Dere som jobber i barnehage

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg jobber i barnehage, og har seks års erfaring fra yrket. Jeg har slitt med angst i mange år, og i arbeidshverdagen slår dette skikkelig ut på ett felt - og det er i hentetiden. Jeg blir så stresset, fysisk dårlig og får masse angst. Det kjennes ut som at det er prestasjonsangst - det at jeg føler at jeg må "prestere" ovenfor foreldrene. At jeg skal være både dyktig og profesjonell, full av kunnskap og i stand til å svare på ethvert spørsmål de har om barnets dag e.l. Og ikke minst at jeg skal vite nøyaktig hvor barnet deres befinner seg når de kommer. Vi har en stor gård, og det er flere avdelinger ute samtidig. Og barna står jo ikke akkurat stille heller. Jeg føler at akkurat det er en umulig oppgave. Når jeg ser på kollegaene mine og samtalene de har med foreldrene, ser de så avslappet ut, så trygge, og at de har så tette bånd til foreldrene. Men siden jeg aldri klarer å slappe ordentlig av når jeg snakker med dem, og bare ønsker at samtalen skal være over fordi jeg har så mye nerver, får jeg aldri blitt "kjent" med dem og trygg på dem heller. Er det noen som har/har hatt det på samme måte, som syns det er vanskelig å snakke med foreldre? Eller noen som kan gi meg tips til hvordan jeg kan takle dette, og tips til hvordan jeg kan tenke rundt det å snakke med foreldrene? Foruten dette mestrer jeg alle andre sider ved jobben min, så det er så synd at dagen skal være så lei fra kl 14.30 og utover.

Anonymkode: d2d98...71c

[Sofakona]

Prøve å slappe mere av...jeg er førskolelærer og kan si ingen er perfekt ..og vi vet ikke alt. Svar det beste måten du kan. Det er som du sier at de andre får bedre samtaler pga de føler at du kanskje er litt tilbakeholden og ikke vil snakke så mye. Dermed får de andre kollegaene mer og lenger samtaler. 

Prøv heller å gå rundt slikt at du iallefall har litt kontroll på barna...og ikke stress om du ikke ser barnet med engang...snakk da med de andre...har dere sett Ola du er ikke alene og passe på de. Og du må ikke vite at..ja noen foreldre skal helst vite ALT barnet deres har spist og gjort...men 99 prosent er mer..vil bare vite om alt har gått bra. Og at de ikke har slått seg etc.

Så prøv å slappe litt av

[AnonymBruker]

Kan du snakke med sjefen eller kolleger om problemene? Kanskje du kan få litt tips?

Jobber ikke i barnehage selv, men helsevesenet. Det kan være utfordrende med pårørende også. De tror at man skal vite alt til en hver tid. 

Det gjelder å finne sine måter på å fortelle "vi gjør så godt vi kan, men dessverre kan vi ikke ha kontroll på alt til en hver tid". Dette var et dårlig eksempel, men kanskje kollegaene dine har noen gode råd. Det som er viktig er å virke trygg. Virker man usikker vil nok foreldrene tro at du faktisk ikke vet noe. Ofte hjelper det mye å smile, prate hyggelig, småprate litt og ønske en god ettermiddag. Du kan prøve å være litt på så du starter samtalen og ikke foreldrene. Si hei og fortell litt om dagen med en gang. Om det er et barn du ikke har hatt særlig ansvar for den dagen, så kan du fortelle "i dag har alle vært ute og lekt også har vi laget påskekyllinger". Du må ikke fortelle spesifikt om barnet. De fleste foreldre krever ikke det hver dag. 

Ellers må dere kanskje se på organiseringen. Hvis det er slik at dere har ansvar for en gruppe barn, så vet dere jo mest om de. Da kan man si "i dag har jeg vært på storegruppen, det er *navn* som har vært på småbarnsgruppen. De har sunget og hørt på rim og regler". Evt kan du legge til "*Navn* fortalte at Ole har klatret i trær i dag, da falt han når han var på vei ned. Det ble litt gråt og litt kjipt en liten stund, men så var han på beina igjen og koste seg med pølser på bål". Du kan gjerne etterspørre mer info fra de andre om du føler du ikke har oversikt. Kanskje kollegaene dine kan skrive ned noen stikkord om de ulike barna du evt ikke har hatt særlig med å gjøre? En annen ide er at det meste av kommunikasjonen omkring barna skjer med en ansvarlig. Det er mest ryddig. Men det krever at foreldrene godtar det. Du kan evt si st i morgen er det *navn*som har ansvaret til stengetid og oppfordre de til å prate med vedkommende dagen etter da den personen kjenner barnet best. 

Anonymkode: 88f58...89d

[AnonymBruker]

Da burde du vel egentlig ikke jobbe i barnehage da? Vurdert å skifte jobb? Er viktigt at foreldre føler seg trygg på ansatte man kan få mikset signaler om man merker at ansatte sliter og unngår oss. Jeg som forelder kan bare dømme på overflaten desverre og jeg føler meg minst trygg på dem som synes til å slite psykisk. Er en på min sønns  avdeling som ikke kan si hei og hade som ikke kan se i øynene som er veldig sky og ser ut som hun skal til å grine hver gang jeg møter henne, stakkars henne tenker jeg. men samtidig skal hun passe på sønnen min og jeg vil veldig gjerne at ansatte ikke skal være engstelige hele tiden som denne dama. 

Anonymkode: 3508f...e01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da burde du vel egentlig ikke jobbe i barnehage da? Vurdert å skifte jobb? Er viktigt at foreldre føler seg trygg på ansatte man kan få mikset signaler om man merker at ansatte sliter og unngår oss. Jeg som forelder kan bare dømme på overflaten desverre og jeg føler meg minst trygg på dem som synes til å slite psykisk. Er en på min sønns  avdeling som ikke kan si hei og hade som ikke kan se i øynene som er veldig sky og ser ut som hun skal til å grine hver gang jeg møter henne, stakkars henne tenker jeg. men samtidig skal hun passe på sønnen min og jeg vil veldig gjerne at ansatte ikke skal være engstelige hele tiden som denne dama. 

Anonymkode: 3508f...e01

Dette hjelper jo veldig for ts... Hun skriver jo at hun mestrer resten av jobben, og er nok en trygg voksenperson å overlate barnet sitt til.

Jeg kan ha det litt som du beskriver overfor foreldrene, ts. Men da ved levering på morgenen. Det å "ta" barnet fra foreldrene fordi de MÅ videre på jobb, barnet er lei seg, det er flere i gangen som skal bli møtt osv. Kan synes morgenvakter er slitsom pga. levering rett og slett. Jeg prøver å tenke at barnet må i barnehagen, det er sånn hverdagen er for både barn og forelder, det må bli avlevert. Om barnet stritter i mot eller har en vanskelig morgen, så forstår jeg jo det. Prøver å tenke at barnet så klart vil være med forelderen sin i stedet for i barnehagen. Det er jo helt åpenbart, det ville jeg jo selv også. Så jeg møter meg selv litt på "faen dette var styrete, har jeg tatt for mye kontroll her" osv. ved å tenke at barn kan ha en dårlig dag, de vil være med nærmeste omsorgsperson osv, men at foreldrene trenger at ansatte hjelper dem i levering for å komme seg på jobb til riktig tid. Også går jo dette over. 

Når det gjelder ditt problem, så kjenner jeg for min del at jeg ikke legger på meg ansvaret for hvor barna er til alle tider. Så klart har vi tellerunder og sjekker jevnlig at alle barn er innenfor gjerdet og vet ca. hvor de da befant seg sist tellerunde. Men om Lisa som var på huskene, leker i buskene eller er inne i lekebua ved henting, det kan ikke jeg gjøre noe med. Så da får jeg og forelderen, evt. flere ansatte sjekke området litt sammen. Det går bra tenker jeg. 

Svar på alle spørsmål de har kan man ikke ha. Man har ikke vært med alle barna til enhver tid i løpet av dagen. Jeg har kanskje vært på tur med halve barnegruppa og sett mest til dem, og da vet jeg ikke like mye om dagen til de andre barna. Det opplever jeg at foreldrene skjønner. "Jeg var på tur med en annen gjeng i dag. Men jeg vet at de som var igjen i bhg koste seg med ostesmørbrød til lunsj og lekte ute etter mat"... Da er det greit. Så kanskje akkurat vedkommendes barn ikke spiste ostesmørbrød engang, men insisterte på knekkebrød. Det kan ikke jeg vite, og sånn er det bare. 

Det viktigste for meg i foreldresamarbeidet er å være blid og imøtekommende, prøve å få litt kjemi. Så blir ikke detaljene i praten så viktig. Du kan prøve å ha mer fokus på "opptreden" overfor foreldrene i stedet for akkurat innholdet i det du sier. Så kommer resten mer automatisk etter hvert. Skjønner at du har jobbet lenge i barnehage og at du har gjort foreldresamarbeid tusen ganger. Men å starte med å være imøtekommende og mer lett og ledig er mitt råd. Jeg ville heller møtt en trivelig type i garderoben som forelder, enn en stakato maskin som har aaalt på bordet om hvordan dagen til barnet mitt har vært. Begynn å øv deg på noen du kjenner deg tryggest på. Små steg. 

Anonymkode: 979dc...075