Voksen uten venner

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Neida. De var fra 30-45 år den gangen.

Anonymkode: 9ecd7...9a6

Okei, det er jo mega-ekkelt at voksne folk oppfører seg sånn.

Anonymkode: 9030b...1b8

[makkapakka]

Flyttet mye, mister kontakten da etterhvert, og blir fremmede for hverandre. Har alltid vært invitert inn i gjenger, har tatt ansvar og forlatt mange energitappende venninner som bruker deg som søppelbøtte for problemene sine, de herjer på med å samle folk videre, men sliter sinnsykt med hverdagen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Okei, det er jo mega-ekkelt at voksne folk oppfører seg sånn.

Anonymkode: 9030b...1b8

Jeg tør bare ikke ha venner mere. Har mista hele motet nå.

Anonymkode: 9ecd7...9a6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tør bare ikke ha venner mere. Har mista hele motet nå.

Anonymkode: 9ecd7...9a6

Det kan jeg skjønne. Innmari synd at det ble sånn.

Anonymkode: 9030b...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han trenger venner, noen å snakke med, klage på meg med, lufte sine manne-problemer med, dyrke interesser og hobbyer osv med. 

Anonymkode: 1a586...df5

Nei. Alle trenger ikke en «venn å snakke med», klage på partner og lufte «manne-problem» med. Det høres spesielt ut og er et rødt flagg i seg selv.

Mange hobbyer og interesser kan ta akkurat så mye tid man er villig til å investere og trenger ikke innbefatte venner i det hele tatt. Om ikke hobbye/interesse er kortspill, lagspill eller annet hvor flere er involvert.

En ting er at mange som voksne på ingen måte har samme behovet for å pleie vennskap på samme måten som når man var yngre (dette er vanlig/normalt). En annen ting er at mange som voksne får mer og mer glede ut av å dyrke interesse på egen hånd.
 

«Searching solitude» er et begrep av god grunn. Mange ønsker ikke omgåes mennesker mer en hva man allerede gjør store deler av døgnet med kollegaer 40 timer i uken i tillegg til familie resten av døgnet. Har man først litt «fritid», så ønsker mange å bruke den uten stimuli fra andre mennesker. De som søker å bruke tiden sin med venner, er da ofte de som brått sitter med mye tid grunnet skilsmisse, tap av arbeid etc. De har typisk plutselig mye tid på hendene.

Anonymkode: 63e85...e2b

[AnonymBruker]

Herlighet, folk er jo forskjellige når det gjelder hvor mye tid man bruker sammen med andre, og hvor mange venner man har. Og det må da være greit? Det viktigste er vel å ha den graden av sosial kontakt og de vennene man trives best med.

Anonymkode: 15554...23d

[GrønnNellik68]

Ikke noe red flag for meg da jeg er i samme situasjon. Er vel kanskje da man kan bygge ett bra vennskap i bunn. Jeg trenger egentlig ikke mer enn 1 venn. Jeg har stor forståelse for folk som står uten venner. Livet går ikke på skinner, ting skjer, livet blir snudd på hodet av ulike årsaker. Jeg hadde følt at vi hadde noe felles da og en forståelse for hverandre enn alle de som har ett stort nettverk vil ha for folk uten venner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Alle trenger ikke en «venn å snakke med», klage på partner og lufte «manne-problem» med. Det høres spesielt ut og er et rødt flagg i seg selv.

Mange hobbyer og interesser kan ta akkurat så mye tid man er villig til å investere og trenger ikke innbefatte venner i det hele tatt. Om ikke hobbye/interesse er kortspill, lagspill eller annet hvor flere er involvert.

En ting er at mange som voksne på ingen måte har samme behovet for å pleie vennskap på samme måten som når man var yngre (dette er vanlig/normalt). En annen ting er at mange som voksne får mer og mer glede ut av å dyrke interesse på egen hånd.
 

«Searching solitude» er et begrep av god grunn. Mange ønsker ikke omgåes mennesker mer en hva man allerede gjør store deler av døgnet med kollegaer 40 timer i uken i tillegg til familie resten av døgnet. Har man først litt «fritid», så ønsker mange å bruke den uten stimuli fra andre mennesker. De som søker å bruke tiden sin med venner, er da ofte de som brått sitter med mye tid grunnet skilsmisse, tap av arbeid etc. De har typisk plutselig mye tid på hendene.

Anonymkode: 63e85...e2b

Jeg blånekter å tro at det finnes voksne mennesker som anser det å ha venner som et "red flag". Tvert imot er jo heller det å søke isolasjon og ikke ønske å omgås andre mennesker er enormt red flag for de fleste av oss?

Selvfølgelig er vennskap i voksen alder noe annet enn når man var tenåring og venner er viktigst i livet. Voksne flest "henger" så klart ikke med venner i hverdagen, spesielt ikke når man har små barn. Men det er en ganske stor forskjell på å ha en travel periode i livet til å kutte ut alle andre mennesker enn nærmeste familie og evt kolleger.

Både  jeg og mannen min har venninner og kompiser vi treffer med jevne mellomrom, som vi holder kontakt med og som vi vet vi kan søke til når vi trenger det. Der får vi dekket andre behov enn med hverandre, snakket om andre ting og får ny input som er sunt for forholdet vårt. Det er en stor verdi i livet, og som selvfølgelig også vil vare livet ut på en annen måte enn et parforhold som kan gå skeis eller en helse og arbeidsførhet som kan bli svekket.

 

 

Anonymkode: 1a586...df5

[AnonymBruker]

Har ikke venner fordi jeg er flau over megselv så trekker meg unna. For et vennskap er jo to veis, om jeg kunne møte opp å aldri dele om livet mitt eller føle at jeg må underholde noen, så har jeg hatt masse venner for liker folk.

Trakk meg unna de jeg hadde på vgs og de få gangene  jeg har vært sosial nok til å møte nye hadde jeg dårlige samvittighet for å ha skubbet bort de andre da jeg "fallt" ut av samfunnet. Så tenkte det hadde vært dumt om de fant ut jeg hadde nye(for har møtt jenter/kvinner i min situsjon som legger mindre press på det sosiale). De gamle vennene mine har prøvd å ta kontakt gjennom årene, i år også. Vet ikke hvordan det vil bli.

Men ikke tro at folk er slemme fordi de ikke har venner, det er jo ganske ekstremt? Hva med sjenerthet? Har du aldri tenkt noen er redd for å ta kontakt eller ikke blir spurt om å være med, å heller ikke tørr invitere segselv? 

Anonymkode: a746a...8c4

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (3 timer siden):

Jeg er en slik voksen, og tenker at dating er håpløst. Når daten skjønner jeg ikke har venner, er det takk og farvel uansett.

Trenger ikke å bety det 😊 Men nå er jeg også venneløs kvinne. 

Anonymkode: a746a...8c4

[AnonymBruker]

Er verken grusom eller slem. Ble grovt mobbet gjennom hele barndommen. Både fysisk og psykisk. Slet i mange år med depresjon og sosial angst pga det. Har det mye bedre i dag men har fortsatt ingen venner....

Anonymkode: 56eab...18a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er verken grusom eller slem. Ble grovt mobbet gjennom hele barndommen. Både fysisk og psykisk. Slet i mange år med depresjon og sosial angst pga det. Har det mye bedre i dag men har fortsatt ingen venner....

Anonymkode: 56eab...18a

Samme her men jeg har det ikke noe bedre i dag.

Anonymkode: 9ecd7...9a6

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (19 timer siden):

Jeg er en slik voksen, og tenker at dating er håpløst. Når daten skjønner jeg ikke har venner, er det takk og farvel uansett.

Hva er årsaken til at du ikke har venner, da? Er du introvert slik at det til en viss grad er selvvalgt, eller er det andre årsaker? Du får jo åpenbart dates, så da er du ikke sosialt inkompetent eller noe slikt. Men kanskje datene blir redde for at du forventer at de skal dekke alt ditt behov for sosial kontakt? Det er kanskje viktig å få formidlet både at du har egne interesser e.l. som du bruker tid på, og at du er åpen for å treffe nye mennesker selv om du ikke har en (stor) omgangskrets akkurat nå. 

Anonymkode: 80626...650

[AnonymBruker]

Kan jo være en sjenert og usynlig person som ikke blir så lett lagt merke til, eller noen som har liten mulighet til å være sosial fordi de er kronisk syke eller har mye å gjøre med familien.

Trenger ikke å være noe "skummelt" med en voksen med få eller ingen venner. 

Anonymkode: 3774b...1b8

[AnonymBruker]

Trives godt uten nære venner....  Kan styre all tid selv...en kjæreste skal heller ikke bli samboer, men ha sitt eget liv. Må ikke møtes mer enn etpar dager i uken eller lignende...

Anonymkode: 3d14a...89b

[AnonymBruker]

Eneste røde flagget her er posten til TS. Venneløs må bare være skikkelig slem altså! Tror ikke du tenkte deg om; hva med mobbeofre f.eks?

Anonymkode: 3215c...a82

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva er årsaken til at du ikke har venner, da? Er du introvert slik at det til en viss grad er selvvalgt, eller er det andre årsaker? Du får jo åpenbart dates, så da er du ikke sosialt inkompetent eller noe slikt. Men kanskje datene blir redde for at du forventer at de skal dekke alt ditt behov for sosial kontakt? Det er kanskje viktig å få formidlet både at du har egne interesser e.l. som du bruker tid på, og at du er åpen for å treffe nye mennesker selv om du ikke har en (stor) omgangskrets akkurat nå. 

Anonymkode: 80626...650

Har ikke vært på en date siden 2012. Jeg snakket generelt når jeg skrev at datene ville tatt sin hatt og gått om jeg sa jeg var uten venner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 14.53):

Er det et red flag?

Hva tenker uten de med venner eller annet sosialt nettverk rundt seg? Er de attraktiv? Hva har gjort at de står uten venner? Sånn jeg tenker det må dem ha vært rimelig sleip og grusomt slem som har gjort at de ikke har venner.

Jeg hadde holdt meg vekke fra dem.

Anonymkode: 0d18e...239

Det er nok mange ulike grunner til at folk ikke har venner. Jeg vet at min kjære ikke er hverken sleip eller grusomt slem. Jeg ble litt overrasket over at han ikke har venner, for han har absolutt bekjente, men jeg er sosial selv så jeg trenger ikke at han har venner. 

Anonymkode: 73ef3...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 15.16):

En som bruker svært mye tid med venner hadde gjort meg mistenksom. De mangler mål, mening, retning og innhold i livet sitt siden de som en voksen person er avhengig av stadig pleie kontakt med venner.

Anonymkode: 63e85...e2b

Mangler mål fordi man bruker tid på vennene sine? Hva er logikken? 

Anonymkode: 73ef3...262

[AnonymBruker]

Ingen mangler mål av å bruke tid på vennene sine. Er den eneste en bruker tid på en partner, sliter en stort om partner skulle dødt eller på en eller måte bli slutt. Da kan en ende med sitte med 0 venner fordi en aldri prioriterte vennene sine eller ville ha noe med dem gjøre mens hadde partner.

Venner er viktig for tilhørigheten i og de gjør at vi får mål og mening med livet. Uten venner, åssen mål eller mening eller retning er det? Det kan være mål og mening, men er det noe mål en kommer noen vei av eller er det kun noe smått meningsfylt som føles meningsfylt i øyeblikket, ikke på langsiktig grunnlagt?

Anonymkode: 0d18e...239