Hvorfor ta lang utdanning?

[Gjest LassoBall]

Hvilke motiver har dere for å tilbringe flere år på universitet?

Jeg lurer fælt, for kan ikke se det hjelper stort på livslønnen, så lenge man ikke studerer realfag.

http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article1210063.ece

[Lillesøster]

Hvilke motiver har dere for å tilbringe flere år på universitet?

Jeg lurer fælt, for kan ikke se det hjelper stort på livslønnen, så lenge man ikke studerer realfag.

http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article1210063.ece

←

Lønn er da ikke alt. Jeg er veldig fornøyd at jeg tok 6 år på universitetet, hadde nok angret om jeg ikke hadde tatt det. Den indre motivasjonen for å vite mer, finne mer ut av livet, bruke evnene dine og sette de ut i livet teller mer. Selv jobber jeg innen for offentlig sektor så lønna er lite å skryte av, men jeg stor trives og det er faktisk det viktigste for meg.

[Smashing]

Det har veldig mye med selvrealisering å gjøre..

[Gjest gjest1]

Vel, vil du f.eks. bli prest, lege, tannlege.... så må du vel tilbringe 5-6 år på universitet uansett om du vil eller ikke.

[Gjest LassoBall]

Nå snakker jeg ikke om de som går profesjonsstudier, men de som studerer mer eller mindre diffuse ting i flere år.

Hva studerte dere, og hvilke av evnene dere snakker om bruker dere i jobben?

[Gjest Gjest]

Jeg kan bare snakke for meg selv, har studert i 6 år og har et hovedfag, Cand.polit fra Norge og utlandet.

Jeg har bevisst valgt et hovedfagsstudium fordi jeg er opptatt av systemer, strukturer, modeller, prosesser og utvikling, analyse, drøfting, konsekvensanalyse, metode, statistikk, hypoteser, diskusjon, konklusjon, praktisk gjennomførbarhet og i det hele tatt: en genuin interesse for å stille spørsmål ved hvorfor ting er som de er.

Det at du tror at folk som ikke studerer realfag ikk vet hva de driver med sier jo heller mer om deg og din kunnskapsløshet.

Jeg har fått god bruk for min utdannelse/hovedfag og hva jeg har lært fra metoden å jobbe på konkret i forbindelse med:

- Prosjektutvikling- og ledelse av større tverrfaglige prosjekter innen kommuneplanlegging, bedriftsanalyse og generell planlegging og utvikling

- Analyse og konsekvensutgreiing

- Planarbeid

- Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk i forbindelse med rapporter og undersøkelser

- Gjennomskuer organisasjonskulturer og administartive strukturer: ser beyond the obvious

- Kunnskap er makt: evnen til refleksjon og selvstendig tenkning er gull verdt i arbeidslivet, enten det er privat eller offentlig sektor

I dag jobber jeg i et større norsk og internasjonalt selskap som har mange ingeniører, sivilingeniører, samfunnsvitere, arealplanleggere og jurister ansatt hos seg. Det fungerer utmerket fordi vi utfyller hverandre i temaene vi er inndelt i.

På vårt team arbeider jeg som samfunnsviter nært med en sivilingenør, arealplanlegger og jurist på avdelingen. Vi har flere prosjekt og jeg har ledet noen av dem. Vi lærer alle mye og resultatene for oss selv og selskapet blir faktisk bedre med denne tverrfagligheten. Vi tenker ulikt, men vi tenker alle i forhold til de samme målene.

Jeg trives hvertfall kjempegodt med arbeidsplass og kolleger - og lønnen.

Er enig i at det er bortkastet å studere ved en høgskole eller universitet hvis man "ikke vet hva man vil" elelr "hvem man er". Jeg er også tilhenger av at alle universitetene stenger øyeblikkelig for adgangen til alle studiene, da altfor mange i Norge tar høyere utdanning i forhold til hva som er behovet.

Vi har også for få mennesker som vil studere realfag i dette landet så der bør de ikke stenge men snarere åpne mer for å trekke flere studenter til seg!

[Gjest Gjest]

Nå snakker jeg ikke om de som går profesjonsstudier, men de som studerer mer eller mindre diffuse ting i flere år.

Hva studerte dere, og hvilke av evnene dere snakker om bruker dere i jobben?

←

Jeg tar master fordi alle jobbene jeg kunne tenke meg krever en master.

Mange stillingsannonser har dette som krav selv om det vel strengt talt ikke kreves.

[Gjest Bellatrix]

Jeg studerte i 7 år. Noe var bare fag. Rett og slett fordi jeg ville lære nye ting. Dessuten var studietiden i seg selv veldig givende. Ble bedre kjent med meg selv, og ikke minst masse andre mennesker.

[Marissa]

En kamerat av meg regnet på det med lønnen om du tok 6 års høyere utdanning eller yrkesfag på videregående og konklusjonen ble; frem til de var ca 40 år ville den med yrkesfag tjene mest og ha best råd, men etter 40 ville den men lang utdanning tjene best.

[Gjest LassoBall]

Bladet Dine Penger hadde en artkkel om livsloenn for noen aar siden.

Det er jo fint for deg om du har en master som kan brukes i naeringslivet, men jeg har inntrykk av at veldig mange studere paa maafaa, og de glossy studiebrosjyrene skriver hva ganske saa diffust om hva man kan jobbe med etterpaa.

Jeg velger en kort yrkesrettet utdanning, og studerer heller videre paa deltid. Bor i Stavanger, og arbeidsmarkedet ser bra ut. Men det er opp til hver enkelt.

Jeg bare lurer paa hvor mange historikere og litteraturvitere vi har bruk for... Kan ikke tenke meg at alle som studerer slike fag faar relevant jobb etterpaa. Skulle tro at det er lurt aa se paa hvor man vil jobbe foerst, og saa finne en utdanning som er relevant i forhold til det.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med deg i at folk absolutt bør tenke på hva de vil jobbe med tidlig og aller først: så får de heller velge en utdanning etter det! Det blir veldig feil å "bare studere noe" og ikke vite hva man vil: for så å stå igjen som et spørsmålstegn etterpå.

Et samfunn vil alltid ha nytte av historikere og litteraturvitere: de jobber i aviser, med undervisning i skoler og utdanningsinstitusjoner og generelt i media og andre, gjerne offentlige institusjoner (museum, andre etater).

Men jeg er helt enig med deg i at vi trenger ikke så mange av dem, fordi markedet etterspør ikke spesielt denne typen kompetansen, hvertfall ikke i noen stor grad. Og fordi vi ikke trenger så mange av dem, burde antall studieplasser være deretter! Det blir feilslått politikk når universitetene tviholder på plassene sine på slike åpne studier, bare for å karre til seg mest mulig statstilskudd og overføringer fra staten. Så kan de bruke pengene på administrasjon og høyere lønn til de ansatte: mens det virkelige problemet ligger og ulmer: dårligere kar foir studentene fordi det ikke er noe stas å studere der lengre: alle kan studere der, alle kan ta eksamen og det blir fort en oppbevaringsanstalt for folk som driver rundt på måfå og ikke helt vet hva de vil.

Selv er jeg utdannet statsviter ved UiB, en bevisst 6-årig utdanning som det er etterspørsel etter både i offentlig og privat sektor. Men jeg skulle virkelig ønske at alle universitetene laget en mye strengere grense for å slippe inn på studiet: vi trenger ikke for mange!

Jeg har jobbet i offentlig sektor med meningsfullt arbeid i forbindelse med prosjektledelse, nå er jeg i privat sektor der jeg trives ennå bedre: der får jeg jobbe med frie tøyler, får brukt min utdannelse og tjener dobbelt så mye som tidligere. Statsviter-tittelen er en unik mulighet til å jobbe med akkurat hva man vil innenfor mange ulike felt, men faren er at for mange tar en slik utdannelse, det lover ikke godt!

Slik det er i dag konkurrerer jurister, samfunnsvitere og samfunnsøkonomer om de samme jobbene på flere felt. Heldigivs har det norske arbeidsmarkedet nølende begynt å ta etter resten av verden, dvs. at private selskaper ser nytteverdien i at sivilingeniører, statsvitere, jurister og andre jobber sammen i tverrfaglige team.

[Gjest Gjest]

En kuriositet: Jo mindre utdanning, jo mer hodepine.

[Gjest -eline-]

Jeg starta paa universitetet uten aa vite hva jeg ville, det tok 1,5 aar foer jeg innsaa at det var nyttesloest og dermed soekte meg inn mot det fagfeltet jeg oenska. Jeg har da 2 aar med diverse fag fra NTNU, noen fullstendig ubrukelige (feks kulturforstaaelse), andre har hjulpet i videre studier og/eller skaffet meg deltidsjobb (feks. medievtitenskap og IT). Hadde jeg visst det jeg vet i dag saa hadde jeg nok ikke tatt de aarene, men samtidig saa har de jo vaert med aa forme meg til den jeg er i dag, saa jeg angrer ikke. I dag holder jeg paa med siste semesteret av en bachelor, og skal soeke paa master til hoesten. Rett og slett fordi at i mitt fagfelt saa er det vanskelig aa faa jobb uten en master.

[Gjest Elfrida]

Jeg er litt usikker på hva det kommer av, men det viser seg jo også at folk med lang/høy utdannelse har bedre helse, lever lenger og har det generelt bedre på mange måter.

- Jeg leste nettopp at barn av foreldre med lav utdannelse er mere utsatt for mobbing f.eks.

- Selv når man har fått kreft viser statistikken at de som har høy utdannelse har større sjanse for å bli friske og lever lenger enn andre.

- Merkelig nok får folk med lav utdannelse mere astma enn folk med høy utdannelse

Flere andre goder er fordelt slik at de med høy utdannelse kommer bedre ut, uavhengig av inntekt.

Så at høy utdannelse er et gode selv om det ikke skulle være en høytlønnet kremjobb på plass straks man er ferdigutdannet er det liten tvil om.

[Lealaus]

Dersom det blir som jeg tenker p.d.d. vil jeg ta 8 år med utdannelse, om jeg ikke intensiverer og tar flere SP pr. semester. Det er jo også en mulighet. Hvorfor gjør jeg dette? Tja. Jeg har stor tro på at det er greit å ha en bred utdanning, slik at man her mer å velge i. Jeg er også en av de "dumme & blåøyde" som ikke -nødvendigvis- utdanner meg for lønn, men for å jobbe med noe jeg liker. Det er viktig for meg å gjøre noe jeg trives med, ellers gir jeg veldig fort opp.

Dessuten har jeg litt tro på at den utdanningen jeg tenker meg akkurat nå er litt kuriøs, og kan være interessant.

[viren]

Jeg studerer Jus, fordi jeg vil bli jurist - kommer ikke utenom da

Men de som studerer mange forskjellige fag gjør det vel ut fra interesse, og det må vel være opp til hver enkelt hva de vil gjøre med livet sitt (selv om ikke alle valgene er like yrkesrettede alltid )

[Gjest Gjest]

Enkelte høgskole-og universitetsfag er yrkesrettet, andre er det ikke.

Hvorfor de velger å studere ikke-yrkesrettedes fag kan de bare svare selv på de som har gjort det, eller gjør det.

Selv har jeg bevisst valgt en Master der jeg kombinerer jus, statsvitenskap og økonomi. I min bok er det en svært yrkesrettet grad som fungerer bra i lederstillinger, prosjektutvikling og spesielt i næringslivet.

[Gjest Gjest]

Jeg er litt usikker på hva det kommer av, men det viser seg jo også at folk med lang/høy utdannelse har bedre helse, lever lenger og har det generelt bedre på mange måter.

- Jeg leste nettopp at barn av foreldre med lav utdannelse er mere utsatt for mobbing f.eks.

- Selv når man har fått kreft viser statistikken at de som har høy utdannelse har større sjanse for å bli friske og lever lenger enn andre.

- Merkelig nok får folk med lav utdannelse mere astma enn folk med høy utdannelse

Flere andre goder er fordelt slik at de med høy utdannelse kommer bedre ut, uavhengig av inntekt.

Så at høy utdannelse er et gode selv om det ikke skulle være en høytlønnet kremjobb på plass straks man er ferdigutdannet er det liten tvil om.

←

Kilde? Vi menn? Se og hør? Elle? Det nye?

[Gjest Gjest]

Kilde?  Vi menn? Se og hør? Elle? Det nye?

←

Sikkert....det virket ikke helt gjennomtenkt , tolkningene av selve statistikkene - sikkert fra en som ikke har lært metode/statistikk..

PS! De som kan faget metode og statistikk kan ganske kjapt gjennomskue de som uttaler seg om tolkning av statistikk på et ikke-faglig grunnlag.

[Gjest Gjest]

  Sikkert....det virket ikke helt gjennomtenkt , tolkningene av selve statistikkene - sikkert fra en som ikke har lært metode/statistikk..

PS! De som kan faget metode og statistikk kan ganske kjapt gjennomskue de som uttaler seg om tolkning av statistikk på et ikke-faglig grunnlag.

←

Åh, så flinke dere er!