Far trekker seg helt ut når jeg vil skilles

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig jeg vet svaret selv, men akkurat som at jeg trenger en ekstra bekreftelse .. eventuelt avkreftelse. Jeg og samboer har ett barn på 3. Det har vert mange humper siden svangerskapet, og jeg har ofte truet med å gå. Etter at jeg gjorde alvor av det ble ting bedre, samtidig havner vi stadig i nye situasjoner hvor det har vert snakk om fyllekjøring, rus, løyner om rus, økonomi og andre damer. Jeg holder på å bli sprø og tror ikke dette er bra for barnet noe lenger.  Samtidig utfyller vi hverandre godt ellers, og jeg føler meg på ett vis avhengig av den hjelpen og støtten. Både praktisk og emosjonelt. Samtidig er det såpass ustabilt at vinning ofte går opp i spinning. Om jeg går vil han kutte kontakt med oss begge. Dette setter oss i en vanskelig posisjon med jobb og at jeg er litt redd for å gå på veggen selv. Dette vil heller ikke være bra for barnet. Nettverket rundt er ikke stort og bor for langt unna. Jeg skjønner selv at jeg må gå, men er det vanlig at fedre bare trekker seg helt? Og vil det være verdt det tro?  

Anonymkode: 26086...64a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror egentlig jeg vet svaret selv, men akkurat som at jeg trenger en ekstra bekreftelse .. eventuelt avkreftelse. Jeg og samboer har ett barn på 3. Det har vert mange humper siden svangerskapet, og jeg har ofte truet med å gå. Etter at jeg gjorde alvor av det ble ting bedre, samtidig havner vi stadig i nye situasjoner hvor det har vert snakk om fyllekjøring, rus, løyner om rus, økonomi og andre damer. Jeg holder på å bli sprø og tror ikke dette er bra for barnet noe lenger.  Samtidig utfyller vi hverandre godt ellers, og jeg føler meg på ett vis avhengig av den hjelpen og støtten. Både praktisk og emosjonelt. Samtidig er det såpass ustabilt at vinning ofte går opp i spinning. Om jeg går vil han kutte kontakt med oss begge. Dette setter oss i en vanskelig posisjon med jobb og at jeg er litt redd for å gå på veggen selv. Dette vil heller ikke være bra for barnet. Nettverket rundt er ikke stort og bor for langt unna. Jeg skjønner selv at jeg må gå, men er det vanlig at fedre bare trekker seg helt? Og vil det være verdt det tro?  

Anonymkode: 26086...64a

Du TROR ikke det er bra for barnet?

Gå. 

Anonymkode: 23f3a...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du TROR ikke det er bra for barnet?

Gå. 

Anonymkode: 23f3a...008

Vet det vell egentlig, men det har gått fremover - så er på ett vis redd jeg ikke har girt nok tid, samtidig kan man jo ikke holde på sånn i en evighet…

 

Anonymkode: 26086...64a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner selv at jeg må gå, men er det vanlig at fedre bare trekker seg helt? Og vil det være verdt det tro?  

Anonymkode: 26086...64a

Det er hvert fall ikke uvanlig. MEN, du er ikke ansvarlig for valgene far tar når det kommer til dette.

Jeg vil si at ja, det er verdt det!

Anonymkode: 46b5d...fc2

[AnonymBruker]

Barnebidrag gjennom NAV ellers må du gråte deg til hver eneste krone han heller vil bruke på å ruse seg. 

Anonymkode: 449a7...42a

[wallflower]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror egentlig jeg vet svaret selv, men akkurat som at jeg trenger en ekstra bekreftelse .. eventuelt avkreftelse. Jeg og samboer har ett barn på 3. Det har vert mange humper siden svangerskapet, og jeg har ofte truet med å gå. Etter at jeg gjorde alvor av det ble ting bedre, samtidig havner vi stadig i nye situasjoner hvor det har vert snakk om fyllekjøring, rus, løyner om rus, økonomi og andre damer. Jeg holder på å bli sprø og tror ikke dette er bra for barnet noe lenger.  Samtidig utfyller vi hverandre godt ellers, og jeg føler meg på ett vis avhengig av den hjelpen og støtten. Både praktisk og emosjonelt. Samtidig er det såpass ustabilt at vinning ofte går opp i spinning. Om jeg går vil han kutte kontakt med oss begge. Dette setter oss i en vanskelig posisjon med jobb og at jeg er litt redd for å gå på veggen selv. Dette vil heller ikke være bra for barnet. Nettverket rundt er ikke stort og bor for langt unna. Jeg skjønner selv at jeg må gå, men er det vanlig at fedre bare trekker seg helt? Og vil det være verdt det tro?  

Anonymkode: 26086...64a

Synd for han! Vi damer tenker bare på alle andre. Vi holder ut og tror alt skal ordne seg, "hva hvis"...

Du sier det selv, at du vet egentlig svaret, så her er det bare å handle. Det værste for et barn er å være i en familierelasjon som ikke fungerer, inkl rus (!). Lykke til med å starte ditt ENESTE og nye liv, mye annet godt vil komme til deg enn det her💜

[AnonymBruker]

Du overfører ditt giftige forhold til ditt barn. Barmet vokser opp i et hjem der barnet trur at sånn er det i alle hjem. At pappa kan bhandle mamma som søppel

Her hadde jeg faktisk meldt dere begce til barnevernet. Fordi du utsetter barnet ditr for omsorgsvikt pga at du er "hekta" på en narkoman og utro drittsekk 🚩

Anonymkode: 82867...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vet det vell egentlig, men det har gått fremover - så er på ett vis redd jeg ikke har girt nok tid, samtidig kan man jo ikke holde på sånn i en evighet…

 

Anonymkode: 26086...64a

Og så vil det gå tilbake igjen.

Det blir ikke bedre. Han skjerper seg fordi han må, men mener det ikke. Og selv om han mener det nå, så vil veien tilbake være kort. Og ikke minst, slike blir verre og verre med alderen. 

Anonymkode: 23f3a...008

[fru Alving]

Kjære deg , du vet selv hva du må gjøre. Og ja alle kan gjøre feil, men det å ruse seg, fyllekjøre og drive med andre er langt over streken. 

Stiller han ikke opp etter bruddet så kan du kanskje flytte nærere familien din.

[AnonymBruker]

Altså....Du er jo omtrent hjernevasket her.

Dette er SVÆRT skadelig for barnet og er helt hinsides utenfor det som er normalt. La oss håpe barnet ikke har fått uopprettelige traumer.

Din jobb som mor er å komme deg bort fra denne manipuleringen og beskytte barnet.

Jeg er selv alene med to svært tette. Jeg lover deg, det går deg til. Når belastningen med å ha han i hverdagen forsvinner vil du få det mye mindre slitsomt og antageligvis mye mindre slitsomt enn du har det nå. Og en annen positiv side er at barnet vil slutte å ta skade av det sinnsykt giftige forholdet deres.. 

Anonymkode: ea78d...10b

[AnonymBruker]

Dette er selvfølgelig ikke greit, og du burde ha løpt for livet for lenge siden.

Det er heller ikke greit for deg å true med å avslutte forholdet i tide og utide og under hver krangel. Enten blir du, eller så går du.

Du lever i et svært dysfunksjonelt forhold som absolutt vil skade barnet ditt. At mannen din truer med å kutte kontakten med deg og barnet er irrelevant. En mann som kun er rundt sitt eget barn så lenge han får deg, er ikke en trygg, god far uansett. Hva er vitsen med å holde på en mann som ikke bryr seg om sitt eget barn og kun påfører deg stress? 

At dere har gode øyeblikk og at han kan ha gode egenskaper, er også irrelevant. Hitler kunne være snill han også. Det tar ikke vekk fra alle de grusomme handlingene han utførte, for å sette det litt på spissen. 

Kvitt deg med han og krev barnebidrag gjennom NAV. Så får det være opp til han om han ønsker kontakt med barnet sitt eller ikke. 

Anonymkode: 485ff...49c