Kvifor er du glad for å vere singel?

[Samantha]

Kun en grunn per spørsmål!

Eg er glad for å vere singel fordi eg slepp alt styret med å vere i et forhold (som f.eks krangling, diskusjonar, irritasjonsmoment osv)

Eg skulle ønske eg hadde kjæreste fordi at akkurat no er eg en smule kosesjuk....

[Gjest King James II]

Jeg er glad jeg er singel fordi da er jeg fri til og gjøre det jeg vil.

kan ikke svare på det andre siden. Jeg har IKKE NOE ønske i og få meg kjæreste.

[Gjest FireFighter]

frihet.

[Gjest GreenSky]

Jeg er glad for å være singel pga friheten og akkurat nå savner jeg ingen kjæreste.

[Gjest gjesta]

gla fordi: eg e heilt uavhengig, trenge ikkje ta hensyn til en anna.

kunne ønske fordi: regelmessig kos og sex

[*¤*Princess*¤*]

For første gang i mitt liv så tror jeg at jg er lykkelig single :D

[Gjest Gjest]

gla fordi: eg  e heilt uavhengig, trenge ikkje ta hensyn til en anna.

kunne ønske fordi: regelmessig kos og sex

←

[Gjest 1111]

Jeg liker å være singel pga friheten. Men jeg kunne ønske jeg hadde kjæreste fordi jeg savner kosen med det.

[Gjest StoreSky]

Jeg er glad for å være singel pga friheten

Jeg skulle ønske jeg hadde kjæreste for at noen skulle ta litt sånn vare på lille syke og litt ensome meg....*snufs*

[Gjest Gjest]

Det beste med å være singel er at jeg ikke behøver å ta hensyn til noen. Men fordelen med en kjæreste er å ha en som er der for meg og kan støtte meg når jeg hadde trengt det.

[Gillette]

Jeg er glad jeg er singel fordi jeg kan flørte med hvem jeg vil, og det lager mer spenning i hverdagen

Jeg skulle ønske jeg hadde kjæreste når nettene blir lange.....

[Usikker]

Og jeg er'kke noe glad for atte jeg er singel jeg

[Gjest gjest1]

Eg er glad for å vere singel fordi eg slepp å ha ein fyr som klår og vil kose og være intim og mase om sex heile tida

Eg skulle ønske eg hadde kjæreste for å ha ein ven for livet, nokon å prate med om ting, ein som eg kan komme heim til etter jobb og finne på ting med! OK, og kose med litt, då, ...

[Gjest Dixie i.i]

Jeg er glad jeg er singel for da kan jeg gjøre akkuratt som jeg vil, bli full en tirsdag, være spontan, lage den maten jeg vil, bruke 5.000 kr på et par sko, flørte, jobbe så mye overtid som jeg vil, være sammen med venner når jeg vil... Slippe å vite at jeg sårer og skuffer noen med oppførslen min.

Hvorfor jeg ikke er glad jeg er singel???????????? Hmm, for da har jeg ingen som kan ta oppvasken for meg..

[Gjest gjest1]

Jeg er glad jeg er singel for da kan jeg gjøre akkuratt som jeg vil, bli full en tirsdag, være spontan, lage den maten jeg vil, bruke 5.000 kr på et par sko, flørte, jobbe så mye overtid som jeg vil, være sammen med venner når jeg vil... Slippe å vite at jeg sårer og skuffer noen med oppførslen min.

←

Som om jeg skulle sagt det selv

Hva jeg savner med en kjæreste? Noen å ha kos og sex med på søndager.

[Gjest Solo-Meg]

Hei alle!

Jeg er glad for at jeg er singel. Det har jeg mere eller mindre vært i 13 år, pluss/minus. Og i alle de årene har jeg vært enlig far til min sønn. Det har jeg stort sett vært siden han var helt liten.

Jeg tror ikke noe på at vi er bestemt til å være singel, men jeg tror at tidligere opplevelser kan gjøre det slik at det å være singel er bedre enn å leve i de parforhold vi tidligere har hatt. Og jo lenger vi gjør dette, jo fastere gror man fast i sitt eget system. Det blir med andre ord vanskeligere og vanskeligere å skulle tilpasse sig andre. Man blir mer egoistisk som årene går. Og egoistiske mennesker er ikke noen dans på roser å være sammen med.

Om jeg savner et parforhold? Ja, selvsagt gjør jeg det av og til. Det tror jeg alle gjør, dersom man ikke er fattig på hormoner, da. Men det er kun de positive sider ved et parforhold at jeg savner, ikke alt strevet. Å vedlikeholdet et parforhold er også forbundet med masse arbeid. Det går ikke av seg selv. Men det savner jeg ikke. Jeg savner heller ikke de dårlige opplevelser jeg tidligere har hatt.

Om jeg er lykkelig singel? Ja, det meste av tiden er jeg det. Jeg tror ikke noen er lykkelig 100% av sin tid. Det er umulig, og det ville jeg heller ikke ettertrakte. Det skal være litt av alt, ellers har man ikke noe å være lykkelig for. Man skal jo kunne sammenligne med noe som er værre for å ha det godt.

Hva jeg har likt best her i livet? Det er de her 15 år jeg har fått lov til å være enlig far til min sønn. Helt uten tvil er det denne periode av mitt liv jeg setter mest pris på.

Om jeg tror jeg finner noen å dele mitt liv med, i en kortere eller lengre periode? Nei det tror jeg ikke. Faktisk har jeg ikke noen tanker om det. Nei, jeg tror ikke jeg vil ha en person til inn i mitt hjem. De som er singel på min alder, er oftest desperate, er ofte usjarmerende, har for mye i bagasjen og snakker som om de bor i en verden av klisjeer. Jeg orker ikke flere klisjeer. Noen er for svake også. Og jeg orker ikke ta styringen for enda en person som ikke makter å styre sitt liv selv. Jeg orker ikke sitte i en sofa og holde hånd og fortelle hva jeg føler annenhver time. Jeg orker ikke en dame med egne barn. Jeg har ikke lyst til å ta mye mer hensyn enn det jeg allerede gjør i mitt liv. Jeg vil ikke en gang ha sporadiske "venner". Det er bortkastet tid.

13-15 år alene har gjort meg ganske egoistisk og sær. Jeg egner meg ikke i parforhold mer. Det er det bare å konstantere og leve i følge den konklusjon.

Og hva gjør jeg når jeg savner noen? Jeg venter til det går over av seg selv. Dersom jeg minnes mine tidligere forhold, så går det fortere over, meget fortere over, faktisk.

Hva jeg vil oppnå med livet? Jeg mener selv at jeg stort sett har oppnådd det jeg ville med dette liv. Jeg har det godt, jeg er far og jeg har masser med tid til å være far, og jeg nyter det. Om få år er han gammel nok til å flytte hjemmenfra. Hva så? Ja, da blir jeg sikkert veldig ensom. Men til den tid har jeg sikkert blitt enda mer egoistisk og enda mer sær, så kanskje jeg kommer til å nyte det enda mer, dette med å være singel. Hvem vet? Men jeg kan jo fortelle om det når den tid kommer.

Nå, men kjære alle sammen. Dette er innstillingen til en som sannsynligvis er mye eldre enn dere. Dersom dere er ulykkelige fordi dere ikke har en partner, så skyldes det dere selv. Det er nemlig ikke noen kunst å finne noen. Det vanskelige er å finne noen som man kan passe sammen med i årevis. Da skal man holde hodet kaldt, også under selve forelskelsen. Det er ikke lett. Men først skal man selv finne sine positive sider, og være stolt av dem. Når man så har lært seg å være glad, så går man bort og snakker med dem man har lyst til å snakke med. Man merker fort om man går i svingninger, eller ikke. Noen viser ingen interesse, noen er gift, noen har for mye gabasje osv. Da går man videre til neste. Til slutt finner man noen som man har lyst til å snakke mer med. Ha som utgangspunkt å finne venner, så dukker kjærligheten opp når man minst venter det.

Hilsen

Solo-Meg

og lykke til!!

[Gjest gotthard]

glad i singellivet fordi jeg da kan oppdra ungen min slik jeg vil, sitte og spille en hel dag om jeg ønsker, jeg kan spille musikken jeg vil og bruke penger på hva jeg vil. Jeg kan ha venninder uten og få beskuldninger i tryne, jeg kan ha minne bilder på veggen.

skulle ønske en partner fordi jeg gruer meg til ungen blir tennåring,,,noen og holde rundt, sex, lei av og lage midag hver dag, lei av og avgjøre alt alene og lei av og prate med meg selv....er enig med solo-meg som sier at etter mange år blir du egoistisk og lit rar så jeg trur vel egentlig at løpet er kjørt for meg der..........

ønsker vel ikke noe forhold men døra står på gløtt for ei spesiel

[Champagnepiken]

Jeg har vært singel i snart et år, og trives i grunnen godt. Sånn stort sett. Først og fremst har jeg bevist for meg selv at jeg klarer meg utmerket på egen hånd. Jeg har kjøpt meg leilighet som jeg holder på å pusse opp. Har etablert meg på nytt på et sted der jeg ikke kjente noen fra før, og gjør suksess i ny jobb. Jeg trives i mitt eget selskap, kan ta så lange karbad jeg bare vil og ingen klager på at jeg står opp halv sju for å trene.

Men nå begynner jeg å savne tosomheten. Jeg savner å lage middag til noen - elsker å lage mat, men gidder sjelden gjøre noe spesielt bare for meg selv. Savner regelmessig sex, og bare det at noen holder rundt meg og gir meg en klem de dagene ting ikke går helt min vei. Og så savner jeg å kunne gi av meg selv til noen, å være noens støtte. Så det er absolutt ting som tyder på at jeg ønsker meg en kjæreste med tid og stunder. Kresen som jeg er, kan det jo ta ei stund...

[Gjest Gjest]

Glad for at jeg er singel, så styrer jeg alt selv. Jeg har mer "drive" og ambisjkoner på egne vegne mht. karriere og andre ting når jeg er singel. I forhold blir jeg mer tam og "lame". Det liker jeg ikke.

Jeg føler også at i forhold blir jeg litt "styrt" av mannen (selv om han ikke er mer dominerende enn menn flest).

Derfor er det best med eget hus, egen jobb, eget liv, egne venner go alltid et lite glass vin!

...og et par uforpliktende bekjentskaper i ny og ne!

[Gjest saxo]

Jeg er glad for å være singel, fordi da har jeg sjans til å gjøre helt impulsive handlinger uten å måtte ta hensyn til andre. F.eks. i gårkveld fant jeg og 2 venninner ut at vi skulle reise til Oslo for å gå på byen. Dette fant vi ut kl.19.00, og reiste med 21.30-flyet fra Stavanger til Oslo. Rett på Grand Hotell, så på La Belle Solè, for så igjen å reise hjem i dag. Helt sprø kveld/natt, men utrolig morsomt!! Sånn kan man helst bare gjøre når man er singel. Altså med andre ord er jeg GLAD for å være singel