to eller tre barn?

[AnonymBruker]

Jeg er så enormt i tvil på hvor mange barn jeg ønsker. Har to nydelige skapninger til nå, men har alltid sett for meg tre. Jeg har vært konstant babysyk i 10år, men over natten nå så frister det fint lite med våken netter og alt som følger med- på nytt. Mest for jeg har en på 3 og 5 fra før.

Syntes likevel det er trist å tenke på at jeg aldri skal gå gravid igjen, aldri fødsel og aldri mer permisjon. Jeg har spart på klær og utstyr, men kjenner det klør i fingrene etter å få ting bort. Men! Vi er mange søsken selv og elsker å samles, synes tanken på at de «kun» er to er litt sår.

Jeg stresser litt for de to første er så tette, og jeg vil helst ikke ha en etterpåklatt 🤭

Noen som har vært i samme situasjon og har noen råd, enten om en endte med to eller tre barn? 🫶🏼

Anonymkode: 93073...b2f

[AnonymBruker]

Hadde også veldig lyst på tre barn, men endte med to. Ble aldri til at vi gjorde alvor av å få en til. Men så var jeg 38 da sistemann kom. Jeg angrer ikke i dag, og tenker heller at det blir jo en ny babyperiode hvis/når det kommer barnebarn. 

Anonymkode: 1f6d5...a93

[AnonymBruker]

Vi skulle ha tre, det var alltid planen og drømmen. 

Da vi hadde to på 1 og 4, så var jeg sliten og hadde ikke egentlig lyst på å gjennomgå én til graviditet og barseltid (Jeg er elendig til å være gravid, kaster opp i 40 uker). Men så tenkte jeg lenge, og endte med at den perioden av livet er svært kort., så vi hoppa i det. 

 

Har aldri angra. (Bortsett fra periodevis i graviditeten). Nå har vi flokken vi drømte om. 

 

Jeg er forøvrig attpåkladd, og det var viktig for meg at mine var samla i alder. Enten tre noenlunde tett, eller to og så to til. (Jeg savner å ha delt oppvekst med noen, vi har godt forhold som voksne, men vi har ingen felles referanser fra oppveksten). 

Anonymkode: b07a6...a20

[AnonymBruker]

Hos oss var det 3 eller 4 og vi endte med tre. Seks år mellom eldste og yngste. Perfekt egentlig, selv om savnet etter nummer 4 alltid vil ligge der hos meg. 😅❤️

Anonymkode: 8cf2d...b41

[AnonymBruker]

Jeg ville ha mange. Jeg fikk ei i 2017 og vi prøvde lenge på nr to, han kom i 2021. Så gikk vi fra hverandre. Nå fyller jeg 34 og tenker egentlig at jeg ikke orker mer... Men jeg og eksmannen skal prøve igjen på forholdet vårt og da er kanskje sjansen der igjen 😊❤️

Anonymkode: f5e05...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er så enormt i tvil på hvor mange barn jeg ønsker. Har to nydelige skapninger til nå, men har alltid sett for meg tre. Jeg har vært konstant babysyk i 10år, men over natten nå så frister det fint lite med våken netter og alt som følger med- på nytt. Mest for jeg har en på 3 og 5 fra før.

Syntes likevel det er trist å tenke på at jeg aldri skal gå gravid igjen, aldri fødsel og aldri mer permisjon. Jeg har spart på klær og utstyr, men kjenner det klør i fingrene etter å få ting bort. Men! Vi er mange søsken selv og elsker å samles, synes tanken på at de «kun» er to er litt sår.

Jeg stresser litt for de to første er så tette, og jeg vil helst ikke ha en etterpåklatt 🤭

Noen som har vært i samme situasjon og har noen råd, enten om en endte med to eller tre barn? 🫶🏼

Anonymkode: 93073...b2f

Unngåelig nå med stor avstand mellom barna, beste du kan få til er 4 år. Det er ikke akkurat tett. Så nesten blir en attpåklatt uansett nå.

Vi har to, og er veldg glad for at v aldri gikk for nr tre, nå som de er større og krever oppfølging på en annen måte enn å gå rundt hjemme. Vi liker å faktisk stille på aktiviteter, følge dem opp. veldig greit å kunne følge en hver. Tre blir alltid en til overs. Tre kan høres idyllisk ut, men kan også være langt i fra idyllisk. Ikke få barn fordi du likte dine søsken, ikke ta for gitt at det er slik det blir. Få nr tre hvis dere har en plan for jobben og hvordan den skal utføres så alle har det bra. Og at du er klar for innsatsen. Meget viktig at dere er helt enige også, at ny runde med år med våkenetter er ok. Mannen er klar for å bli "alenepappa" til to når du er ammefast med potensielt kolikkbaby. Eller dere får et veldig sykt barn. Hvordan vil det påvirke familien? Er dere klare for også det som ikke er idyllisk? Hvis ja, så er dere klare for tre. Vi var ikke klare. Bare tanken på hva en eks multihandicappet ville gjøre med de to vi allerede hadde mtp at vi ikke ville ha noe tid til dem omtrent gjorde at vi skjønte at vi ikke var klare for alle mulige scenarier, og at vi skulle være glade for de to friske barna vi har fått og heller sørge for å ta best mulig vare på dem  Lurt å snakke gjennom alt dette og være enige om at det også går fint.

Anonymkode: cf16f...162

[fru Alving]

Jeg fablet også om tre barn, men innså etter første at det ikke kom til å skje. Vi fikk likevel en til fire år etter nummer en. Det som fikk meg til å gå for søsken var også 22 juli, da jeg innså at det å få kun ett barn er å satse alt på ett kort.

Og selvfølgelig de som mister noen kommer aldri over det, forstår selvsagt det men likevel enebarn er sårbart💔

Du har jo to, hvorfor ikke være fornøyd med det? To barn er en til hver forelder, barn kan følges opp og tas vare på. Tre barn er en ekstra, ikke så lett å bli med eldste på ting med en liten baby. Kanskje det er greit å ha to ganske tette som kan følge hverandre opp igjennom.

De jeg kjenner med tre barn (og flere) er enten over snittet ressurssterke og energiske eller de har tatt seg vann over hodet. Kjenner noen som sier at nummer tre veltet lasset.

Reiser og ferier blir og veldig mye dyrere og vanskelig å møte alles behov. Kanskje dere heller kan engasjere dere i fritiden til deres barn, som trenere eller foreldrekontakter og slik bety mye for andres barn.

Endret 4. mars 2024 av fru Alving

[AnonymBruker]

Fikk bare ett, men ønsker meg tre 🥰 Slitsomt en stund, men det går over eller blir annerledes slitsomt. Så fremt forholdet til pappaen er bra og man har økonomi til det, ville jeg gått for en tredje 😊

Anonymkode: 64bbb...d1c

[AnonymBruker]

Høres ut som at du trenger tre barn. Go for it!

Anonymkode: 95ddb...011

[AnonymBruker]

Ønsket meg tre, men fant ut at en var nok for meg. Angrer ikke 

Anonymkode: b77fc...f95

[AnonymBruker]

Følger, står i samme situasjon! To barn på 2 og 4 år, alltid sett for meg tre! Men så var det dette med økonomi, energi og kapasitet til å følge de opp godt nok (etter hva jeg ønsker for dem) da.. vi er to stk i 100% jobb, synes dagene flyr og at vi har knapt nok med tid som det er. Redd for at nr 3 skal velte lasset som flere påpeker.. hadde også taklet et eventuelt sykt barn dårlig.. vanskelig valg! Hodet sier 2, hjertet sier 3.

Er relativt ung og har god tid sånn sett, men orker ikke en attpåklatt. Så dersom jeg ikke er gravid innen 2 år, blir det nok ikke flere..ikke meningen å kuppe tråden, kom gjerne med erfaringer folk som har hatt samme dilemma! 

Anonymkode: 21a69...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er så enormt i tvil på hvor mange barn jeg ønsker. Har to nydelige skapninger til nå, men har alltid sett for meg tre. Jeg har vært konstant babysyk i 10år, men over natten nå så frister det fint lite med våken netter og alt som følger med- på nytt. Mest for jeg har en på 3 og 5 fra før.

Syntes likevel det er trist å tenke på at jeg aldri skal gå gravid igjen, aldri fødsel og aldri mer permisjon. Jeg har spart på klær og utstyr, men kjenner det klør i fingrene etter å få ting bort. Men! Vi er mange søsken selv og elsker å samles, synes tanken på at de «kun» er to er litt sår.

Jeg stresser litt for de to første er så tette, og jeg vil helst ikke ha en etterpåklatt 🤭

Noen som har vært i samme situasjon og har noen råd, enten om en endte med to eller tre barn? 🫶🏼

Anonymkode: 93073...b2f

Samme alder på barn og jeg ender nok på de to. Det er bare så deilig å sove natten gjennom,  og ha en forventning at det er det vanlig.  Kjekt også å komme seg på ting. Og begynne å få tid å tenke på meg selv 

Anonymkode: a5a66...504

[AnonymBruker]

Har 2 barn. 5 år mellom dem. Har alltid ønsket oss 3, men i perioder ikke 🤣. Yngste er nå 7 år 🤷‍♀️ Vi nærmer oss 40, så må nesten gå for det ganske raskt om vi skal ha en til. Kommer nok til å prøve på en til om ikke så veldig lenge 🥰 Går det ikke er det helt i orden, men fint om vi får det til. Også krysser jeg fingre for et friskt barn 🙏🤞

Anonymkode: 5c4a4...6f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2024 den 7.04):

Jeg er så enormt i tvil på hvor mange barn jeg ønsker. Har to nydelige skapninger til nå, men har alltid sett for meg tre. Jeg har vært konstant babysyk i 10år, men over natten nå så frister det fint lite med våken netter og alt som følger med- på nytt. Mest for jeg har en på 3 og 5 fra før.

Syntes likevel det er trist å tenke på at jeg aldri skal gå gravid igjen, aldri fødsel og aldri mer permisjon. Jeg har spart på klær og utstyr, men kjenner det klør i fingrene etter å få ting bort. Men! Vi er mange søsken selv og elsker å samles, synes tanken på at de «kun» er to er litt sår.

Jeg stresser litt for de to første er så tette, og jeg vil helst ikke ha en etterpåklatt 🤭

Noen som har vært i samme situasjon og har noen råd, enten om en endte med to eller tre barn? 🫶🏼

Anonymkode: 93073...b2f

Du er heldig som får bestemme da.. her i huset nekter mannen en tredje. 

Anonymkode: 7e3b6...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2024 den 7.04):

Jeg er så enormt i tvil på hvor mange barn jeg ønsker. Har to nydelige skapninger til nå, men har alltid sett for meg tre. Jeg har vært konstant babysyk i 10år, men over natten nå så frister det fint lite med våken netter og alt som følger med- på nytt. Mest for jeg har en på 3 og 5 fra før.

Syntes likevel det er trist å tenke på at jeg aldri skal gå gravid igjen, aldri fødsel og aldri mer permisjon. Jeg har spart på klær og utstyr, men kjenner det klør i fingrene etter å få ting bort. Men! Vi er mange søsken selv og elsker å samles, synes tanken på at de «kun» er to er litt sår.

Jeg stresser litt for de to første er så tette, og jeg vil helst ikke ha en etterpåklatt 🤭

Noen som har vært i samme situasjon og har noen råd, enten om en endte med to eller tre barn? 🫶🏼

Anonymkode: 93073...b2f

Vi stoppet ikke før vi hadde 5 barn 😅 Men våre var veldig tette da. 4 barn på 5 år (ingen tvillinger).

Dattera mi er i samme situasjon som deg nå, bortsett fra at hun lurer på om hun skal gå fra 1 til 2. (Dattera hennes er 8 år). Hun har vel ikke helt bestemt seg enda. Du må nesten bare veie plusser og minuser, så kommer du nok frem til en løsning for deg. Det er tross alt ditt liv og ikke vi andre her som har forskjellige erfaringer.

Anonymkode: 264e0...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du er heldig som får bestemme da.. her i huset nekter mannen en tredje. 

Anonymkode: 7e3b6...a74

Dette er veldig vanlig. Likevel er det altså kvinner som får "skylden" for at det ikke fødes flere barn. Man burde like gjerne henvende seg til menn i fast forhold og be dem få et barn til.

Anonymkode: 920a3...555

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen, men vi har egentlig bare sett for oss to barn hele veien, og vi har to tette nå.

Jeg har hatt svangerskap- og fødselsdepresjon begge gangene, og den siste var verre enn den første. Ønsket om en tredje kommer nok av at jeg ikke husker lite av den første tiden, og at jeg ikke fikk til å kose meg noe særlig, selv med to veldig enkle babyer. Føler på en måte at jeg gikk glipp av babytiden med begge to, og skulle så gjerne hatt en sjanse til.

Det føles helt utenkelig at jeg ikke skal føde igjen, eller å ha en sovende baby på brystet. Blir helt tullete av å skrive det, for jeg savner den varmen, selv om jeg ønsket meg bort da jeg faktisk sto i det.

Dessverre er vel sjansen høy for at jeg får en depresjon til, og det er ikke noe jeg tør å risikere. Jeg har allerede to barn som trenger mammaen sin, og jeg er redd for konsekvensene det ville hatt for alle tre om jeg havnet i samme mørket igjen.

Skulle ønske mannen min absolutt ikke ville, men han føler seg ikke helt ferdig han heller. Vi får se, kanskje det blir en attpåklatt når barna på 1 og 2 blir større. Mulig jeg føler meg tryggere på at jeg kan takle det da, og savnet blir veldig stort, eller så føles det utenkelig å skulle gå tilbake i tid med en ny baby.

Anonymkode: 862ec...32d

[AnonymBruker]

Vi har tre barn mellom 2 og 7 år. Vi har nok å følge opp og skal ikke ha flere, men inni meg drømmer jeg om fjerdemann, være gravid igjen, kjenne et liv som beveger seg inni meg, føde, kose med en liten baby, ha permisjon, se storesøskens glede over et nytt familiemedlem.

Jeg tror egentlig vi hadde klart det greit, men det som virkelig holder meg tilbake er at de første månedene er vanvittig krevende, alle våre har vært krevende med soving. Det frister ikke med enda flere år uten en hel natts søvn. Det er flere hensyn å ta når man skal på ferie, aktiviteter m.m. fordi aldersspennet blir stort.

Anonymkode: 920a3...555

[AnonymBruker]

Har to på 1 og 4 år og tenker som deg, TS at det er trist å være ferdig med gravid/barsel/babytid. 😭 Synes det er helt magisk å møte et helt nytt menneske for aller første gang og skulle gjerne gjort akkurat det flere ganger. 

Samtidig så er jeg ikke helt klart for alt det som er negativt/kjipt/slitsomt med en eventuell ny gravid- og barseltid. Jeg har vært ganske mye dårlig i begge mine svangerskap og har fullammet barna etterpå og akkurat nå så nyter jeg veldig å endelig ha mer energi igjen etter en lang tid med dårlig søvn pga. graviditet/nattevåk. Synes jeg gikk glipp av veldig mye med eldste da yngste var baby og nyfødt og ønsker helst ikke å "binde" meg til en ny baby og da gå glipp av mer tid med de større barna. 

Også er det en hel haug med greier som bør/må oppgraderes hvis vi får et barn til... Større bolig, større bil, tre barn i barnehage... Vi har nok råd til det, men det vil jo kreve at vi prioriterer ganske stramt. 

Anonymkode: 48ee7...4b4

[AnonymBruker]

Endte opp med to, de er 7 og 9 år gamle. Akkurat nå er jeg enormt glad at det ble bare to. Mine er i alderen der de begynner med aktiviteter, de ønsker å gjøre samme som vennene sine. Eldste går på fotball, korps, og dans og svømming! Han er enig i at vi kutter ut svømming fra neste semester, men ellers vil han fortsatt gå på alt annet, og begynne på slalåm neste vinter. Yngste går på dans og turn, men hun har også logoped, og hun maser om å begynne på håndball. 😅 Jeg ønsker å kunne gi barna mine det de ønsker, det skal ikke stå på meg hvis de vil gå på aktivitet, og økonomisk går det helt fint. Men bare det med  tid, det å kunne kjøre alle til alt, det ville ikke gått med tre barn.
Vi ser familier med 3 barn og ser at logistikken der blir enda mer utfordrende. Det går gjerne to veier, enten får barna bare lov til en aktivitet - type fotball, eller blir mora sykemeldt og slutter i jobben. 

Det jeg kanskje prøver å si, at med tre barn, det kan hende du må leve med konstant dårlig samvittighet at barna dine ikke får like mye som klassekamerater, bare fordi det ikke er tid og penger til det. 

Anonymkode: 3cecb...93f