AnonymBruker Skrevet 1. mars #1 Del Skrevet 1. mars I dag klokken 17:30 er det 4 måneder siden samboer dro fra meg, og de første 8 ukene fikk jeg en helt jævlig følelse da det nærmet seg dette klokkeslettet og jeg fikk høy puls, begynte nesten å hyperventilere og fikk panikk samtidig som jeg ble trist. De siste par ukene har jeg ikke husket på at det har vært fredag eller at klokken har nærmet seg 17:30 før like før, og da har denne følelsen kommet kastet på meg, og jeg har prøvd å gjøre noe for å avlede tankene eller så har jeg bare stått i det til det har roet seg. Jeg ser de samme bildene om og om igjen i hodet mitt fra da han trakk sitt siste pust, og jeg forstår fremdeles ikke hvor han har dratt hen, eller at han aldri mer kommer tilbake. Vi skulle bli gamle sammen, planla å kjøpe bolig sammen, reise på ferie sammen men så døde han istedenfor 😭 Jeg er så alene og han har etterlatt et krater som er ekstremt stort. Livet mitt har blitt bare stress og Jeg har fått fatigue og ligger bare på lading så jeg skal klare å handle mat og lage mat. Hadde jag vært frisk hadde jeg engasjert meg i aktiviteter og blitt kjent med folk og fått impulser, men når jeg ikke orker lyder eller bevegelse blir jeg fanget i mitt eget kaos. Fuck Cancer- satans sykdom🖕 Anonymkode: b053d...e60 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
William_S Skrevet 1. mars #2 Del Skrevet 1. mars Huff det høres jo ikke noe godt ut. Og helt enig i at kreft kan være helt jævelig. Det er ofte seigpining om behandlingen har gått bra eller ikke. Det viktigste er å ta vare på de gode minnene dere hadde sammen. Ønsker deg alt godt. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rødstrupa Skrevet 1. mars #3 Del Skrevet 1. mars (endret) Jeg får så vondt av deg… Har du noen du kan snakke med? Et hjelpeapparat du kan få støtte fra og snakke med? Håper du klarer å stå i det og at det etterhvert blir litt lettere og lystbetont for deg å komme gjennom hverdagen. Ta vare på deg selv.♥️ Endret 1. mars av Rødstrupa 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Honey Dew Skrevet 1. mars #4 Del Skrevet 1. mars Føler sånn med deg. Jeg har ikke noen god råd å gi deg, men jeg vil sende deg noen styrkeklemmet 🌹 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. mars #5 Del Skrevet 1. mars Rødstrupa skrev (1 minutt siden): Jeg får så vondt av deg… Har du noen du kan snakke med? Et hjelpeapparat du kan få støtte fra og snakke med? Håper du klarer å stå i det og at det etterhvert blir litt lettere og lystbetont for deg å komme gjennom hverdagen.🙏♥️ Jeg er utmattet og orker ingenting. Fikk utmattelse av covid og ble verre etter at han døde pga mye stress jeg stod i og mye ordne etter dødsfallet, men merket ikke det før to måneder etterpå, fordi jeg var full av adrenalin og kjørte på og så smalt det for en måned siden. Jeg snakket med en dame en dag som mistet mannen sin på omtrent samme tidspunkt, og hun fortalte at hun før mannen døde var helt frisk og pleide å trene masse, men etter at han døde så mistet hun all energi, og nå sitter hun bare i en stol og strikker, for det er det hun orker. Begynner å lure på om det er sorg som har satt seg fast i kroppen min, eller om det er utmattelse etter covid som har blitt verre. TS Anonymkode: b053d...e60 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. mars #6 Del Skrevet 1. mars Ts her igjen. Er det vanlig å ha flashbacks til vonde opplevelser slik som å være vitne til at dine nærmeste dør? Anonymkode: b053d...e60 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. mars #7 Del Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ts her igjen. Er det vanlig å ha flashbacks til vonde opplevelser slik som å være vitne til at dine nærmeste dør? Anonymkode: b053d...e60 Ja TS, det er vanlig reaksjon. Anonymkode: c0f40...131 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rødstrupa Skrevet 1. mars #8 Del Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg er utmattet og orker ingenting. Fikk utmattelse av covid og ble verre etter at han døde pga mye stress jeg stod i og mye ordne etter dødsfallet, men merket ikke det før to måneder etterpå, fordi jeg var full av adrenalin og kjørte på og så smalt det for en måned siden. Jeg snakket med en dame en dag som mistet mannen sin på omtrent samme tidspunkt, og hun fortalte at hun før mannen døde var helt frisk og pleide å trene masse, men etter at han døde så mistet hun all energi, og nå sitter hun bare i en stol og strikker, for det er det hun orker. Begynner å lure på om det er sorg som har satt seg fast i kroppen min, eller om det er utmattelse etter covid som har blitt verre. TS Anonymkode: b053d...e60 Mulig det er en kombinasjon. Uansett så må du være grei og tålmodig med deg selv. Sakte men sikkert vil du kanskje føle deg litt bedre, litt mindre utmattet mm. Masse lykke til ønskes deg.♥️ 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. mars #9 Del Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Ts her igjen. Er det vanlig å ha flashbacks til vonde opplevelser slik som å være vitne til at dine nærmeste dør? Anonymkode: b053d...e60 Helt vanlig. Anonymkode: c0212...07c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. mars #10 Del Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg er utmattet og orker ingenting. Fikk utmattelse av covid og ble verre etter at han døde pga mye stress jeg stod i og mye ordne etter dødsfallet, men merket ikke det før to måneder etterpå, fordi jeg var full av adrenalin og kjørte på og så smalt det for en måned siden. Jeg snakket med en dame en dag som mistet mannen sin på omtrent samme tidspunkt, og hun fortalte at hun før mannen døde var helt frisk og pleide å trene masse, men etter at han døde så mistet hun all energi, og nå sitter hun bare i en stol og strikker, for det er det hun orker. Begynner å lure på om det er sorg som har satt seg fast i kroppen min, eller om det er utmattelse etter covid som har blitt verre. TS Anonymkode: b053d...e60 Du sier noe der. Jeg mistet og to av mine kjære i koronatiden og livet ble aldri det samme. Ikke fysisk og ikke psykisk. Og så kan man lure på om det er sorgen eller covid som har skylden. Kanskje en kombinasjon. Men slitsomt er det, så jeg føler med alle som føler det samme ❤️ Anonymkode: 956ee...7e1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå