Hvor lenge er det meningen at jeg skal ta ansvar for graven?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du kan da ikke forvente at tenåringer skal plante blomster og fjerne  ugress på pappaen sin grav? Som tenåring har man nok av andre ting som tar tid. 

Anonymkode: d1e47...469

Har man lyst eller et behov for at graven til sin far skal se fin ut, klarer en 18 åring dette både alene eller sammen med voksne i familien.

ts

Anonymkode: 106c8...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har man lyst eller et behov for at graven til sin far skal se fin ut, klarer en 18 åring dette både alene eller sammen med voksne i familien.

ts

Anonymkode: 106c8...2a8

Bor denne personen langt unna kirkegården? Trenger de transport for å komme seg dit? Har barnet førerkort til å komme seg dit?  Hva med penger? En student bruker ikke penger på planter, selv om det ikke koster mye.  Sett deg inn i situasjonen til en på 18 år. 

Anonymkode: d1e47...469

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hvordan man tenker rundt gravsteder. 

Jeg bryr meg null om graver, føler ingen nærhet til avdøde på kirkegårder osv. Derimot er jeg opptatt av at personen har levd, og synes det er viktig med dokumentasjon av dette. For meg er navnet minnelund det beste alternativet. Om noen insisterer på kiste- eller urnegrav, får de, eller verger om personene er mindreårige, stå for stell av graven. Ikke jeg. 

Hadde jeg vært den som tok avgjørelsen om gravsted, hadde jeg tatt ansvaret livet ut. 15 år sammen betyr mye, når det er de 15 siste årene av vedkommendes liv. Da er du den nærmeste, og den naturlige personen for ansvaret.

Anonymkode: 47d46...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2024 den 11.58):

Det kommer jo helt an på hvordan man tenker rundt gravsteder. 

Jeg bryr meg null om graver, føler ingen nærhet til avdøde på kirkegårder osv. Derimot er jeg opptatt av at personen har levd, og synes det er viktig med dokumentasjon av dette. For meg er navnet minnelund det beste alternativet. Om noen insisterer på kiste- eller urnegrav, får de, eller verger om personene er mindreårige, stå for stell av graven. Ikke jeg. 

Anonymkode: 47d46...95e

Slik tenker jeg også. Fant igjen denne tråden da jeg selv "arvet" noen graver for noen måneder siden, som min bestemor gikk og stelte på i alle år. I den bygden var det uhørt bare tanken på at man skulle si opp feste på graver, det var et ansvar på livstid. Men jeg bor over 50 mil unna, så det var uaktuelt å betale for graver jeg verken får sett eller stelt, og for fjerne slektninger jeg aldri har kjent. Likevel ble noen enda lengre ute i slekten opprørt. Folk som selv ikke ønsker å stelle eller betale for gravene. Naboer hadde ringt rundt og fortalt hvor ille det var at oldefar til grandfilleonkel ikke lenger har en gravstein. 

Anonymkode: 1ebc8...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 15.53):

Barna har mistet sin eneste far, og jeg tenker på hva som er viktig for de og at jeg ikke skal ta for stor plass.

De har bare én far og uansett hvor hen i verden de bosetter seg, så regner jeg med at de ønsker å ha ansvar for graven.

Jeg tenker ikke at de skal være fester for graven den dagen de fyller 18 år, men at de blir det når de blir unge voksne.

En grunn til at jeg opprettet dette innlegget, var også for å finne ut hvor mye plass jeg skal ta i forhold til hans barn. Jeg er faktisk den eneste i farens familie som har hørt på deres ønsker og behov gjennom arveprosessen, og ikke minst valget av gravstein.

Avdødes søsken var ikke interessert i å ta med barna på råd, så hvis jeg ikke hadde trumfet gjennom at de ønsket å ha et ord med i laget, så hadde det blitt en gravstein som barna ikke hadde ønsket at faren skulle ha.

Ts

Anonymkode: 106c8...2a8

Du tar ikke for stor plass ved å være fester for din tidligere kjærestes grav. Barna er sikkert glade for at du tar ansvaret enn så lenge, og så kan de komme med forslag til blomster og annen pynt om de ønsker det.

Etterhvert kan en av de være fester og evt. dele på stellet med søsken. Jeg er fester for flere graver jeg bor langt unna, men har selvvanningskasser og er innom iblant. Det fungerer det.

Anonymkode: 2ad36...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slik tenker jeg også. Fant igjen denne tråden da jeg selv "arvet" noen graver for noen måneder siden, som min bestemor gikk og stelte på i alle år. I den bygden var det uhørt bare tanken på at man skulle si opp feste på graver, det var et ansvar på livstid. Men jeg bor over 50 mil unna, så det var uaktuelt å betale for graver jeg verken får sett eller stelt, og for fjerne slektninger jeg aldri har kjent. Likevel ble noen enda lengre ute i slekten opprørt. Folk som selv ikke ønsker å stelle eller betale for gravene. Naboer hadde ringt rundt og fortalt hvor ille det var at oldefar til grandfilleonkel ikke lenger har en gravstein. 

Anonymkode: 1ebc8...921

Jeg skjønner veldig godt at du ikke ønsker å ha de gravene lenger! De som ønsker å beholde ei grav får versågod ta over festet og pynte selv! Om de verken vil betale eller stelle graven, så er det bare å slette.

Anonymkode: 2ad36...7ac

[Fenomen]

Hva er ”etter såpass lang tid”?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 12.25):

Jeg skriver jo ikke at jeg tenker å la de overta når de fyller 18 år, men tenkte noen år etter det.

Mulig dere har misforstått ut ifra det jeg har skrevet.

Jeg lurer på hva jeg gjør hvis jeg møter en ny mann, selv om den tanken er helt fjern nå.

Er det da vanlig å fortsette å ha ansvar for graven til sin avdøde kjæreste?

Avdøde har søsken men ikke foreldre i live

Ts

Anonymkode: 106c8...2a8

Jeg har ihvertfall ansvaret for min eksmanns gravsted, vi har myndige barn og han har også foreldre og søsken i livet. Jeg ser ingenting problematisk ved dette, selv om jeg er gift på nytt.

Anonymkode: 74fb8...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ihvertfall ansvaret for min eksmanns gravsted, vi har myndige barn og han har også foreldre og søsken i livet. Jeg ser ingenting problematisk ved dette, selv om jeg er gift på nytt.

Anonymkode: 74fb8...53e

Det skulle stå «i live».

Anonymkode: 74fb8...53e

[AnonymBruker]

Veldig dumt av dere å ikke gå for minnelund når det allerede nå viser seg at ingen gidder å stelle graven. 

Anonymkode: da272...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 12.45):

Barna er livsarvinger og jeg ble tilgodesett med 1/3 i testamentet, men føler på en måte jeg har gjort nok nå ved å ordne boet, arveprosessen og ta ansvaret med å hjelpe barna med gravstein.

Ts

 

Anonymkode: 106c8...2a8

Men hva aktiv er det du gjør nå som du mener barna hans skal ordne? Det virker veldig kaldt å skulle endre på noe i forhold til graven nå etter kun 2 år. Du kan betale for at graven blir stekt om du ikke ønsker å gjøre  dette selv. Du burde aldri ha påtatt deg denne jobben om du er lei etter 2 år. 

Anonymkode: 06086...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2025 den 19.24):

Jeg skjønner veldig godt at du ikke ønsker å ha de gravene lenger! De som ønsker å beholde ei grav får versågod ta over festet og pynte selv! Om de verken vil betale eller stelle graven, så er det bare å slette.

Anonymkode: 2ad36...7ac

Tenker jeg også, ingen skal føle det tyngende å stelle en grav. Jeg har ingen forhold til en kirkegård eller det å søke trøst ved en grav . Når jeg selv dør så håper jeg man gjør minst mulig fuss ut av ett gravsted. Bedre å bli spredt utover havet eller noe. Syntes du skal bare løfte det opp i familien og si det er for tyngende for deg å ha det ansvaret og spørre om noen andre stiller opp til barna selv evt sier de kan ta det. Ikke sikker de har noe forhold til graven heller når alt kommer til alt. 

Anonymkode: f7240...13a

[Lillemy8]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 15.53):

Barna har mistet sin eneste far, og jeg tenker på hva som er viktig for de og at jeg ikke skal ta for stor plass.

De har bare én far og uansett hvor hen i verden de bosetter seg, så regner jeg med at de ønsker å ha ansvar for graven.

Jeg tenker ikke at de skal være fester for graven den dagen de fyller 18 år, men at de blir det når de blir unge voksne.

En grunn til at jeg opprettet dette innlegget, var også for å finne ut hvor mye plass jeg skal ta i forhold til hans barn. Jeg er faktisk den eneste i farens familie som har hørt på deres ønsker og behov gjennom arveprosessen, og ikke minst valget av gravstein.

Avdødes søsken var ikke interessert i å ta med barna på råd, så hvis jeg ikke hadde trumfet gjennom at de ønsket å ha et ord med i laget, så hadde det blitt en gravstein som barna ikke hadde ønsket at faren skulle ha.

Ts

Anonymkode: 106c8...2a8

 

Hvor lenge siden var det kjæresten din døde?

Jeg tror barna ønsker å ha en grav å gå til først og fremst, og ikke nødvendigvis ha ansvaret for graven og spesielt ikke om de flytter unna! Når barna er i 30-40 årene er det innafor å spørre om de ønsker å ta over ansvaret om det ikke kommer opp fra deres side før det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 12.25):

Jeg skriver jo ikke at jeg tenker å la de overta når de fyller 18 år, men tenkte noen år etter det.

Mulig dere har misforstått ut ifra det jeg har skrevet.

Jeg lurer på hva jeg gjør hvis jeg møter en ny mann, selv om den tanken er helt fjern nå.

Er det da vanlig å fortsette å ha ansvar for graven til sin avdøde kjæreste?

Avdøde har søsken men ikke foreldre i live

Ts

Anonymkode: 106c8...2a8

Din nye mann vill jo forstå det og vist ikke må det være noe galt med han 😊 vill spurt dem og bli med og pynte på årstid skiftene og spurt dem med på stallen av graven og gjort som de over sa og betalt får 10 nye år så er barna såpass gamle 😊 du kan jo også spør om noen vill ha annen hver år og stelle på om de bor nærme 😊

Anonymkode: f35c6...3b0

[Nymerïa]

Jeg kan heller ikke forstå at en ny mann vil ha noen problemer med dette hvis TS forklarer at det ikke er noen andre som er interesserte i å stelle graven.

Slik jeg forstår det var TS sammen med mannen i 15 år og det er 16 år siden. Han fikk altså disse barna med en annen dame mens han fremdeles var sammen med TS. Eller døde han før de ble født? Uansett høres det ut som om TS er over 50.  Jeg regner med at en framtidig mann er på samme alder. Da bør man ha så mye livserfaring og bagasje selv at man ikke blir sjalu for at kjæresten ordner med en grav noen ganger i året. Jeg vil tvert i mot si at det er et rødt flagg hvis han har et problem med dette.

[Carrot]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 12.50):

Kr og JOBB skrev jeg. Det er ikke mye arbeid , bare plante om våren og pynte litt til jul. 

Anonymkode: 1f812...482

dette stemmer jo ikke, en grav må vedlikeholdes året rundt for ikke å gro igjen de flestse steder, det er noe de fleste gjør regelmessig. 

Jeg syns hans familie kan ta ansvar for hans grav TS, selv om de "syns det er for mye arbeid" har det nå gått en stund og det er deres bror og evt sønn, jeg ville rett og slett sagt at det er på tide de tar over ansvaret for sin brors grav. 

og når det gjelder evt ny partner, de som er enke/Enkemann slutter ikke stelle graven selv om de møter en ny, så om du ønsker fortsette stelle graven så gjør du det, fortiden er ikke et hinder for en fremtid. 

Endret 11. juli av Carrot