Barseltårer eller begynnende fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

Kom hjem fem dager siden med verdens nydeligste jente, vårt første barn. Fødselen gikk fint, tiden på sykehuset og. Ammingen er i fang, såre knopper pga litt mismatch mellom mine bryst og hennes gane, men ikke noe alvorlig enda. Vi har ikke helt komt inn i rutinene enda, men hun klarer ikke å ligge alene på noen tidspunkt, så blir mye pupp og byssing. 
 

Jeg har siden vi kom hjem vært et følelsesmessig vrak. Jeg griner av fine ting, griner av triste ting. Jeg føler en enorm usikkerhet, tenker på alt vi kommer til å måtte stå i, tar alle sorgene på forskudd og går meg vill i informasjonen tilgjengelig om amming og søvn. Jeg snakker og er åpen med alle som spør, uten at det har noe for seg. 
 

Det er det flotte påskeværet her nå, men jeg har mest lyst til i senga og forsvinne litt… Er dette de berømte barseltårene, eller bør jeg ta symptomene på alvor?

Anonymkode: 2b232...307

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør ta det på alvor om det vedvarer, men det er mye hormoner i kroppen nå. Du har nettopp født. Tillat deg selv å føle på alt  

Anonymkode: 70683...cee

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å føle litt mer enn vanlig. Trenger ikke å ha noe med fødselsdepresjon å gjøre. Min erfaring er at mange prøver å «tvinge» deg inn i den fødselsdepresjon status, hver gang man er litt mer følsom eller uenig med noe. Jeg var så drittlei av folk som sa «jaja kanskje du har fødselsdepresjon» for å være nedlatende og bortforklare at man kan være uenig. 

Anonymkode: 6523f...eac

[AnonymBruker]

Du kom hjem for fem dager siden! Helt naturlig å være et følelsesmessig vrak og føle på mye usikkerhet. 

Anonymkode: 64b68...dee

[AnonymBruker]

Du må gi dette litt tid. Den første tiden er unntakstilstand. 

Anonymkode: 4826d...988

[AnonymBruker]

Det trenger ikke å være en begynnende depresjon, men ikke nøl med å ta kontakt med helsevern slik at du kan få noen å snakke med hvis det blir for overveldende. Når det gjelder det å lese alt som står om diverse ang baby, kan det bli mye å forholde seg til. Stol mer på deg selv. 

Anonymkode: 43324...899

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal begynne å tenke på depresjon helt enda. Det er mye hormoner som skal ut av kroppen og som gjør humøret helt merkelig. 

Anonymkode: 34dd6...333

[AnonymBruker]

Tror det er veldig vanlig å ha det slik i starten, jeg kan absolutt kjenne meg igjen. Og jeg hadde ikke fødselsdepresjon. Vær snill med deg selv, vit at det går over og blir bedre med tiden. For meg var de fleste seks ukene verst, så ble det gradvis bedre. Du har veltet helt om på livet ditt, og det vil ta litt tid å venne seg til den nye hverdagen. 

Anonymkode: 32324...1ae

[AnonymBruker]

Tenker det er vanskelig å si så tidlig. Derimot viktig at du er åpen med de rundt deg (inkludert hs) om det som er vanskelig! 

Jeg hadde ppd og opplevde det mer som et vakuum. Falt ned i et sort hull hvor jeg ikke følte. Var en maskin. Gjorde det jeg måtte ift baby, men sluttet å dusje, spise, drikke etc selv. Tenkte kun mørke, svarte tanker og brukte stort sett all tid mentalt på å planlegge min vei ut av denne verden.

Fikk heldigvis raskt hjelp på bup (ca 1 uke etter henvisning) takket være at jeg fortalte hs hvor ille det faktisk var.

Anonymkode: 747e3...0b1

[AnonymBruker]

Jeg var et vrak i flere måneder etter fødsel for 13 år siden. Du fødte for fem dager siden! Hormonene går alle veier, det er helt normalt. Det er altoppslukende å få et nytt stort ansvar og kjærlighet inn i livet. Ta det med ro med babyen, gi nærhet og ta tida til hjelp. Lykke til på reisen i åra framover! 🍼🍼🍼🍼🍼🍼🍼🍼🍼🍼🍼

Anonymkode: 38f08...4d0

[AnonymBruker]

Barseltårer mest sannsynlig.

Men ta det opp med helsesøster neste gang.❤️ Hun skal først og fremst passe på baby, men har sikkert snakket med en og annen nybakt mamma også❤️

Anonymkode: c336f...351

[AnonymBruker]

Jeg gråt konstant i fem uker, det var ikke fødselsdepresjon😊 gi det litt tid

Anonymkode: d6e78...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kom hjem fem dager siden med verdens nydeligste jente, vårt første barn. Fødselen gikk fint, tiden på sykehuset og. Ammingen er i fang, såre knopper pga litt mismatch mellom mine bryst og hennes gane, men ikke noe alvorlig enda. Vi har ikke helt komt inn i rutinene enda, men hun klarer ikke å ligge alene på noen tidspunkt, så blir mye pupp og byssing. 
 

Jeg har siden vi kom hjem vært et følelsesmessig vrak. Jeg griner av fine ting, griner av triste ting. Jeg føler en enorm usikkerhet, tenker på alt vi kommer til å måtte stå i, tar alle sorgene på forskudd og går meg vill i informasjonen tilgjengelig om amming og søvn. Jeg snakker og er åpen med alle som spør, uten at det har noe for seg. 
 

Det er det flotte påskeværet her nå, men jeg har mest lyst til i senga og forsvinne litt… Er dette de berømte barseltårene, eller bør jeg ta symptomene på alvor?

Anonymkode: 2b232...307

Dette høres ut som barseltårer ja🙂

Varer det mer enn 2 uker ville jeg derimot luftet det for helsesykepleier. Du kan jo uansett nevne det ved tidlig jordmor/helsesykepleier besøk hjemme hos dere. Der vil du få gode råd.Tror det besøket er i uke to om jeg ikke husker feil.

Jeg hadde selv kraftig utgave av barseltårer. Gråt og gråt i tre dager og var overbevist om at jeg var og ville bli en dårlig mor. Hadde tanker om at barmevernet burde kobles inn osv osv. Orket ikke å stå opp av senga dag 3. Samboer måtte ta seg av baby, gå turer og kom bare inn med baby når hun trengte melk. Jeg trengte bare være i fred å sove masse.

Samboer ble livredd for at jeg hadde fått fødselsdepresjon og det mistenkte jeg selv også. Men vi hadde hørt og lest om barseltårer, så bet tenna sammen og håpte det ville gå over. Etter 5 dager var det nesten absurd å tenke på hvordan jeg oppførte meg. Og det er det egentlig fortsatt😅

 

Anonymkode: 4bfe6...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker det er vanskelig å si så tidlig. Derimot viktig at du er åpen med de rundt deg (inkludert hs) om det som er vanskelig! 

Jeg hadde ppd og opplevde det mer som et vakuum. Falt ned i et sort hull hvor jeg ikke følte. Var en maskin. Gjorde det jeg måtte ift baby, men sluttet å dusje, spise, drikke etc selv. Tenkte kun mørke, svarte tanker og brukte stort sett all tid mentalt på å planlegge min vei ut av denne verden.

Fikk heldigvis raskt hjelp på bup (ca 1 uke etter henvisning) takket være at jeg fortalte hs hvor ille det faktisk var.

Anonymkode: 747e3...0b1

Samme her, det var barseltårer i starten men depresjonen gråt jeg lite av. Og i alle fall ikke av fine ting.

Anonymkode: bc4e5...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg gråt konstant i fem uker, det var ikke fødselsdepresjon😊 gi det litt tid

Anonymkode: d6e78...c40

Når du går deprimert så lenge er det jo en fork for fødselsdepresjon jo. Bare at du ikke’ hadde der i alvorlig grad. Barseltårer skal ikke vare i flere uker, helst bare noen dager.De fleste får det bare som en episode dag 3-4.

Anonymkode: 4bfe6...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når du går deprimert så lenge er det jo en fork for fødselsdepresjon jo. Bare at du ikke’ hadde der i alvorlig grad. Barseltårer skal ikke vare i flere uker, helst bare noen dager.De fleste får det bare som en episode dag 3-4.

Anonymkode: 4bfe6...d8e

*en form for

Anonymkode: 4bfe6...d8e

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Når du går deprimert så lenge er det jo en fork for fødselsdepresjon jo. Bare at du ikke’ hadde der i alvorlig grad. Barseltårer skal ikke vare i flere uker, helst bare noen dager.De fleste får det bare som en episode dag 3-4.

Anonymkode: 4bfe6...d8e

Å være lei seg er ikke å være deprimert. Å være deprimert er egen diagnose, man ikke burde slenge ut og bruke om nedstemte følelser. Vi trenger ikke sykeliggjøre alt. Det er en påkjenning å føde og det er mange følelser i sving. 

Anonymkode: 70683...cee