Gjest Gjesta Skrevet 4. februar 2006 #21 Skrevet 4. februar 2006 Nei, det håper jeg virkelig ikke. Jeg er en utålmodig sjel vanligvis, men har jobbet med endel "vanskelige" unger, og har aldri hatt noe ønske om å slå de, ei heller søstrene mine. Husker jeg plaget den ene søsteren min noe helt ekstremt, satt og ertet leeeenge, da kylte hun fjernkontrollen i kinnet mitt. Den var egentlig velfortjent, og jeg tok ikke igjen. Barn er barn. Dog tror jeg at jeg fint kunne slått noen som gjorde noe mot mine barn/søstre/søskenbarn osv. Altså, en voksen, ikke hvis et barn plaget et annet barn. Søsteren min, den yngste, er ganske populær, og litt tøff, og en jente på skolen hennes har vært litt kjip i det siste. Sagt at hun har tjukk rumpe osv (hun har en flott J-LO-stump og hun er veldig pen, selv om det kanskje ikke virker objektivt ) Fortsetter den ungen så tenker jeg å ta meg en tur opp og hente på SFO. skal selvsagt ikke SLÅ henne eller noe sånt, men ejg skal ta en prat med henne. For ingen disser søsteren min, ikke en sjuåring engang. Søsteren min har sagt fra på skolen og til læreren, men dette foregår litt skjult. Husker jeg og en kusine ble plaget av noen eldre gutter da vi var små. Tilfeldigvis, en lørdag vi var på vei til noen venner av mamma og pappa for å spise middag, kjørte vi forbi disse guttene og jeg sa hvem de var. Pappa bråstoppet, kastet seg ut av bilen, og løp mot de iført lang, sort frakk og tok de fatt (altså, kjeftet). Har sjelden vært så kry og stolt jeg Og jeg ble aldri plaget av de igjen.
Gjest Bajas Skrevet 4. februar 2006 #22 Skrevet 4. februar 2006 Greit å lese at noen kvinner i visse situasjoner, som når barna blir truet av noen, kan bruke knyttneven til å slå en annen person, sannsynligvis en annen kvinne. Som mann synest jeg det er "bra" at også kvinner kan vise litt aggresjon, slik at det ikke bare er mannfolka som alltid er den som tyr til vold.
Potetoline Skrevet 5. februar 2006 #23 Skrevet 5. februar 2006 Her i huset slår jeg ungene til jeg blir sliten i armene og så tar far over... Hva i huleste slags spørsmål er det!!! Har du blitt slått med knyttneve selv siden du spør slik eller?
Gjest Gjesta Skrevet 5. februar 2006 #24 Skrevet 5. februar 2006 Her i huset slår jeg ungene til jeg blir sliten i armene og så tar far over... ←
Gjest King James VI Skrevet 5. februar 2006 #25 Skrevet 5. februar 2006 jeg spør fordi jeg har lyst..Og for og være ærlig tviler jeg på at alle sier sannheten. Jeg har aldri blitt slått...Det er jeg som slår.
Gjest Hilde K S Skrevet 5. februar 2006 #27 Skrevet 5. februar 2006 Man slår ikke barn. Man elsker disse små og forsvarsløse menneskene. Man klapser, lugger, knipser heller ikke. Man gjør ikke barn vondt. Eller, noen gjør det sikkert. Jeg gjør det ikke.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2006 #28 Skrevet 5. februar 2006 nei ikke en knyttneve,men at jeg har klappa til ungdommen min ja,at det er galt er helt klart,jeg planlegger ikke å klappe til,var ikke noe som skjedde fast,ikke noen unnskyldning det,for man skal ikke slå. I affekt,sinne,frustrasjon og mangel på ord har jeg synka så lavt at jeg har klappa til han. Jeg må si det,at å bruke knyttneven da slår du ikke i affekt eller frustrasjon,da går du inn for å skade med overlegg. Så jeg synes det er forskjell på en knyttet neve og et klapp på kinnet,at begge deler er galt er helt klart,men den ene tingen er verre enn den andre.
Potetoline Skrevet 5. februar 2006 #29 Skrevet 5. februar 2006 Jeg kan til nød være med på knipse og dra litt i et øre, men en knyttneve!!!!!!! Helt sjokkert!!!
Gjest King James VI Skrevet 5. februar 2006 #30 Skrevet 5. februar 2006 La meg si det slik. Mitt sin er ikke noe vakkert sted. men det at jeg slår var sarkatisk ment.
Far til 2 Skrevet 5. februar 2006 #31 Skrevet 5. februar 2006 Det tragiske er at jeg tror det skjer langt oftere enn det vi er klar over. Sangen "Luca" (også beskrevet som "My name is Luca") av Susanne Vega forteller vel det meste om hvordan et barn som opplever vold tenker. Selv opplevde jeg den ekstremt ydmykende følelsen ved å få noen klapp på baken da jeg var 4 år (og hadde kastet tallerken og glass i gulvet med vilje). Nå er jeg vel snart voksen og har ingen problemer med å huske det fortsatt. Jeg har snakket med mine foreldre om det, men de har glemt det nå. Jeg har bestemt meg for ALDRI å slå barn. Ikke en eneste gang. For jeg vet hvor lenge slike opplevelser huskes. Den totalt ydmykende følelsen, kansje basert på manglende forståelse hos barnet for hvor galt det som er gjort er. En alvorsprat på noen sekunder kan sansynligvis være langt mer effektivt mot tilsvarende fremtidige hendelser. Men dette betyr ikke at jeg ikke kunne hatt lyst til å gjøre det ved et par anledninger. Jeg er sikkert ikke bedre en foreldre flest på dette området. Men i voksen alder har jeg blitt veldig betatt av sangen "Luca", som skjærer så dypt in i hjertet i sin beskrivelse av dette med vold mot barn. Men desverre er jeg av den oppfatning at det skjer mange hendelser som ikke er basert på fysiske slag, men på psykiske reaksjonsmåter hos oss foreldre, som er vel så skadelig for en sart liten sjel. Kansje vi skulle hatt like mye fokus på dette som de fysiske slagene ?
momo Skrevet 5. februar 2006 #32 Skrevet 5. februar 2006 Nei, barn skal ikke slås enkelt og greit. Overhodet ikke en klaps en gang. Barn skal elskes og føle seg trygge. Jeg har selv blitt misshandlet både fysisk, psykisk og seksuelt, og jeg kan virkelig ikke fatte og forstå at noen kan få seg til og gjøre noe sånnt mot sitt eget barn. Men må og si at det verste var det psykiske misbruket, for det setter spor, det fysiske satte ingen spor på meg. Og jeg tror det er flere som utøver psykisk vold, men de er ikke helt klar over det selv.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2006 #33 Skrevet 5. februar 2006 Da sønnen min var liten fikk han smekk i ansiktet med en våt sokk når han hadde gjort faenskap. Da han var sånn ca 14 fikk han en hard ørefik en gang, og jeg har ristet han litt. Tror det er mange hyklere her inne. Blir du provosert, så blir du provosert. Vi er alle mennesker.
viren Skrevet 5. februar 2006 #34 Skrevet 5. februar 2006 Jeg tror at hadde situasjonen vært prekær hadde jeg kunnet drepe for å forsvare barnet mitt. Men slå barna sine? Må man ty til vold er det fordi man kommer til kort ved bruk av andre metoder - og da burde man ikke ha barn i utgangspunktet.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #35 Skrevet 6. februar 2006 Du med ditt mørke sinn skulle ikke hatt tilgang til barn! De som slår barn mangler noe vesentlig i hodet sitt, og at de selv har blitt slått er INGEN unnskyldning. Jeg blir kvalm!
suzie Skrevet 6. februar 2006 #36 Skrevet 6. februar 2006 Da sønnen min var liten fikk han smekk i ansiktet med en våt sokk når han hadde gjort faenskap. Da han var sånn ca 14 fikk han en hard ørefik en gang, og jeg har ristet han litt. Tror det er mange hyklere her inne. Blir du provosert, så blir du provosert. Vi er alle mennesker. ← Mange her er hyklere fordi de ikke slår barn Ja vel ja.... vi kommer vel alle fra forskjellige verdener. Aldri i verden om jeg hadde slått barna mine - UANSETT hvor provosert jeg hadde vært!!!! De eneste jeg kunne slått er de som truer barna mine -
Gjest lilletroll Skrevet 6. februar 2006 #37 Skrevet 6. februar 2006 Er det noen av dere her inne som kunne slått deres barn ? ← Nei aldri, og ikke under noen omstendighet!!!
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #38 Skrevet 6. februar 2006 Da sønnen min var liten fikk han smekk i ansiktet med en våt sokk når han hadde gjort faenskap. Da han var sånn ca 14 fikk han en hard ørefik en gang, og jeg har ristet han litt. Tror det er mange hyklere her inne. Blir du provosert, så blir du provosert. Vi er alle mennesker. ← Jeg sliter litt med aggresjon sånn som du snakker om, men tror allikevel jeg skal kunne unngå å slå barna mine. Cluet er å visualisere det mest provoserende og nedverdigende barna dine kan finne på å gjøre før det skjer, og så tenke ut en annen måte å reagere på som er streng, men som ikke får deg til å tape ansikt. Jeg mener dette er best for deg også, fordi ungene dine rett og slett forholder seg til deg på en annen måte i det øyeblikket du er truende fysisk. Hvordan du vil oppleve det siden kan vel utarte seg i forskjellig grad. Men den bulken du har skapt er ikke så lett å rette opp igjen. Og den lar seg i hvert fall ikke banke ut..
Gjest ung23 Skrevet 6. februar 2006 #39 Skrevet 6. februar 2006 Aldri i livet om jeg ville slått barnet mitt!!! MEN; mange jeg kjenner, jeg med, har inni mellom noen "stygge fantasier" om å få ungen til å høre. Noe SELVSAGT aldri vil skje! Men jeg tror de fleste foreldre innimellom føler seg litt maktesløse etter 20 min. med "nei, ikke sånn, men sånn" samtidig som ungen ser fandeninvoldsk på deg selv om det egentlig bare er morsomt og koselig når ungen først har roet seg igjen.. et sunnhetstegn, tar jeg det som iallefall når barnet mitt provoserer og prøver seg! jeg velger å ta det som et tegn på at jeg er en god mor
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #40 Skrevet 6. februar 2006 Mange her er hyklere fordi de ikke slår barn Ja vel ja.... vi kommer vel alle fra forskjellige verdener. Aldri i verden om jeg hadde slått barna mine - UANSETT hvor provosert jeg hadde vært!!!! De eneste jeg kunne slått er de som truer barna mine - ← Det er vel neppe noen som hadde innrømmet at de ville ha gjort det her inne. Samtidig så er det lett å sitte her å si at neeeii, vi vil aldri slå barna våre. Men under de rette omstendighetene, hvem vet hva man kunne ha vært i stand til...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå