Føler meg som en forlatt gammel hund på pensjonat-Singellivet med lite nettverk

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg gjennomgår ganske tøffe tider, og har hatt det ganske tøft endel måneder. Jeg har vært arbeidsledig i nå 7 måneder(!) Har gått 2 semestre på universitet, men sluttet på grunn av dårlig miljø. Jeg er 36 år, og hadde egentlig planer om å jobbe istedenfor, men jeg kommer jegi kke inn på arbeidsmarkedet, så jejg har søkt meg inn på samme studiet, på annet universitet til høsten.

Sammenlagt de siste 4 årene, har jeg møtt på kjærlighetssorg, og utelukkende uinteressante matcher på tinder etter dette. Jeg har prøvd å åpne meg for venninne,om å ha et lite nettverk, og blitt "anklaget" for å bruke henne som søppelbøtte,så jeg skjønner at jeg ikke kan snakke om livet med denne venninnen.

Noe jeg synes er sårt, fordi livet som singel er brutalt. Livet som singel jente,med kjærlighetssorg,etter å ha blitt dumpa for sex, er brutalt. Det er IKKE bare å gå ut "dit". Jeg har prøvd tinder, møteplassen,happen og litt hinge.Førstnevne er eneste app jeg i praksis kan følge opp, ettersom jeg betaler penger,sistnevne ga jeg oppfordi jeg selv synes det er meningsløst og kjederlig å høre hva andre(les;jeg) mener om meg selv, og nesten sovner bak skjermen,om jeg må lese om dette selv.

Som antydet, så er derfor tinder ikke for meg, men mer som en gimmick jeg må gjennom,fordi jeg ikke har andre muligheter for å møte gutter,og jegh ar hatt kjærlighetssorg.

Som alle andre jenter der ute, er jeg også opptatt av å finne en passende match. Jeg er eneste jeg kjenner, som er aktiv på sosiale medier-Og dette er faktisk veldig viktig,ettersom bilder av deg selv er absolutt det mest sentrale i slike settinger, hvor jeg stiller ganske svakt. Dette r fordi jeg ikke har venninner som jeg kan tagge,ta bilder av med minner fra forskjellige turer,steder og opplevelser.

Rett og slett fordi dette ikke er en kultur vi deler,desverre. Jeg har snakket mye om hvor viktig det er for meg å kunne bruke bilder og tagging kommentarer og sosiale medier,fordi dette er jo det nye personlighets"momentet" og det første(og eneste du har å vise til).

Jeg blir helt utslitt av en nyere venninne,som har tatt konakt, etter flere år. Som jeg misstenkte, har nok denne venninnen tatt kontakt fordi hun sliter selv. Hun har nok ganske store problemer med forloveden sin,de har sammen en sønn på 5 år,og de fungerer ikke godt sammen-Og hun vurderer å gå fra han.

Den ene dageen, kan hun ringe meg og gråte i mobilen fordi han har snakket stygt til henne. Hun har snakket om hvordan hun ikke har noe annet å gjøre(hun er jobbsøkende,uten mye hell), enn å jobbe med masteren(ferdig om noen skarve måneder eller uker), og om hvordan hun ikke har venninner(.  Mens den andre,slik som idag,ringer hun og ønsker underholdning for sønnen sin,ved å småsnakke i mobilen.

Jeg har det KJEMPE vanskelig 24/7, nettopp for di jeg er singel, jeg er uten familie(min familie har sin egen familie,og jeg er overlatt til meg selv) Jeg er arbeidsledig på 7 måneden,og venter kansje opptil 5 måneder med likedan. Og mens hun ringer meg og forteller om at hun skal på hytta med sin familie, med sønnen på tråden(så da kan jeg jo ikke gjøre annet ennå bare spille med,for jeg kan jo ikke snakke sålenge han hører,om hvordan livet treffer). Jeg har jo verken hytte egen familie eller stort nettverk og på grunn av økonomi: Ganske begrensede muligheter. Det er DRITSLITSOMT for meg, å oppleve denne jenta som i det ene øyeblikket ringer meg for krise,og i det andre skal ha meg med som et underholdningsproskjekt,hvor jeg sliter med å så å si å komme meg opp av senga,enkelte dager!

Videre, viser det seg at hun har venninner som både inviterer henne med på konsertog som betaler for konsertbilletten(sikekrt fordi hun ikke har penger selv) Nå driter jeg i hele konserten, jeg har ikke interesse av konserten,men jeg synes det er tungt å høre at hun faktisk har noen som får henne mer ut,og mer med på livet-Ettersom jeg sliter med dette selv.

Jeg tror hun ble betlat for,fordi hun ikke har en jobb selv, og hun prøver å kamuflere dette, ved å s at venninnen bare er så interessert at hun ønsekr å betale.Jeg tenkeer samma! Virkelig! Men jeg føler meg dum,som i mine svake stunder, bare har henne å ringe til, om hvordan livet er for meg-Og har sagt det kun er hun som vet hvor tøft dette er-Og hun har sagt det samme til meg. Men så viser det seg, at hun får jo litt ut av livet likevel.

Og godt er det!

Men jeg blir dritsliten, de dagene hun ringer og sier ting ikke fungerer, og plutselig så fungerer det SÅÅ bra. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg og mitt, når jeg opplever tunge stunder og lange dager-For jeg føler at jeg egentlig vet ganske mye personlig om henne,men at jeg ikke orker å høre svada. De har vært sammen i 17 år, har en sønn på 5 år-Tydeligvis kan hun "holde ut" lenge, ellers så får hun helt merkelige innfall, som jeg ihvertfall ikke orker å ta seriøst.

Jeg trenger henne!

Jeg trenger flere i livet mitt, og har selv 3 stk hvorav hun er en av disse tre. En annen venninne føler seg som den søppelbøtta jeg forklarte om, og den tredje kjenner jeg ikke egnetlig noe særlig godt, Vi er bekjente,mog hun er 12 år yngre enn meg(!) men sånnsett den eneste jeg har som ikke har barn,og som faktisk kan dra ut på byen.

Jeg orker ikke høre om disse dagene til denne veninne som tar kontakt om opp og ned,rett og slett for di jeg føler hun ikke er konsistent og sånnset bare snakker tull, og jeg sitter og føler meg konstant presset. Jeg har jo så å si lite med hennes privatliv(=samliv) å gjøre, og det er skjeldent jeg nå hører-Men jeg er hundre prosent sikker på at hun har tatt kontakt med meg,for å styrke seg selv fordi hun egentlig ønsker et brudd!

Jeg høre fra henne i samtalen om hvor redd hun var for å "gå ut dit". Hun har ikke vært singel på 17 år, hun har ikke verken snap,instagram eller noe sosialt liv,så helt ærlig-jeg tror hun kommer til å slite med at noen kansje synes det er veldig rart. Hun er 37 år gammel, og studerer et prestijeyrke-Herregud, hun er en fin jente liksom-Men jeg bare er så dritt lei av å slite,også føle meg til latter-For noe som hun periodevis kan frykte selv.

Jeg har prøvd å fortelle disse to jentene om viktigheten av å være sosial aktiv,nettopp fordi det for meg er noe av det første jeg ser, og ser etter-Og jeg føler veldig på at jeg periodevis er en som hun kan ringe fordi jeg er enkel å nå, jeg er en som har det typ verre enn henne-Og jeg er en som er støtte for henne-Fordi jeg kjenner så mange sider av livets harde kamper-jeg er jo fremdeles i flere!

Og jeg føler jeg ikke blir hørt selv-Og akkurat nå, er jeg ferdig med en samtale med henne. Hun ringte meg stort sett,fordi hun var hjemme med sønnen sin(sønnen har vært syk), og hun "ville egentlig tulleringe, men så var sønnen hennes såpass voksen at han sa: Nei,det kan vi ikke gjøre, mamma"(sitat slutt). Da jeg forklarte henne, at jeg lå i sengen, og ikke har stått opp enda,så hun at jeg måte gripe dagen(forståelig for henne som har en sønn) men det er ikke noe særlig å føle på den, når jeg ikke kan svare henne tilbake,fordi hun har sønnen sin der, men også at ejg vet hvordan hun EGNELTIG har det-Og at dette oppleves som et slag i trynet.

Jeg prøvde å ringe henne for 2 dager siden,og fikk til svar at hun hadde vårrengjøring. Hun fikk hjelp av moren sin og manne nhadde sydd gardiner sammen bla bla..Herregud-Jeg har jo bare tenkt at dette er jo helt sykt, hun ahr jo planer om å gå fra han! Ikke min sak, men jeg føler bare at med et såpass glippe mellom meg og henne,til tross for at jeg trenger henne-Tærer utrloig mye på denne merkelige dynamikken

Noen med erfaringer tips og innspill som kan lette trykket??

På  forhånd, takk!

Anonymkode: 21dae...a0c

[AnonymBruker]

Dropp nå denne venninnen som tapper deg så mye og drar deg ned. Begrens i hvert fall kontakten. Gjør deg utilgjengelig innimellom.

Bruk heller din innsats og energi på å engasjere deg i noe nytt, delta i samfunnslivet, still opp som frivillig, meld deg på en aktivitet eller noe. Ut og bli kjent med nye mennesker

Bygg nettverk.

Forståelig at den ene venninnen din følte seg som søppelbøtte - hun kan jo ikke gjøre noe med din situasjon. Hva var da hensikten med å fortelle henne, annet enn å nettopp bruke henne for å lette på trykket?

 

Anonymkode: 40548...939