Min søster er egoistisk og nedprioriterer familie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg tenker ikke at jeg vil gi henne dårlig samvittighet. Jeg tenker jeg vil få henne til å bidra, og bli en del av familien igjen. Tror ikke dårlig samvittighet er det beste forslaget. 

Men det hjelper jo ingenting å gi forståelse heller. Så jeg venter på å høre om noen har noen gode tips til hvordan jeg kan få henne inn i familien igjen, ha litt kontakt. At hun viser litt engasjement for tantebarna og resten av familien og ikke bare egen helse. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Hvorfor hjelper det ikke med forståelse?

Du ønsker at hun skal «bidra» og «vise engasjement», men hva gjør dere for henne?

Du skriver at du ønsker at «hun viser litt engasjement for tantebarna og resten av familien og ikke bare egen helse». 

Hun er ute av stand til å jobbe, sliter åpenbart veldig og har vanskelige opplevelser som dere ikke vil anerkjenne. Så mener du at hun engasjerer seg for lite i dine barn, og oppretter en tråd på KG der du skriver at hun er selvopptatt. Ser du ikke selvmotsigelsene i dette?

Anonymkode: ec0b6...bd8

[AnonymBruker]

got2go skrev (Akkurat nå):

Du fremhever deg selv så mye her, at jeg blir helt kvalm. Til å ha "klart deg så godt i livet selv", så har du faen meg ikke lært deg mye.

Helt enig. Synes også det var veldig rart og unødvendig å påpeke at hun var enslig og barnløs i tillegg, som om at det skulle ha noe å si? TS ser vel på det å ha barn som et boks man kan sjekke av på statuslista. Kvalmt.

Anonymkode: 573e0...b83

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Så jeg venter på å høre om noen har noen gode tips til hvordan jeg kan få henne inn i familien igjen, ha litt kontakt. At hun viser litt engasjement for tantebarna og resten av familien og ikke bare egen helse. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Du kan starte med å lytte til henne. Spørre henne hvorfor hun tar avstand og oppriktig høre på og anerkjenne hennes syn og hennes side av saken. 

Anonymkode: 9b804...4ef

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (2 minutter siden):

Men det er ikke DIN avgjørelse å få henne inn i familien igjen. Det er utelukkende hennes. Å tvinge seg på virker aldri. Og etter jeg har lest svarene dine, høres du rimelig krass ut. Har du i det hele tatt prøvd forståelse, for utifra det jeg leser, tror du jo bare ikke på henne. Hun skal ikke være nødt å vise engasjement for dere i det hele tatt om hun ikke vil. Som ca alle andre i denne tråden sier, så er det måten du snakker om henne på her som får oss til å støtte søstera di, og ikke deg. Det er ikke særlig søsterlig av deg å snakke henne ned på den måten. Hadde heller ikke giddet kontakt med noen som så på meg på den måten du fremstiller det her. Selv om du kanskje ikke mener det, får hun nok et lass av dårlig samvittighet når hun gang på gang må si nei fordi du ikke orker å høre henne.

Ja, jeg forstår godt at jeg virker krass i denne tråden. Jeg er provosert og lei av situasjonen. Jeg kan ikke forstå min søster og hennes utmeldelse fra familien, og å nekte å besøke sine foreldre, eller svare når de ringer. Så at jeg virker krass når jeg skriver fra et sint ståsted i kveld kan jeg godt forstå. 

Prøvd forståelse sier du ... det er ikke som at vi presser henne til å få jobb, eller til å gjøre noe, hun har vært avvisende lenge, hun blir spurt om sitt liv, men at hun forsøker å sette foreldrene våres i et dårlig lys det har jeg ikke særlig forståelse for. Og jeg forstår ikke helt hvordan jeg kan ha forståelse for det når jeg ikke kjenner igjen noe av det hun sier? Jeg synes vel også litt at når man er over 30 så er det på tide å ta ansvar for eget liv ikke skylde på foreldrene sine? Mulig jeg ikke kan nok om dette, men det er i alle fall sånn jeg tenker. 

Jeg mener ikke å snakke stygt om søsteren min, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår hva jeg har sagt som er så stygt. Jeg har nevnt noen ting om livet hennes og hennes tilværelse, objektivt, og så sier folk jeg snakker henne ned? Fordi jeg sier at hun er på NAV og ikke har jobb eller er enslig? 

Du sier jeg kunne hørt henne. Så om jeg sier "kommer du hjem i påska?" og hun sier "nei, har ikke kapasitet" hvordan kan jeg da høre henne? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

Du mener mye om hva du synes hun burde få til av tid og bidrag men virker ikke til å ha noen form for innsikt i hva hun faktisk får til.

At du med barn og jobb får til ting betyr ikke stort mer enn at du får til ting.

Det er ikke overførbart til din søster med helt andre behov og utfordringer.

 

Anonymkode: 84337...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Går det bra? 

Jeg hjelper mine foreldre allerede. Jeg kan ikke ta ferie i hytt og pine. Men jeg drar dit i helger og besøker med barna. 

Jeg forstår ikke den tankegangen. Ingen av oss har bedt om å bli født, men det er da naturlig å ha kontakt med familien likevel? Og å vise litt takknemlighet i stedet for å melde seg helt ut. Min hensikt er uansett ikke å klage over min søster. Jeg er mektig provosert over hennes oppførsel, og forsøk på å sverte mine foreldre, men aller mest ønsker jeg at hun skal ta del i familien igjen. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Nei, det er ikke alltid naturlig å ha kontakt med familien sin som voksen!

Det er åpenbart ting i livet til søsteren din som du ikke vet om. Istedenfor å være mektig provosert og beskylde henne for forsøk på sverting av foreldrene deres bør du heller være ydmyk og la henne være i fred for disse tankene og ideene dine om at hun driter i og ikke bryr seg om familien sin! Du sier at hensikten din ikke er å klage på søsteren din, men utifra det du skriver her inne er jo nettopp det du gjør...

Istedenfor å spørre om jeg har det bra bør du heller spørre søsteren din, kanskje også legge inn et spørsmål om det er noe hun trenger hjelp til.

Anonymkode: e13e7...ecb

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Å? Jeg er provosert og jeg er lei av situasjonen, jeg ser ikke hvordan jeg er ufyselig i hvordan jeg omtaler henne. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Jeg tror det er fordi du har hodet ditt fast oppi egen ræv, TS. 

Hadde jeg vært din søster ville jeg kuttet kontakt med deg. 

Anonymkode: 138a5...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor hjelper det ikke med forståelse?

Du ønsker at hun skal «bidra» og «vise engasjement», men hva gjør dere for henne?

Du skriver at du ønsker at «hun viser litt engasjement for tantebarna og resten av familien og ikke bare egen helse». 

Hun er ute av stand til å jobbe, sliter åpenbart veldig og har vanskelige opplevelser som dere ikke vil anerkjenne. Så mener du at hun engasjerer seg for lite i dine barn, og oppretter en tråd på KG der du skriver at hun er selvopptatt. Ser du ikke selvmotsigelsene i dette?

Anonymkode: ec0b6...bd8

Hmm ... hva er det meningen at man skal gjøre for en 30+ gammel kvinne som bor alene og ikke har noe hun trenger hjelp med? 

Dette med at hun ikke følger opp som tante var mer et apropos, enn hovedpoenget. Jeg er opptatt av besteforeldrene våre som snart dør, og foreldrene våre som har hjulpet henne praktisk og økonomisk i voksenlivet, og som nå blir avvist når de forsøker å ringe. 

Jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal vise forståelse for hennes løgner om våre foreldre, når jeg er helt uenig med dem? 

Vi forsøker jo å spør henne om hennes liv, om hun tenker seg ut i jobb, om hun fikk fulgt opp studiet hun forsøkte seg i, om hun har noen reiseplaner o.l. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

…

Hun har alltid mast og grublet veldig og de har lyttet til det, og det har vært en stor belastning for dem. Så jeg vil si ja. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

«Mast og grublet», ja. Og dette har vært en så stor belastning for foreldrene dine at hun nå burde stille opp for dem (for å gjøre det godt igjen)?

Anonymkode: ec0b6...bd8

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, jeg forstår godt at jeg virker krass i denne tråden. Jeg er provosert og lei av situasjonen. Jeg kan ikke forstå min søster og hennes utmeldelse fra familien, og å nekte å besøke sine foreldre, eller svare når de ringer. Så at jeg virker krass når jeg skriver fra et sint ståsted i kveld kan jeg godt forstå. 

Prøvd forståelse sier du ... det er ikke som at vi presser henne til å få jobb, eller til å gjøre noe, hun har vært avvisende lenge, hun blir spurt om sitt liv, men at hun forsøker å sette foreldrene våres i et dårlig lys det har jeg ikke særlig forståelse for. Og jeg forstår ikke helt hvordan jeg kan ha forståelse for det når jeg ikke kjenner igjen noe av det hun sier? Jeg synes vel også litt at når man er over 30 så er det på tide å ta ansvar for eget liv ikke skylde på foreldrene sine? Mulig jeg ikke kan nok om dette, men det er i alle fall sånn jeg tenker. 

Jeg mener ikke å snakke stygt om søsteren min, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår hva jeg har sagt som er så stygt. Jeg har nevnt noen ting om livet hennes og hennes tilværelse, objektivt, og så sier folk jeg snakker henne ned? Fordi jeg sier at hun er på NAV og ikke har jobb eller er enslig? 

Du sier jeg kunne hørt henne. Så om jeg sier "kommer du hjem i påska?" og hun sier "nei, har ikke kapasitet" hvordan kan jeg da høre henne? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Som jeg har nevnt tidligere, det kan ha skjedd ting du ikke vet noenting om. At hun setter foreldrene i et dårlig lys, kan være berettighet. Noen foreldre forskjellsbehandler barna, og det høres vel ut som at søstera di har trukket det korteste strået da. Du skal ikke være nødt å kjenne igjen det hun sier, for det angår ikke deg. Men å ikke tro på henne er jo grusomt. Kanskje det er derfor hun ikke kan jobbe? Fordi dere gir blanke faen i hennes følelser? Det skal heller handle om hva DERE vil, men aldri om hva hun trenger. Ved å snakke henne ned, og samtidig sette deg selv og familien på en høy moralsk hest, er å snakke stygt om henne. Det er faktisk ganske ufyselig å lese. Jeg får direkte vondt av søstera di, for hun har ikke noen god storesøster som har ryggen hennes. Ved å høre henne, må du legge til rette for det. Ikke bare unnlate å høre henne "fordi hun kommer jo ikke hjem i påska uansett". Da må DU faktisk ta ansvar, dra dit og hør på det hun har å si. 

[got2go]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt enig. Synes også det var veldig rart og unødvendig å påpeke at hun var enslig og barnløs i tillegg, som om at det skulle ha noe å si? TS ser vel på det å ha barn som et boks man kan sjekke av på statuslista. Kvalmt.

Anonymkode: 573e0...b83

Jepp. Det er utfordrende å være pårørende til slike som søstra til ts, men jammen meg er det like slitsomt å være den personen, og i tilllegg bli møtt med så lite kumnskap og forståelse fra sine nærmeste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt enig. Synes også det var veldig rart og unødvendig å påpeke at hun var enslig og barnløs i tillegg, som om at det skulle ha noe å si? TS ser vel på det å ha barn som et boks man kan sjekke av på statuslista. Kvalmt.

Anonymkode: 573e0...b83

Nei, det gjør jeg ikke. Det er fordi jeg så på det som relevant at hun ikke har andre forpliktelser og noe som opptar tiden hennes. Å være enslig og barnløs, enten frivillig eller ufrivillig har da ingenting å si på ens "verdi". 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vi forsøker jo å spør henne om hennes liv, om hun tenker seg ut i jobb, om hun fikk fulgt opp studiet hun forsøkte seg i, om hun har noen reiseplaner o.l. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Jeg begynner å lure på om du er et troll. Du er jo helt snøblind når det kommer til relasjoner og forståelse.

Anonymkode: 9b804...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg forstår godt at jeg virker krass i denne tråden. Jeg er provosert og lei av situasjonen. Jeg kan ikke forstå min søster og hennes utmeldelse fra familien, og å nekte å besøke sine foreldre, eller svare når de ringer. Så at jeg virker krass når jeg skriver fra et sint ståsted i kveld kan jeg godt forstå. 

Prøvd forståelse sier du ... det er ikke som at vi presser henne til å få jobb, eller til å gjøre noe, hun har vært avvisende lenge, hun blir spurt om sitt liv, men at hun forsøker å sette foreldrene våres i et dårlig lys det har jeg ikke særlig forståelse for. Og jeg forstår ikke helt hvordan jeg kan ha forståelse for det når jeg ikke kjenner igjen noe av det hun sier? Jeg synes vel også litt at når man er over 30 så er det på tide å ta ansvar for eget liv ikke skylde på foreldrene sine? Mulig jeg ikke kan nok om dette, men det er i alle fall sånn jeg tenker. 

Jeg mener ikke å snakke stygt om søsteren min, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår hva jeg har sagt som er så stygt. Jeg har nevnt noen ting om livet hennes og hennes tilværelse, objektivt, og så sier folk jeg snakker henne ned? Fordi jeg sier at hun er på NAV og ikke har jobb eller er enslig? 

Du sier jeg kunne hørt henne. Så om jeg sier "kommer du hjem i påska?" og hun sier "nei, har ikke kapasitet" hvordan kan jeg da høre henne? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

HALLOOOOO Det har jo tydligvis skjedd noe veldig vondt og alvorlig og du bare ignorerer det hele fordi du ser så veldig opp til foreldrene dine. Det er faktisk mulig å mishandle eller utøve omsorgssvikt for kun ett barn og behandle de to andre helt normalt og fint. Du høres heller ut som en person som ikke vil høre eller tro på noe du selv ikke har erfart. Det er veldig egoistisk og selvsentrert av deg.

Hun forsøker ikke å sette foreldrene i et dårlig lys, hun forsøker å fortelle sannheten. Du burde egentlig ha sett på det som et kompliment og en tillitserklæring at hun i det hele tatt har forsøkt å fortelle deg det. Hvis du vil bare overse det hele og støtte foreldrene uansett hva så er det din sak og du får la henne være. Kanskje hvis du slutter å bry deg kan hun endelig få ro til å jobbe med livet sitt på egenhånd. Forhåpentligvis har hun venner som kan være hennes ekte familie som utviser kjærlighet og omtanke. 

Anonymkode: 000be...1af

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg forstår godt at jeg virker krass i denne tråden. Jeg er provosert og lei av situasjonen. Jeg kan ikke forstå min søster og hennes utmeldelse fra familien, og å nekte å besøke sine foreldre, eller svare når de ringer. Så at jeg virker krass når jeg skriver fra et sint ståsted i kveld kan jeg godt forstå. 

Prøvd forståelse sier du ... det er ikke som at vi presser henne til å få jobb, eller til å gjøre noe, hun har vært avvisende lenge, hun blir spurt om sitt liv, men at hun forsøker å sette foreldrene våres i et dårlig lys det har jeg ikke særlig forståelse for. Og jeg forstår ikke helt hvordan jeg kan ha forståelse for det når jeg ikke kjenner igjen noe av det hun sier? Jeg synes vel også litt at når man er over 30 så er det på tide å ta ansvar for eget liv ikke skylde på foreldrene sine? Mulig jeg ikke kan nok om dette, men det er i alle fall sånn jeg tenker. 

Jeg mener ikke å snakke stygt om søsteren min, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår hva jeg har sagt som er så stygt. Jeg har nevnt noen ting om livet hennes og hennes tilværelse, objektivt, og så sier folk jeg snakker henne ned? Fordi jeg sier at hun er på NAV og ikke har jobb eller er enslig? 

Du sier jeg kunne hørt henne. Så om jeg sier "kommer du hjem i påska?" og hun sier "nei, har ikke kapasitet" hvordan kan jeg da høre henne? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Din søster vil ikke komme nærmere denne familien, dere (eller du) har null kjærlighet til egen søster. Det dere har er forventninger om å hjelpe dere med deres ballast. Ikke i ett eneste innlegg fra deg har jeg lest jeg savner min søster, skulle ønske vi så hverandre mer, skulle ønske hun ble friskere kan jeg bidra til det, vise forståelse for  din søsters barndom. Eneste jeg leser her er hun gjør ikke det og det for oss, hun som har så mye tid burde være bedre søster, tante og datter. Og du kaller henne egoistisk?  

 

 

[Queen19]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Prøvd forståelse sier du ... det er ikke som at vi presser henne til å få jobb, eller til å gjøre noe, hun har vært avvisende lenge, hun blir spurt om sitt liv, men at hun forsøker å sette foreldrene våres i et dårlig lys det har jeg ikke særlig forståelse for. Og jeg forstår ikke helt hvordan jeg kan ha forståelse for det når jeg ikke kjenner igjen noe av det hun sier? Jeg synes vel også litt at når man er over 30 så er det på tide å ta ansvar for eget liv ikke skylde på foreldrene sine? Mulig jeg ikke kan nok om dette, men det er i alle fall sånn jeg tenker.

Anonymkode: 73c27...eca

Dette tyder jo på at dere to mest sannsynlig har hatt to veldig forskjellige opplevelser av deres oppvekst. Dere har kanskje samme foreldre, men hennes oppvekst og opplevelse, trenger ikke å være den samme som din. Bare les deg opp på Hjorth-søstrene... 

[PURE/HONEY]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi forsøker jo å spør henne om hennes liv, om hun tenker seg ut i jobb, om hun fikk fulgt opp studiet hun forsøkte seg i, om hun har noen reiseplaner o.l. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Yikes. Hvis man allerede ikke mestrer livet, så er jo det siste man vil å bli bombardert med spørsmål som dette. Hva hvis tilfellet er at hun ikke føler at hun klarer å jobbe, følge opp studiet sitt eller har penger til reiseplaner? Hvor artig er det å måtte svare nei til de spørsmålene? Spesielt til folk som åpenbart er dømmende, har forventninger til henne og som på toppen av det har "klart seg".

[xQueenKx]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hmm ... hva er det meningen at man skal gjøre for en 30+ gammel kvinne som bor alene og ikke har noe hun trenger hjelp med? 

Dette med at hun ikke følger opp som tante var mer et apropos, enn hovedpoenget. Jeg er opptatt av besteforeldrene våre som snart dør, og foreldrene våre som har hjulpet henne praktisk og økonomisk i voksenlivet, og som nå blir avvist når de forsøker å ringe. 

Jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal vise forståelse for hennes løgner om våre foreldre, når jeg er helt uenig med dem? 

Vi forsøker jo å spør henne om hennes liv, om hun tenker seg ut i jobb, om hun fikk fulgt opp studiet hun forsøkte seg i, om hun har noen reiseplaner o.l. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Herregud så arrogant du er, fy faen. Snakk om å være helt i sin egen verden. Ok, ja, hun er 30+. Du kan ta ikke tvinge et voksent menneske til å tilbringe tid med deg og dere hvis hun ikke vil. Og du har jo ikke sympati for henne, da vil hun vel kanskje heller ikke si hva hun plages med og trenger hjelp til. Hun får det jo ikke uansett? Og spørre om jobb og liv generelt har ingen verdi hvis ikke dere orker å høre på det følelsesmessige. Dere spør jo bare om overfladiske ting. Ikke ting som faktisk betyr noe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi forsøker jo å spør henne om hennes liv, om hun tenker seg ut i jobb, om hun fikk fulgt opp studiet hun forsøkte seg i, om hun har noen reiseplaner o.l. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Det er ikke sikkert at dette er så hjelpsomt.

I tillegg definerer henne som en løgner og foreldrene dine som ofre i denne situasjonen, og så forventer at søsteren din på død og liv skal «komme tilbake til familien». Hva er logikken her?

Anonymkode: ec0b6...bd8

[fru Alving]

Hva slags løgner er det hun sprer? Kan det være noe i det? Kanskje har hun hatt behov for andre ting, eller hun er en person som krever mer av foreldrene sine. 

I min familie er det to søstre som har vidt forskjellig forhold til foreldrene sine, den ene har brutt kontakten av forskjellige grunner. Jeg som ser det utenfra ser jo at den søsteren som ikke lenger er på talefot er krevende og har en mer vanskelig personlighet, hun kommer lettere i konflikt. Samtidig kan ikke jeg utenfra sitte og si at hennes opplevelse er "feil"