Savner ikke 2-åringen

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt da barnet var 3 år. Vi hadde 60/40. Må innrømme at jeg ikke gikk rundt med det enorme savnet som mange fraskilte har. Selvfølgelig dumt at det ble sånn, men hadde mer en nok å gjøre de dagene barnet var borte. Elsker selvfølgelig barnet mitt, og har alltid vært en god mor. Tror bare at jeg innfant meg raskt med situasjonen, og gjorde det beste ut av det.

Anonymkode: 5ef4a...60b

[AnonymBruker]

Mens mannfolk som sier det er befriende å dra på jobb for å få fri fra ungene, de får ikke høre noe 🙄

Jeg forstår det veldig godt TS. Absolutt ikke noe galt i å nyte litt fritid. Kan tenke meg at du hadde tenkt noe annerledes om dette var «foralltid», men du vet jo at du skal hjem igjen. Og da er det fult mulig å nyte litt fritid.

Anonymkode: 30fda...73e

[Kontorotta]

Nyt jobbreisa. 

Du har ingen grunn til dårlig samvittighet. De skal heller skamme seg de som stiller deg det spørsmålet. Lurer på om de stiller alle menn som er på jobbreise det samme spørsmålet.

Er man på jobb, så er man på jobb. Man skal da ikke sitte å tenke på familien da. 

Jeg har aldri vært den som har savnet barna noe veldig når vi ikke har vært sammen. Men jeg har alltid vært trygg på at de har hatt det fint enten hjemme eller på tur selv. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Tror det er helt normalt ikke å savne barna når man er borte fra dem en kort, avgrensa periode. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri savna livet hjemme når jeg har vært borte. Jeg har aldri vært borte mer enn 4 dager, så hadde nok blitt annerledes ved lengre turer. Jeg synes bare det er deilig å kunne tenke på bare meg selv, ikke tenke på at jeg blir vekka i løpet av natta og grytidlig osv. Mannen har kjent mer på det, han sier at når han har bikket ei uke borte blir det litt for lenge.

Det var veldig rart den første gangen, og veldig fint å komme hjem igjen hver gang!

Anonymkode: 6d31c...4cb

[AnonymBruker]

Gammelsmurfen skrev (10 timer siden):

Det må være mer til denne storyen.... Mann eller kvinne, sånn til å begynne med? 

ja det er greit å vite hvilke kjønn ts er så vi kan dømme hen forskjellig. Vi dømmer mannen som upålitelig og en grunn til å dumpe om han vil bort og ikke savner barnet... men om det er kvinnen som vil bort og ikke savner barnet så finnes det ingen grenser for unnskyldninger og forståelser for kvinner gjør vel aldri noe galt  ?...."Vi er perfekte individer uten feil"...

Anonymkode: ee380...69a

[AnonymBruker]

Mange er "til stede" der de er, og når du nå er på jobbreise, så er det alt det rundt deg der som holder fokuset ditt. Helt normalt. Når jeg er på jobb, tenker ikke jeg på barna. Ikke når jeg er med venninner eller andre på fest/byen heller. Er sikker på at hvis du fikk vite at du aldri fikk se barnet ditt igjen, hadde tankene og fokuset endret seg med en gang. 

Anonymkode: e3abe...155

[AnonymBruker]

Jeg elsket å få begynne å jobbe igjen etter fødselen.  Jeg var så lei babysanger osv, at jeg holdt på å spy. Det betyr jo ikke at jeg ikke likte barna mine osv. Men at jeg rett og slett hadde litt behov for litt voksen arena. Etterhvert ble det ok med barnesanger igjen.

Når barna har vært hos andre enn far, og vi har vært på tur, da har jeg vært stressa. Men når ungene er hos far, så tenker jeg lite på de. Og tenker at det handler om trygghet iht partner. Hadde han vært helt dust som pappa hadde jeg nok vært mer stressa. 

Så tenkee du er helt normal egentlig,  forskjellen er vel at du har en partner som fungerer uten deg, og du er trygg og god på det. Og kan fokusere på andre ting. Helt bekymringsløst. De andre har det nok ikke sånn, og blir mer naturlig stressa av å være borte fra barnet 

Anonymkode: ebf79...5ff

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er 2 åringen en gutt?

Anonymkode: 44cbd...ab1

Hva har det med saken å gjøre i tilfelle?

Jeg har alltid hatt det som ts, koste meg med friheten når jeg en sjelden gang var bort en kort periode fra barn(a).

Tror det er ganske vanlig. 
Har vært på tur med venninner som har grått og hatt stort savn, det er heller ikke uvanlig.

Mine barn har alltid vært ivaretatt av folk jeg stoler på og som barna har relasjon til, mulig derfor jeg har kunnet «senke skuldrene».

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er på jobbreise og må være borte 1 uke totalt. Har aldri vært borte fra barnet før, så var litt spent. Har allerede fått mange spørsmål om jeg ikke savner barnet, om det var tungt å reise og hvordan jeg skal klare være borte så lenge. 

Sannheten er at jeg har gleder meg så ekstremt mye til å reise bort. Jeg savner ikke hjemmet et sekund! Er ikke en liten tå som kjenner på et snev av savn eller ønske om å reise hjem. 

Føler andre reagerer negativt når jeg sier dette og lurer på om det er så uvanlig at jeg bare nyter å være alene? Begynner jo nesten lure på om det er noe galt med meg, men jeg savner overhode ikke livet hjemme!

Anonymkode: 7887e...f9e

Jeg er borte fra barna 1 uke annenhver måned, pga. jobb. Jeg savner dem ikke jeg heller. 

Anonymkode: 6c18b...d9d

[AnonymBruker]

Jeg jobber 2-4 offshore å går ikke rundt å savner barna mine, tenker på de og gleder meg til å komme hjem til de seff. Jeg er aleinemor og er flink å nyte den lille egentida jeg har også. Vi som er aleine er også vant til å være borte fra barna, så det må du ikke bekymre deg for. Du trengte kanskje en liten avbrekk fra den hektiske småbarns fasen også☺️

Anonymkode: 3c23b...252

[Ulrikke]

Du nyter å være uten ansvaret, uten det daglige kjøret og å kunne være bare deg selv og omgås voksne folk. Det er ikke noe galt i det!!

Situasjonen hadde vært en helt annen om du hadde visst at du ikke fikk se igjen barnet og mannen, men du vet jo at de er der når du kommer hjem.

Har vært akkurat som deg selv, og savner verken mann eller barn (nå 18 da, men det var likt da hun var liten) når jeg selv er ute på reise. Ikke når jeg er hjemme og de er på tur heller, da nyter jeg stillhet og frihet. 

Tror det er like vanlig som å lengte hjem igjen jeg da....

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg savner heller ikke barna mine sånn umiddelbart når jeg er borte fra de. Skal på jentetur i fem dager nå om en måneds tid, og jeg gleder meg masse. Vet jeg ikke kommer til og savne, og det høres kaldt ut. Men vi er bygd forskjellig, og slik er det jo bare. Vet også at jeg kommer til å glede meg til og se de igjen den dagen vi skal reise hjem. 

Anonymkode: 18ab0...ee2

[AnonymBruker]

Godt å være bare seg selv, og ikke mamma først. 

Anonymkode: 08348...2d6

[AnonymBruker]

Jeg savner barna fort, samme med mannen, vi er derfor ikke borte fra de mer enn vi virkelig må

Anonymkode: ebfc2...d67

[AnonymBruker]

Jeg har også en toåring og jeg kan godt være den første til å innrømme at en ukes jobbreise høres luksus ut akkurat nå😂 det at man ønsker et lite pust i bakken fra småbarnslivet betyr absolutt ikke at man ikke er glad i barnet sitt eller familielivet! Kos deg på jobbreise du, ts! Og ikke ha dårlig samvittighet, det er nok bare småprat når folk spør om du savner barnet ditt, ikke overtenk det🥰

Anonymkode: 749ea...4ae

[AnonymBruker]

jeg har heller aldri savnet ungene når jeg har vært borte. De er tenåringer nå. 
Vi tilbringer så mye tid sammen, både i hverdagen og på ferie - at noen dager borte har ikke gjort meg noe som helst.

Anonymkode: a1229...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.2.2024 den 23.28):

Jeg er på jobbreise og må være borte 1 uke totalt. Har aldri vært borte fra barnet før, så var litt spent. Har allerede fått mange spørsmål om jeg ikke savner barnet, om det var tungt å reise og hvordan jeg skal klare være borte så lenge. 

Sannheten er at jeg har gleder meg så ekstremt mye til å reise bort. Jeg savner ikke hjemmet et sekund! Er ikke en liten tå som kjenner på et snev av savn eller ønske om å reise hjem. 

Føler andre reagerer negativt når jeg sier dette og lurer på om det er så uvanlig at jeg bare nyter å være alene? Begynner jo nesten lure på om det er noe galt med meg, men jeg savner overhode ikke livet hjemme!

Anonymkode: 7887e...f9e

Savner ikke barna når jeg er vekkreist selv.

Nyter den tiden jeg er borte, og nyter tiden jeg har hjemme med barna og mannen. 

Reiser årlig 2 turer uten mann og barn. Mannen gjør det samme, og vi har felles ferie så klart. 

Elsker å være mamma, er trygg i rollen, har super kontakt med barna. Men elsker også tiden jeg får for meg selv.

Anonymkode: 16af1...cd7

[AnonymBruker]

Savner ikke barna når jeg er borte. De har en kompetent pappa som jeg stoler på og vet han tar seg godt av dem. Klarer å slappe av uten barna og bare være meg. Kommet tilbake som en bedre mamma også føler jeg.

Anonymkode: ae4ac...a1c

[AnonymBruker]

Jeg elsker barna mine, men har aldri savnet dem på reise. Verken når de var små, når de begynte i barnehagen eller nå som tenåringer. Det må være like lov som å savne dem, kjærligheten er ikke mindre for dem av den grunn. Synes selvfølgelig det er godt å treffe dem når jeg kommer hjem, men vet de har det godt når jeg er bortreist også og blir godt passet på.

Anonymkode: 1afa6...a0b