Jeg skal slutte å være så slem mot høyrevelgere, men jeg har noen spørsmål jeg håper dere på høyresiden kan svare på

[Majer]

1 Hvorfor tenkte dere det var lurt å stykke opp NSB og andre ting? Ser man på på trikken så ble den allerede på 90 tallet stykket opp i flere selskaper og det måtte man gå tilbake på fordi det ble for dyrt. Eks var den ene direktøren advokat på fulltid og tjente godt over millionen for å være direktør i 30% stilling på trikken. Et av tiltakene hennes var å ta eldre ansatte med på hoteller der de skulle bli kjent med kollegaer de allerede hadde jobbet med i flere tiår. Da jeg studerte i utlandet holdt vi for det meste på med case-studier og de viste tydelig hvordan det pleier å gå når man stykker opp

2 Hvorfor er dere så opptatt av å privatisere alt mulig rart når man enda ikke har bevist gjennom forsking at det vil fungere tilfredsstillende her i Norge? Vi lever i 2024. Hadde det vært så viktig så hadde man laget forskning på det for flere tiår siden. Tenker ikke på noen enkle brukerundersøkelser, men en eller flere vitenskapelige artikler 

3  Hvordan kan Kina være på vei oppover og være verdensledende på innovasjon når "kommunisme" er en hindring for innovasjonen (ut fra typisk tankegang)? 

Jeg er nysgjerrig på svarene deres😊

 

[MannenFraMars]

Majer skrev (1 minutt siden):

1 Hvorfor tenkte dere det var lurt å stykke opp NSB og andre ting? Ser man på på trikken så ble den allerede på 90 tallet stykket opp i flere selskaper og det måtte man gå tilbake på fordi det ble for dyrt. Eks var den ene direktøren advokat på fulltid og tjente godt over millionen for å være direktør i 30% stilling på trikken. Et av tiltakene hennes var å ta eldre ansatte med på hoteller der de skulle bli kjent med kollegaer de allerede hadde jobbet med i flere tiår. Da jeg studerte i utlandet holdt vi for det meste på med case-studier og de viste tydelig hvordan det pleier å gå når man stykker opp

2 Hvorfor er dere så opptatt av å privatisere alt mulig rart når man enda ikke har bevist gjennom forsking at det vil fungere tilfredsstillende her i Norge? Vi lever i 2024. Hadde det vært så viktig så hadde man laget forskning på det for flere tiår siden. Tenker ikke på noen enkle brukerundersøkelser, men en eller flere vitenskapelige artikler 

3  Hvordan kan Kina være på vei oppover og være verdensledende på innovasjon når "kommunisme" er en hindring for innovasjonen (ut fra typisk tankegang)? 

Jeg er nysgjerrig på svarene deres😊

 

1. Jernbane synes vanskelig å få til å «fungere» enten man drifter det statlig eller privat.

2. For å forske på noe så må man gjøre noe. Hvis du er interessert i spesifikt for Norge så er det naturlig å gjøre begrensede endringer, evaluere og så ta det videre.

I praksis er det nok vanskelig for politikerne som legger premisset for f.eks søppelhenting i Oslo har gjerne dype ideologiske føringer på om de er for privat eller offentlig gjennomføring.

3. Kina har ikke vært kommunistisk de siste 30-40 årene. Når jeg leste Maos biografi så slo tanken meg at de aldri har vært kommunistisk. Kina er en interessant kombinasjon av rå kapitalisme, sterk sentral styring og undertrykking av borgerene. Jeg hadde trodd at de kom til å gjøre opprør når de fikk velstand nok, men jeg tok feil.

[Betasuppe]

Det som har vært gjort har ikke vært privatisering, men å gjøre om statlige etater til selskap. Det er fortsatt samme dritten. Og det hjelper ikke å helprivatisere togselskaper når infrastrukturen suger.

Det fungerer heller ikke å la statlige selskaper konkurrere med private da de har en veldig fordel i og med at de får betalt av staten. hele greia er et rot. Det får være enten eller synes jeg.

[Druid]

Majer skrev (På 9.3.2024 den 10.24):

Hvorfor tenkte dere det var lurt å stykke opp NSB og andre ting?

Stort sett 2 ulike årsaker : 

1. Kunne synliggjøre utfordringer. I alle år ble NSB kritisert for sin evne til å levere ruteproduksjon. Dette var naturlig, for i togsystemet er det kundeopplevelsen for den som skal reise fra a til b som er viktig. Og politikerene svarer for dette, ikke infrastrukturbygging. 

Men etter at NSB ble splittet opp, har det blitt avklart tydelig at svakheten ikke lå på tjenestedelen av NSB: det ligger på den delen av jernbanenettet som handler om statlige investeringer : bygging av infrastruktur og anskaffelser av togmarteriell.

Det lukker døra på diskusjonen om det offentlige kan levere tjenester og  fokuserer og setter krav på hva politikerene kan gjøre :  vedta pengebruk. 

2. Åpne for investeringer. Den store utfordringen for statlige bedrifter, er at de primært jobber på årsbudsjett. Alle investeringer er årsavgrensede. Det gjør det håpløst å  gjøre selv små  og ubetydelige investeringer, som i NSM saken. 

Dette er et veldig viktig demokratisk prinsipp, men det skaper enorme utfordringer for store infrastrukturprosjekter, spesielt på kostnadsiden. Målet er å fordele risiko vekk fra offentlige budsjetter.  Og demping av risiko kommer til en pris. 

 

Majer skrev (På 9.3.2024 den 10.24):

Hvorfor er dere så opptatt av å privatisere alt mulig rart når man enda ikke har bevist gjennom forsking at det vil fungere tilfredsstillende her i Norge?

Fordi politikk har en skremmende tendens til å snike seg inn alle steder, og ofte der det ikke skal.  Individuell friheter ofres på ideologiens alter og svekker de demokratiske  rettighetene vi alle har. 

Privatisering henger på penger, og "Penger lukter ikke". 

 

Majer skrev (På 9.3.2024 den 10.24):

Hvordan kan Kina være på vei oppover og være verdensledende på innovasjon når "kommunisme" er en hindring for innovasjonen (ut fra typisk tankegang)? 

 Fordi Kina er ikke kommunisme : det er en regulert markedsøkonomi under styring fra et diktatorisk styre. De følger heller ikke markedet, og finner på egne måltall. 

 

[Majer]

Druid skrev (På 11.3.2024 den 11.59):

Stort sett 2 ulike årsaker : 

1. Kunne synliggjøre utfordringer. I alle år ble NSB kritisert for sin evne til å levere ruteproduksjon. Dette var naturlig, for i togsystemet er det kundeopplevelsen for den som skal reise fra a til b som er viktig. Og politikerene svarer for dette, ikke infrastrukturbygging. 

Men etter at NSB ble splittet opp, har det blitt avklart tydelig at svakheten ikke lå på tjenestedelen av NSB: det ligger på den delen av jernbanenettet som handler om statlige investeringer : bygging av infrastruktur og anskaffelser av togmarteriell.

Det lukker døra på diskusjonen om det offentlige kan levere tjenester og  fokuserer og setter krav på hva politikerene kan gjøre :  vedta pengebruk. 

2. Åpne for investeringer. Den store utfordringen for statlige bedrifter, er at de primært jobber på årsbudsjett. Alle investeringer er årsavgrensede. Det gjør det håpløst å  gjøre selv små  og ubetydelige investeringer, som i NSM saken. 

Dette er et veldig viktig demokratisk prinsipp, men det skaper enorme utfordringer for store infrastrukturprosjekter, spesielt på kostnadsiden. Målet er å fordele risiko vekk fra offentlige budsjetter.  Og demping av risiko kommer til en pris. 

 

Fordi politikk har en skremmende tendens til å snike seg inn alle steder, og ofte der det ikke skal.  Individuell friheter ofres på ideologiens alter og svekker de demokratiske  rettighetene vi alle har. 

Privatisering henger på penger, og "Penger lukter ikke". 

 

 Fordi Kina er ikke kommunisme : det er en regulert markedsøkonomi under styring fra et diktatorisk styre. De følger heller ikke markedet, og finner på egne måltall. 

 

Gode poeng angående NSB, men de utfordringene må man klare å identifisere i det offentlige, ellers er og forblir det offentlige unødvendig "tungt". Jeg tenker alle som er opptatt av å effektivisere uavhengig av side bør kunne jobbe for at skillet mellom positive sider mellom offentlig og privat blir mindre. Det er eks ingen grunn til at offentlige skoler ikke skal kunne drive med Montessori eller Steiner selv om de er offentlige. Men løsningen høyresiden ofte har er å stille økende krav til dokumentasjon osv i det offentlige og mye mindre i det private (se også på hesevesenet)

Det er veldig interessant at så lenge det er "åpne penger" som avgjør noe så anses det ikke som galt nesten uansett hva, men så lenge det er "penger under bordet" så blir det sett på som problematisk. Tenker særlig på endringene i boligmarkedet under Willoch. Norge er et lite land og de som har mest penger kjenner hverandre og hjelper hverandre i og med at de ofte er tjent med det selv. Det gjør at selv om pengene brukes i det åpne så kommer de ofte av vennetjenester

Her ser vi et klassisk eksempel på hva jeg mener med privatisere for å privatisere. Skal der være noen hensikt med privatiseringen bør man jo ta de tjenestene som er dårligst i det offentlige og privatisere de. Eksempelvis de dårligst drevne sykehjemmene og dagsenterne fremfor de som allerede blir ansett som gode https://www.aftenposten.no/oslo/i/RGJWPd/bjoern-jensen-84-har-stemt-hoeyre-i-60-aar-naa-frykter-han-at-seniorsenteret-hans-blir-privatisert 

Problemet er at høyresiden her velger å privatisere de tjenestene som allerde har de mest fornøyde kundene sånn at de kan si at "folk har det bedre i det private"

[Druid]

Majer skrev (3 timer siden):

Gode poeng angående NSB, men de utfordringene må man klare å identifisere i det offentlige, ellers er og forblir det offentlige unødvendig "tungt".

Spørsmålet er om vi er tjent med at det offentlige er "lett". 

Diskusjonen bør ende opp med: hvilke byrder er vi tjent med å dra sammen, i forhold til hvilke byrder er vi mest motivert for å dra for oss selv.  Og den diskusjonen er politikk og ender opp høyt opp i verdikjeden og med fokuset : Hva er nyttig for MEG!

Fordi alle valg, både politisk og individuelt, handler om hva er JEG villig til å ofre for MEG. 

I gamle, gamle dager hadde vi Televerket, og det var en del av infrastrukturbyggingen i landet og underlagt samferdselsdepartementet. Det var en ekstremt teknisk orientert etat, som planla og bygde ut ett omfattende kobbernett for å løse fremtidens behov for telekommunikasjon.  Ulempen med en slik tilnærming, var at dette tok tid og kostet mye.  

Så på ett tidspunkt opparbeidet det seg et politisk press for å endre målsetning. Vi ønsket kortere tid for å få telefon, og vi ønsket dette billigere.  Og det var ikke så vanskelig ; det eneste som skjedde var at Televerkets tekniske organsiasjon fikk et annet målbilde, og jobbet mot dette. Det betydde lengre kabelstrekk og i mindre kabelantall, og etterslepet ble dekket og prisen sank. 

ULEMPEN dukket først opp mange år etter, når Internett med ADSL kom og mange av de innsparingene som var gjordt for å levere raskt og billig ble oppdaget gjennom at abonenter enten ikke kunne få ADSL, eller at kvaliteten deres var dårlig.

Folk flest bryr seg ikke om det reelle behovet, de ønsker behovet tilfredstilt  raskt og billig. Og det er håpløse krav for fellesgoder. Vi ser dette i tilknyttning til all samfunnsstruktur, det være seg vann og avløp, strøm, vei og transport , skole helse, you name it.

Det politiske presset som definerer hva det offentlige skal levere, er ikke i utgangspunktet bærekraftig, for bærekraft  er ikke en del av bestillingen.

Setter vi bærekraft som del av bestillingen, hakker vi løs på demokratiet: hvor mye skal VI ha å si for vårt liv i Norge NÅ. For det betyr at du venter på den telefonen, du aksepterer monsterlinjer, du aksepterer økninger i avgifter, komunen har ingenting å si for hvor veien går osv osv. 

 

Majer skrev (3 timer siden):

Det er veldig interessant at så lenge det er "åpne penger" som avgjør noe så anses det ikke som galt nesten uansett hva, men så lenge det er "penger under bordet" så blir det sett på som problematisk. Tenker særlig på endringene i boligmarkedet under Willoch.

Det er et godt eksempel, fordi man fort glemmer hva som EGENTLIG var problemet. Problemet var ikke liberaliseringen til Willoch. I verste fall var det bivirkninger av problemet. Det var ingen andre som hadde noen løsning som var bedre samfunnsstrukturelt.

Boligmarkedet var sykt og defekt, det var problemet, og det var politisk vedtatt til å bli sykt og defekt : det fremsto som en god idee på tidspunktet. Igjen dette med at publikum krever raske, enkle politiske løsninger.  

Diskusjonen om "åpne" og "penger under bordet" i denne settingen handler om at  pengeflyt som underslås staten, hindrer staten å oppdage problemer.  Hadde pengeflyten vært offentlig, hadde problemet blitt oppdaget tidligere og man kunne politisk modifisert og justert for å løse det.

Isteden fikk det muligheten til å vokse fra en politisk feilkonstruksjon til et veritabelt boligkrasj som senket banker.  

 

Majer skrev (3 timer siden):

Her ser vi et klassisk eksempel på hva jeg mener med privatisere for å privatisere. Skal der være noen hensikt med privatiseringen bør man jo ta de tjenestene som er dårligst i det offentlige og privatisere de. Eksempelvis de dårligst drevne sykehjemmene og dagsenterne fremfor de som allerede blir ansett som gode https://www.aftenposten.no/oslo/i/RGJWPd/bjoern-jensen-84-har-stemt-hoeyre-i-60-aar-naa-frykter-han-at-seniorsenteret-hans-blir-privatisert 

Jeg ser litt av utfordringen i dette eksemplet, men jeg kjenner ikke til de underliggende premissene her.

Ja, det ser tåpelig ut, men denne saken har en motpost i kommunestyret. Er dette noe kommunen uansett har penger til å finansiere over tid?  

Er dette bærekraftig?

 

Endret 13. mars av Druid