Ødelagt av samlivsbrudd - hjelp meg

[AnonymBruker]

Jeg står i en grusomt skilsmisse. Vi har barn i skolealder, og et felles liv som skal brytes opp. Det er han som vil forlate forholdet, men jeg forstår også at det ikke går an å reparere når vi har kommer så langt. Jeg takler det svært dårlig. Har fått søvnproblemer og angst. Klarer ikke å jobbe, eller ta vare på meg selv. Alt er kaos. Klarer ikke å ta rasjonelle beslutninger, og ser at jeg nå allerede kommer dårlig ut av dette økonomisk, praktisk og for barna. Jeg gråter mange ganger hver dag, og får ofte panikkangst (må hyperventilere, eller legge meg ned). Dette har pågått lenge (mange måneder). Mannen har fremdeles ikke flyttet ut, men skal gjøre det i påsken.

Jeg sitter tilbake, blakk - i et stort hus uten møbler (han plukker med seg det meste, klarer ikke å protestere). Barna har vi knapt snakket om. Han motsetter seg rådgivning hos FVK - ikke noe annet en 50/50 er aktuelt å diskuterere. Vil at meklingen kun skal være formalitet. Jeg er totalt overkjørt i denne prosessen…

Hjelp meg, hva kan jeg gjøre. Hvordan skal jeg komme meg gjennom dette? 😭

PS: har få nære venner og ingen familie som kan hjelpe meg her jeg bor. Snakker mye på telefonen, men mine nære bor i en annen landsdel.

Anonymkode: e8f76...4fb

[AnonymBruker]

La ham flytte ut, pass på at han melder flytting. Da har du daglig omsorg og kan nekte 50/50, han må i så fall ta deg til retten.

Anonymkode: 31581...7de

[AnonymBruker]

Kan du snakke med fastlege, JURK eller krisesenter? 

Anonymkode: 71a2e...c3a

[Ebbeliten]

Du trenger psykisk helsehjelp. Dette er et pågående traume. Det høres ut som du står fast i frys/freeze. Du må få hjelp til å regulere deg selv tilbake innenfor toleranse vinduet, slik at du blir aktivert og kan begynne å agere. Om du skal kunne ta vare på deg selv og barna er dette tvingende nødvendig. 

[AnonymBruker]

Hvis han ikke møter til mekling hos fvk har han vel ingen ting å si om prosenten?

Anonymkode: 71a2e...c3a

[AnonymBruker]

Kan du reise bort en helg nå mens han fortsatt bor der. Og bare hvile deg hele helga. Og en annen helg før han drar drar du på spa en dag, book en massasje,  hva som helst for å få en pause.

Anonymkode: 06426...09c

[AnonymBruker]

Nekt 50/50 det er bare for å være gjerrig. Mest sannsynlig vil du måtte kjøpe det meste barna trenger uansett.

La for all del NAV bestemme barnebidraget, ellers kan du på en måte hjelpe til at barna får for lite penger. 

Selg huset og finn noe mindre som ikke trenger for mye møbler. Følg med på Finn gies bort. Kanskje du er heldig og finner møbler der. 

 

Anonymkode: aee21...096

[AnonymBruker]

Og få hjelp til å flytte dit dine nære bor. Hvis barna vil.

 

Anonymkode: aee21...096

[AnonymBruker]

Off, jeg føler med deg. Det er noe av det tyngste man går igjennom som menneske. Jeg vil tro at det vil føles bedre når han flytter ut og du får det litt på avstand, men det er en lang prosess å komme seg igjennom både psykisk og fysisk. Prøv å ta vare på deg selv, det er kjempe viktig for både deg selv og barna. Prøv å tving deg selv til å gjøre de tingene som er vanskelig nå, og sett heller av litt tid hver dag til å sørge. Det er noe med å stå i det vanskelige, for det blir bare verre om du «graver deg ned» Fake it til you make it. Dette klarer du ❤️

Anonymkode: ccc72...28a

[AnonymBruker]

Det er en livskrise. Du trenger noen å snakke med for å klare å stå i det praktiske samtidig som du ivaretar deg selv og barna. Du kan få timer alene hos FVK og hjelp med hvordan forholde deg til eksen. Da får du snakke med en annen enn den som snakker med dere begge. 
 

Anonymkode: 9c8d9...e21

[AnonymBruker]

Kan du få ham ut før? Det er lite sannsynlig at du vil komme noen vei mens han fremdeles er der. Kan du ringe noen av dine nærmeste og be dem om å komme å støtte deg nå?

I sånne tilfeller kan en lang, god samtale på telefon også være veldig verdifullt, enten med en god venninne eller slektning, eller en hjelpelinje, men du må si at du trenger konkret hjelp og støtte, og si hva du trenger. 

 

Anonymkode: 3e7fb...77a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

La ham flytte ut, pass på at han melder flytting. Da har du daglig omsorg og kan nekte 50/50, han må i så fall ta deg til retten.

Anonymkode: 31581...7de

Herregud, er det mulig?

Du foreslår altså å nekte mannen/faren samværsretten, og du synes det er et godt råd?

Trådstarter, mest sannsynlig sitter dere fast i et dårlig forhold, hvor du har tviholdt på forholdet grunnet ungene, det å være en familie. Kanskje du ikke ser det nå, men dette er også en sjanse for deg å bygge opp ditt eget liv, på dine og ungenes premisser, uten å trenge å ta hensyn. Jeg tror du lengre fram i tid vil se at det også er mange fordeler med å være for seg selv eller kun med ungene. 

Anonymkode: 834b9...984

[AnonymBruker]

Møbler ordner seg alltids. Det er straks loppemarkeds sesong. Camping på gulvet noen uker kan til og med være litt artig. La eksen ta med alt av møbler, så kan han og den nye dama tenke på deg hver dag når de bruker møblene....

Anonymkode: 06426...09c

[AnonymBruker]

Leilighet rett ved skole/aktiviteter, eller flytte nærmere familien?

Anonymkode: 06426...09c

[AnonymBruker]

Hadde lignende situasjon for noen år tilbake. Jeg kontaktet akutt ambulant team, men det er også mulig å få tak i rph (rask psykisk helsehjelp) det er I kristiansand hvertfall. Vet ikke hvor du hører til. Men de kan tilby samtaler. Det er kjempe viktig når man er i en slik prosess. Det høres ut som du har fått tilpasningsforstyrrelse. Det er en kortvarig diagnose, som egentlig gir en slags traumereaksjon på en belastende livshendelse. Det er kjempe viktig å snakke med noen i helsevesenet. Du kan dra til legevakten, da kan du få direkte henvisninger videre til dps, psykolog enn å vente i evigheter hvis det skal gjennom fastlege. Det er så lurt å snakke med noen profesjonelle I slike situasjoner så man klarer å få samlet seg og stå på beina. Du er sterk og dette er en fase. En kjempe vond og tung prosess, men de tyngste følelsene vil gå over fortere om du får noen å snakke med. Føler så med deg

Anonymkode: 57f63...e31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg står i en grusomt skilsmisse. Vi har barn i skolealder, og et felles liv som skal brytes opp. Det er han som vil forlate forholdet, men jeg forstår også at det ikke går an å reparere når vi har kommer så langt. Jeg takler det svært dårlig. Har fått søvnproblemer og angst. Klarer ikke å jobbe, eller ta vare på meg selv. Alt er kaos. Klarer ikke å ta rasjonelle beslutninger, og ser at jeg nå allerede kommer dårlig ut av dette økonomisk, praktisk og for barna. Jeg gråter mange ganger hver dag, og får ofte panikkangst (må hyperventilere, eller legge meg ned). Dette har pågått lenge (mange måneder). Mannen har fremdeles ikke flyttet ut, men skal gjøre det i påsken.

Jeg sitter tilbake, blakk - i et stort hus uten møbler (han plukker med seg det meste, klarer ikke å protestere). Barna har vi knapt snakket om. Han motsetter seg rådgivning hos FVK - ikke noe annet en 50/50 er aktuelt å diskuterere. Vil at meklingen kun skal være formalitet. Jeg er totalt overkjørt i denne prosessen…

Hjelp meg, hva kan jeg gjøre. Hvordan skal jeg komme meg gjennom dette? 😭

PS: har få nære venner og ingen familie som kan hjelpe meg her jeg bor. Snakker mye på telefonen, men mine nære bor i en annen landsdel.

Anonymkode: e8f76...4fb

Har han tatt med møbler allerede? Beholder du huset? Har dere vært til mekling allerede? Før dere har vært til mekling er ingen offisielt... spes hvis dere er gift. Er dere gift? 

 

Anonymkode: be843...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Mannen har fremdeles ikke flyttet ut, men skal gjøre det i påsken.

Jeg sitter tilbake, blakk - i et stort hus uten møbler (han plukker med seg det meste...

Anonymkode: e8f76...4fb

Han må kjøpe deg ut av møblene om dere eier dem felles, enten alt på en gang eller nedbetalingsordning. Da kan du bruke pengene til å kjøpe deg noen nye møbler eller alt brukt. 

Anonymkode: 6eeb1...bea

[imagineme]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nekt 50/50 det er bare for å være gjerrig. Mest sannsynlig vil du måtte kjøpe det meste barna trenger uansett.

La for all del NAV bestemme barnebidraget, ellers kan du på en måte hjelpe til at barna får for lite penger. 

Selg huset og finn noe mindre som ikke trenger for mye møbler. Følg med på Finn gies bort. Kanskje du er heldig og finner møbler der. 

 

Anonymkode: aee21...096

Ja, for guds skyld. Bruk barna for alt det er verdt for å straffe den andre. Er det noe sirkulasjon hos deg i det hele tatt?

Så lenge det ikke er noe som tilsier at mannen ikke greier å ivareta barna sine så hvorfor i all verden skal mor nekte far 50/50?

Kjenner jeg blir så jævlig provosert her. Hva kjenner vi til situasjonen til at mannen ønsker å bryte opp forholdet? Kanskje han har tatt opp ting i forholdet gang på gang uten at det blir noen som helst bedring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Og få hjelp til å flytte dit dine nære bor. Hvis barna vil.

Anonymkode: aee21...096

Hun kan flytte dit hun vil, men hun kan ikke flytte barna ut av kommunen uten avtale med far.

Anonymkode: 6eeb1...bea

[AnonymBruker]

imagineme skrev (4 minutter siden):

Ja, for guds skyld. Bruk barna for alt det er verdt for å straffe den andre. Er det noe sirkulasjon hos deg i det hele tatt?

Så lenge det ikke er noe som tilsier at mannen ikke greier å ivareta barna sine så hvorfor i all verden skal mor nekte far 50/50?

Kjenner jeg blir så jævlig provosert her. Hva kjenner vi til situasjonen til at mannen ønsker å bryte opp forholdet? Kanskje han har tatt opp ting i forholdet gang på gang uten at det blir noen som helst bedring?

Tja, mens far tømmer hus barna bor i for møbler.... dette er liksom for barnas beste...

Anonymkode: be843...b3d