom det noen ekstreme solskinnshistorier også. Folk som var ute og løp igjen og var den sprekeste  i mils omkrets nå liksom. Nå er det bare lignende død og fordervelses-historier. Eller hvis de får noe lignende, vil de dø så fort som mulig. Eier ikke folk antenner, takt og tone? 

Anonymkode: 76f64...3ea

Er nok mange som ikke forstår hvordan det er å være i den situasjonen, og kanskje har lite evner til å se ting fra andres ståsted. Forstår godt at det kan være en ekstrabelastning for deg/ dere.

Anonymkode: 4479c...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er nok mange som ikke forstår hvordan det er å være i den situasjonen, og kanskje har lite evner til å se ting fra andres ståsted. Forstår godt at det kan være en ekstrabelastning for deg/ dere.

Anonymkode: 4479c...f69

Det rare er jo at flere av dem har jo faktisk det. 

Anonymkode: 76f64...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det rare er jo at flere av dem har jo faktisk det. 

Anonymkode: 76f64...3ea

Eks: «søstra mi fikk omtrent det samme og hun var død innen det hadde gått et halvt år!» 

Anonymkode: 76f64...3ea

[AnonymBruker]

En del av de som gjør det der gjør det for å vise at de forstår, har empati og vet at det er tungt.

Det gjelder nok ikke alle, men det er greit å ha det i bakhodet at det er en måte mange tror utrykker støtte.
Dette er spesielt vanlig for nevromangfoldige, det er en del studier og artikler om temaet om en ønsker å lære mer. I min erfaring skaper det ofte konflikt fordi partene ikke ser hva kommunikasjonen er og betyr for den andre.

 

Anonymkode: 10427...13b

[AnonymBruker]

Dette lurer fader jeg meg også på!!!

Moren min ble for noen år tilbake diagnosert med bukspyttkjertelkreft og hele familien var jo åpenbart livredde men vi beholdt håpet. Mannen min var utrolig støttende, han tillot meg ikke å gå rundt å tenke at hu kom til å stryke med, og det har hun enda ikke gjort etter operasjon og masse cellegiftbehandling. Hun er på bedringens vei og føler seg bedre nå ❤️

Vi skulle så feire en høytid hos svigerfamilien, og mannen (uten at jeg visste det) hadde sagt ifra til de at de ikke under noen omstendigheter skulle si noe sånt piss, negative opplevelser osv. Sekundet bestemoren hans fikk to sekunder alene med meg, begynte hu å spørre hvordan det gikk med min mor, og kunne fortelle meg at en hun kjente med samme krefttypen døde ekstremt fort. Dette var helt i starten av diagnosen, og jeg ble faen meg helt satt ut! Hva faen feiler det deg tenkte jeg bare... 

Jeg beholdt maska og fortalte det til mannen etterpå når vi gikk til bilen, og han ble flyyyy forbanna og forsvant inn igjen hvor han hadde huuudflettet hun 😂 Syns hu fortjente det. Skjønner ikke HVORFOR folk tenker det er en grei ting å si! 

Anonymkode: 2eb75...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dette lurer fader jeg meg også på!!!

Moren min ble for noen år tilbake diagnosert med bukspyttkjertelkreft og hele familien var jo åpenbart livredde men vi beholdt håpet. Mannen min var utrolig støttende, han tillot meg ikke å gå rundt å tenke at hu kom til å stryke med, og det har hun enda ikke gjort etter operasjon og masse cellegiftbehandling. Hun er på bedringens vei og føler seg bedre nå ❤️

Vi skulle så feire en høytid hos svigerfamilien, og mannen (uten at jeg visste det) hadde sagt ifra til de at de ikke under noen omstendigheter skulle si noe sånt piss, negative opplevelser osv. Sekundet bestemoren hans fikk to sekunder alene med meg, begynte hu å spørre hvordan det gikk med min mor, og kunne fortelle meg at en hun kjente med samme krefttypen døde ekstremt fort. Dette var helt i starten av diagnosen, og jeg ble faen meg helt satt ut! Hva faen feiler det deg tenkte jeg bare... 

Jeg beholdt maska og fortalte det til mannen etterpå når vi gikk til bilen, og han ble flyyyy forbanna og forsvant inn igjen hvor han hadde huuudflettet hun 😂 Syns hu fortjente det. Skjønner ikke HVORFOR folk tenker det er en grei ting å si! 

Anonymkode: 2eb75...ba7

Huff altså. Trist at du også måtte oppleve det samme tankeløse. ❤️ 

Anonymkode: 76f64...3ea

[AnonymBruker]

Da samboer fikk kreft kom det mange historier fra folk om at han helt sikkert ikke kom til å overleve, fordi det hadde ikke deres kollega gjort eller tanta til naboen og bla bla bla.

At det går an🙁

Anonymkode: 69f98...714

[AnonymBruker]

Folk som  har nære relasjoner til   personer som er allvorleg syke  er i en livsituasjon / sorgfase  hvor de føler seg ekstra følsome /sårbare og kan  vera utfordrende å vite hvordan ein skal møte dem.

Som oftast er det nok å bare vere eit medmenneske, og vera ein "Aktiv lytter" overfor mennesker som er i en livskrise.  

Anonymkode: 7a52a...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da samboer fikk kreft kom det mange historier fra folk om at han helt sikkert ikke kom til å overleve, fordi det hadde ikke deres kollega gjort eller tanta til naboen og bla bla bla.

At det går an🙁

Anonymkode: 69f98...714

Altså samme greia. Ja, at det går an. 

Anonymkode: 76f64...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Folk som  har nære relasjoner til   personer som er allvorleg syke  er i en livsituasjon / sorgfase  hvor de føler seg ekstra følsome /sårbare og kan  vera utfordrende å vite hvordan ein skal møte dem.

Som oftast er det nok å bare vere eit medmenneske, og vera ein "Aktiv lytter" overfor mennesker som er i en livskrise.  

Anonymkode: 7a52a...e73

Ja bare vær en lytter. Ikke en avbryter med en dramatisk skrekkhistorie det det gikk til helvete. 

Anonymkode: 76f64...3ea