Når begynner jeg å huske på at min partner ikke er her lenger?

[AnonymBruker]

Hvor lenge etter dødsfallet er det vanlig å klare å huske hele tiden at din partner ikke lever lenger? 

Jeg begynner å bli lei av at han konstant er i tankene mine og særlig hver gang jeg er i en situasjon der jeg trenger han-som kan være flere ganger daglig, eller når skyene på himmelen er knallrosa om kvelden og jeg skal til å kommentere til han at han må skynde seg å komme til vinduet for å se, eller når jeg ser noe på tv og kommenterer ut i luften til han, når jeg trenger praktisk hjelp, når jeg lager middag og ikke husker hvilke krydder jeg skulle bruke, eller føler for å fortelle hva jeg har opplevd i løpet av dagen, eller lette hjertet mitt for tunge tanker, eller at jeg hadde tenkt å fortelle han noe morsomt som jeg så på vei til sentrum, eller å ikke høre lenger at han roper til meg fra soverommet om at jeg må skynde meg på badet hvis jeg ønsker kos før han sovner, eller slutte å ligge i sengen og vente på at han skal legge seg, eller ringe han og spørre om han kan stikke innom Clas Ohlson og kjøpe gips kroker når han likevel skal innom apoteket, men så kommer jeg på i samme sekund eller sekundene etterpå at han er borte, men innbiller meg muligens at han bare er bortreist et sted.🙊

Da min farmor holdt på å bli dement så gikk hun inn og ut av nåtiden, og kunne i et øyeblikk fortelle meg at hun hadde jaget kyrne ned fra fjellet men kom på like etter at hun ikke hadde gjort det likevel, fordi hun var 92 år og bodde på sykehjem. En stund etterpå "forsvant" hun igjen, og fortalte meg at hun hadde vært nede ved elven og plukket blomster, og da jeg fortalte henne at det hadde hun iallfall ikke gjort siden det var høst og iskaldt, kom hun på at hun ikke hadde gjort det heller fordi hun var gammel og var på sykehjemmet.

Når hun ble mer dement gikk hun ikke inn og ut av nåtiden lenger, og var klar på at hun var ved sine fulle fem selv om hun var bortreist.

Føler det er litt likedan med meg også siden halve hjernen min vet han er borte, mens resten tenker som før.

Noen erfaringer?

Anonymkode: 6563d...244

[AnonymBruker]

Det vil ta tid. Det jeg kan si er at det sakte vil avta, at det i større og større grad vil være normalen, men at disse øyeblikkene av å "tro" at han er der vil komme i lang, lang tid. Samtidig som du stadig raskere vil huske at "nei", for så å kjenne et vemod.

Stod opp i dag og gikk på badet, fortsatt litt i ørska, tenkte at det var helg, og jeg skulle ringe mamma senere i dag, før det slo meg at "nei...." 

Anonymkode: 5b371...bfc