Gå til innhold

Lykken er mange - blogg


Charminia

Anbefalte innlegg

Jeg ser den gamle tråden ble stengt pga bloggen ble lagt ned, men den er nå aktiv igjen. 

De har nå annonsert at de venter nr 11 og 12, tvillinger til sommeren. Jeg er ikke i tvil om at de elsker barna og at de gjør det de kan for å gi de en god oppvekst men syntes rett og slett synd på de andre barna nå. Hvorfor ikke stoppe?? Uansett hvor dedikerte de er som foreldre er det fysisk umulig å gi hver og en av 12 barn den tiden og oppmerksomheten de fortjener!!

Hva er deres tanker? 

  • Liker 32
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så lenge de føler de har tid og overskudd er det jo bare flott for dem. 
 

føler mer en bismak i munnen over disse nummererte oppstilte bildene. Niklas har jo et barn fra før. Hva må dette barnet føle? 

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, det er faktisk helt umulig å skulle følge opp 12 barn på en god og rettferdig måte (det samme gjelder halvparten antall barn spør du meg). De har kun 24 timer i døgnet de også. 

  • Liker 22
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan umulig greie å følge opp alle barna.. egoistiske foreldre…

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visla skrev (3 timer siden):

Så lenge de føler de har tid og overskudd er det jo bare flott for dem. 
 

føler mer en bismak i munnen over disse nummererte oppstilte bildene. Niklas har jo et barn fra før. Hva må dette barnet føle? 

Men har de egentlig tid nok selv om de føler de har tid? Kan det hende at de feilvurderer? Hvordan følges barna opp? 10 barn på 14(?) år gjør at de er veldig tette. De kan umulig ha fått den oppmerksomheten de burde ha fra foreldrene.

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

INGEN par har nok tid og overskudd til å følge opp et dusin barn, døgnet har kun 24 timer for alle. At barna får noen unike opplevelser og lærdom gjennom livet er klart, men nok oppmerksomhet fra mamma og pappa får de ikke. Mest utfordrende må det være for barn nr. 5-9 som virkelig blir «i midten»
 

Har en bekjent som vokste opp som en av 7 søsken og hun sier det var en blandet opplevelse og ikke alltid til det positive. Motsatt av hva man måtte tro mener hun det gjør dem grådige og egoistiske for det gjaldt å ta for seg: både materialistisk og følelsesmessig. 
 

De nærmer seg jo en full skoleklasse som skal følges opp praktisk, emosjonelt, skolefaglig, sosialt etc. Så må vel foreldre jobbe for å forsørge flokken også? 

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønt blad skrev (1 time siden):

Men har de egentlig tid nok selv om de føler de har tid? Kan det hende at de feilvurderer? Hvordan følges barna opp? 10 barn på 14(?) år gjør at de er veldig tette. De kan umulig ha fått den oppmerksomheten de burde ha fra foreldrene.

Jeg kan ikke forstå det selv nei, men de føler det tydeligvis selv. Det er jo ingen begrensninger for hvor mange barn som er lov å få. Men 12 barn er ekstremt, spesielt siden de gikk fra hverandre for få år siden. Nå fant de jo tilbake til hverandre, men hvordan løse denne barnefloken om det skulle skje igjen når barnetallet omtrent har doblet seg siden da. 
 

jeg har mer enn nok med 4 barn og 1 bonusbarn selv, og mine barn er ikke så tette som deres. Jeg skjønner ikke hvordan vi skulle greid å fulgt opp fritidsaktiviteter til stort flere barn og hvert tilstedeværende.  Mens venner av meg har mer enn nok med 2 barn. 
 

 

  • Liker 14
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart det er gjennomførbart med 12 unger. Men sett ut fra dagens individualistsamfunn er det klart det kan være vanskelig å se for seg.

 

Ungene vil i storhet ha felles rutiner, samme klær, samme mat ol hjemme. Samme barnehage/skole. Er dette i boks løser det jo det praktiske.  Hva gjelder fritidsaktiviteter vil dette også være gjennomførbart ved å ha barna på samme aktivitet. Sosialt vil en få ved leggetid og middagstid som hos kanskje mange andre familier.. dog her må man kanskje dele med et søsken eller 10.

Må barn ha 4 ulike fritidsaktiviteter og en mor/far som til stadighet befinner seg på gulvet, klare til lek? Må hverdagen bli lagt opp rundt hva en vil og liker.. eller vil man man bare like å være i flokk? Vil de ha godt av å hjelpe hverandre med lekser, eller ville det vært bedre med pappa?Jeg tenker du vil få selvgående barn, uten noe særlig fokus på hva en selv vil men man lærer seg å "følge gruppa".

personlig har jeg 3 barn.. og har mer enn nok med dem da jeg gjerne vil følge opp på alle plan. 

  • Liker 10
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at det blir som å bo på en leirskole. 

  • Liker 15
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det var mer ideelt med veldig mange barn før i tiden, når barna hjalp mye til hjemme og var vandt med å gjøre mye selv. Slik barneoppdragelse blir lagt opp i dagens samfunn ser ikke jeg hvordan man kan sjonglere 12 barn på en rettferdig måte. 

Jeg tenker ikke de nødvendigvis har en dårlig barndom, men min personlige mening er at det er bedre for barna om foreldrene har tid til å stille opp på aktiviteter barna driver med for eksempel, at de kan hjelpe med leksene uten at så mange andre søsken krever oppmerksomhet osv. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visla skrev (11 timer siden):

Så lenge de føler de har tid og overskudd er det jo bare flott for dem. 
 

føler mer en bismak i munnen over disse nummererte oppstilte bildene. Niklas har jo et barn fra før. Hva må dette barnet 

Jeg tenkte også på barnet han har fra før.. 

Her jeg bor er det flere familier med så mange barn (Smiths venner), og det ser ut at barna får god oppfølging likevel. Fine, harmoniske barn med foreldre som er engasjert.  Jeg tror absolutt det kan være mulig🙂 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I.I.Rasta skrev (6 timer siden):

Det er klart det er gjennomførbart med 12 unger. Men sett ut fra dagens individualistsamfunn er det klart det kan være vanskelig å se for seg.

 

Ungene vil i storhet ha felles rutiner, samme klær, samme mat ol hjemme. Samme barnehage/skole. Er dette i boks løser det jo det praktiske.  Hva gjelder fritidsaktiviteter vil dette også være gjennomførbart ved å ha barna på samme aktivitet. Sosialt vil en få ved leggetid og middagstid som hos kanskje mange andre familier.. dog her må man kanskje dele med et søsken eller 10.

Må barn ha 4 ulike fritidsaktiviteter og en mor/far som til stadighet befinner seg på gulvet, klare til lek? Må hverdagen bli lagt opp rundt hva en vil og liker.. eller vil man man bare like å være i flokk? Vil de ha godt av å hjelpe hverandre med lekser, eller ville det vært bedre med pappa?Jeg tenker du vil få selvgående barn, uten noe særlig fokus på hva en selv vil men man lærer seg å "følge gruppa".

personlig har jeg 3 barn.. og har mer enn nok med dem da jeg gjerne vil følge opp på alle plan. 

Veldig mange aktiviteter er aldersdelt. Det hjelper ikke å ha med alle ungene på fotball, hvis alle ungene er med på samme lag. Da må man velge de få aktivitetene som er som ikke er aldersdelt. 
At ungene er på samme skole hjelper lite når alle er i ulike klasser - det blir det samme antallet foreldremøter og foreldresamtaler uansett. 
Mengden lekser kan ikke samkjøres, alle har ulike lekser siden de går i forskjellig klasse. Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å følge opp så mange barn uten i stor grad å utbytte «arbeidskraften» som ligger i de eldste barna - som da må klare seg selv. 

  • Liker 11
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Helt sykt! 10 unger også tvillinger oppå der... 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mmmwhatever skrev (4 minutter siden):

Veldig mange aktiviteter er aldersdelt. Det hjelper ikke å ha med alle ungene på fotball, hvis alle ungene er med på samme lag. Da må man velge de få aktivitetene som er som ikke er aldersdelt. 
At ungene er på samme skole hjelper lite når alle er i ulike klasser - det blir det samme antallet foreldremøter og foreldresamtaler uansett. 
Mengden lekser kan ikke samkjøres, alle har ulike lekser siden de går i forskjellig klasse. Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å følge opp så mange barn uten i stor grad å utbytte «arbeidskraften» som ligger i de eldste barna - som da må klare seg selv. 

Lekser kan til en viss grad samkjøres, men høring av lekser gjøres etter mengde. Her gjøres lekser imenst jeg lager middag, da er de fleste ferdige iløpet av den timen det tar.

Utnytte arbeidskraft fra de eldre unngås i størst mulig grad, men jo det er greit om de er ok med å passe på de minste om jeg tar en kveldstur på butikken. (Etter de minste er lagt)

Barn må ikke gå på organiserte aktiviteter, men om en ønsker det så har en (i mitt område) bla kor og svømming. Mine går på mye forskjellig men de lærer og å bli selvstendige tidlig. Feks tar de selv buss til og fra kulturskolen alene fra 3klasse. Fotball går de til og fra trening selv, så kjører jeg våre ganger til kamp. (Vi har kvittet oss med bussen -32 seter- og har nå kun 16 seter som storbil men blir jo litt ferre kjøringer enn de som max kan kjøre 4 barn)

Å ha mange barn krever en viss impulskontroll og at en evner å kunne planlegge litt samt være bevisst på å gjøre barna selvstendige.

Når det kommer til egentid 1-1 med hvert barn så har vi og ett system på det. De får minst en helgetur med overnatting hvert år med en av oss voksne samt at vi gir de 1-1 etter behov i hverdagen.

Foreldremøter er endel fellesmøter for flere trinn samtidig, og de 1-1 møtene settes opp slik at en tar flere på samme dag.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fru Uperfekt skrev (4 minutter siden):

Lekser kan til en viss grad samkjøres, men høring av lekser gjøres etter mengde. Her gjøres lekser imenst jeg lager middag, da er de fleste ferdige iløpet av den timen det tar.

Utnytte arbeidskraft fra de eldre unngås i størst mulig grad, men jo det er greit om de er ok med å passe på de minste om jeg tar en kveldstur på butikken. (Etter de minste er lagt)

Barn må ikke gå på organiserte aktiviteter, men om en ønsker det så har en (i mitt område) bla kor og svømming. Mine går på mye forskjellig men de lærer og å bli selvstendige tidlig. Feks tar de selv buss til og fra kulturskolen alene fra 3klasse. Fotball går de til og fra trening selv, så kjører jeg våre ganger til kamp. (Vi har kvittet oss med bussen -32 seter- og har nå kun 16 seter som storbil men blir jo litt ferre kjøringer enn de som max kan kjøre 4 barn)

Å ha mange barn krever en viss impulskontroll og at en evner å kunne planlegge litt samt være bevisst på å gjøre barna selvstendige.

Når det kommer til egentid 1-1 med hvert barn så har vi og ett system på det. De får minst en helgetur med overnatting hvert år med en av oss voksne samt at vi gir de 1-1 etter behov i hverdagen.

Foreldremøter er endel fellesmøter for flere trinn samtidig, og de 1-1 møtene settes opp slik at en tar flere på samme dag.

Er det samme antall barn det er snakk om?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg synes det er ekstremt egoistisk å sette så mange barn til verden. Jeg ser absolutt at det kan være noen fordeler ved å vokse opp i en stor søskenflokk, men dagens samfunn har så høye krav til oppfølging at man aldri i verden kan klare å møte dette. Døgnet har tross alt bare 24 timer. Selvfølgelig kan ungene klare seg fint, men hva hvis ett eller flere barn trenger mer oppfølging enn standardmalen foreldrene har satt for flokken sin?

Jeg har to venner som har vokst opp i store søskenflokker, og ingen av dem har spesielt mye godt å si om det. Min ene venninne vokste opp som yngstemann av 8. Som yngstemann var hun godt ivaretatt av eldre søsken, men savnet alenekontakt med foreldrene. Da hun var i tenårene opplevde familien at et av barna tok sitt eget liv. Foreldrene ble etter dette besatt av å "frikjenne" seg selv for valget han tok. De krevde at resten av barna skulle anerkjenne at de var gode foreldre som ikke hadde sviktet. "Ikke sant jeg var en god mor, dere kan jo alltid komme til meg...?" Min venninne kunne ikke si seg enig i dette. Hun kjente jo selv på hvor lite oppmerksomhet hun hadde fått. Derfor raknet forholdet til foreldrene og de hadde ikke kontakt på mange år. 

Min andre venninne er nest eldst i en søskenflokk på 14 hel- og halvsøsken. Hun fikk tidlig interesse for en av Norges dyreste idretter. For å finansiere dette skaffet hun seg jobb som 14-åring. Hun beskriver et umenneskelig slit med å sjonglere skole, jobb og små barn som måtte passes hjemme. Noe av det såreste for henne er at hun alltid måtte ta bussen. At foreldrene ikke hadde mulighet til å kjøre henne, slik de andre vennene hennes ble. Ikke hadde de tid til å følge med på trening og konkurranser heller. Venninnen min tok NM-gull, uten et eneste familiemedlem på tribunen. Det utenforskapet har satt dype spor i henne. Hun har begrenset kontakt med sin mor i dag, men følger fremdeles opp småsøsknene sine.

Begge mine venner har valgt å være frivillig barnløse. De kjenner hverandre ikke, men begge har samme forklaring. De har fått så lite oppmerksomhet at nå er det deres tur. Jeg vet at slike anekdotiske analyser ikke er så mye verdt, men mye av det disse vennene forteller kan man jo tenke seg frem til selv. Med mange søsken blir det naturlig nok lite tid på hver. Man har ikke sjans til å følge opp skole og fritidsaktiviteter på samme måte. Det blir som regel mindre penger. Det blir større ansvar, særlig på eldre søsken. Og hvis det skulle dukke opp ekstra behov, blir hele planen sprengt...

  • Liker 17
  • Hjerte 8
  • Nyttig 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charminia skrev (15 timer siden):

Jeg ser den gamle tråden ble stengt pga bloggen ble lagt ned, men den er nå aktiv igjen. 

De har nå annonsert at de venter nr 11 og 12, tvillinger til sommeren. Jeg er ikke i tvil om at de elsker barna og at de gjør det de kan for å gi de en god oppvekst men syntes rett og slett synd på de andre barna nå. Hvorfor ikke stoppe?? Uansett hvor dedikerte de er som foreldre er det fysisk umulig å gi hver og en av 12 barn den tiden og oppmerksomheten de fortjener!!

Hva er deres tanker? 

Det er rett og slett umulig å følge opp så mange barn og ikke kom å fortell meg at dette foreldreparet har superkrefter ingen andre har, to mennesker med tolv barn har ikke sjanse til å følge hver og en av de opp. Og nå tvillinger sånn for å toppe det?

Hva slags offer må de eldste barna ta? Hjelpe til med yngre søsken? Økonomisk? Ikke kunne være med på idrett eller andre fritidsaktiviteter? Psykisk? Fraværende foreldre som ikke har tid, krefter eller ork til å være tilstede følelsesmessig? 

Jeg synes det er svært egoistisk mot eksisterende barn som neppe har behov for enda flere søsken. Det er egoistisk både økonomisk mot eksisterende barn, men også psykisk da det blir enda flere å konkurrere mot i forhold til oppmerksomhet og oppfølging.

Og etter hva jeg har skjønt så er det et barn til her, så strengt talt er det 13 barn tilsammen. Galskap!

Endret av K_mb
  • Liker 17
  • Hjerte 2
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visla skrev (17 timer siden):

Så lenge de føler de har tid og overskudd er det jo bare flott for dem. 
 

føler mer en bismak i munnen over disse nummererte oppstilte bildene. Niklas har jo et barn fra før. Hva må dette barnet føle? 

Det er jo slemt imot det barnet

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har vel også tatt ut barna fra bhg. for å få mer tid sammen med dem. Men nå kan det jo hende at dette også er økonomisk motivert. 

 

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...