Hvordan ta opp at foreldre samler for mye?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ba om råd til hvordan jeg formulerer meg angående å ta dette opp, for å gjøre det på en hensynsfull måte. 

Anonymkode: 9806c...35c

Bare det at du trenger råd for hvordan ta opp temaet viser at dette er grenseoverskridende og du er klar over det. Ingenting kan gjøres hensynsfullt når du vil manipulere dine enda friske foreldre til å rydde hjemme. Hadde du satt pris på noe slikt selv? 70 år betyr at de såvidt har begynt på pensjonist tilværelsen. Egentlig har du som voksent utflyttet barn ikke rett til å gå inn døra der engang uten på banke på. Og søsteren din kan helt sikkert skaffe hjelp selv til sin andel om den dagen kommer.

Anonymkode: 0ef3d...2dc

[Maskinfører]

Men onkel har alltid vært stikk motsatt at pappa han er 75 år og har alltid kastet ting sikrer meg det han skal kaste også går det noen måneder så kommer han og spør om å få låne det igjen  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du kan jo ikke sammenligne din situasjon med dine barn, med situasjonen til TS og hennes foreldre. Du argumenterer jo til og med selv med at du og din partner har ryddet opp i alt og kun har en liten bod på 5 kvm2, så hvordan i all verden kan det hjelpe TS som har hoarding-foreldre?

Anonymkode: b6fc4...87a

Leste du det andre jeg skrev i innlegget?

Anonymkode: 0ef3d...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke når de maser på arvingene om å komme og måke snø, reparere takrenner, vaske huset osv. De er oftere mestere i å gi sine voksne barn dårlig samvittighet der. Vi kjenner alle noen med gamle foreldre som tviholder på en bolig som de ikke klarer å vedlikeholde. Altfor mange på 70 + som tviholder på en altfor stor eller upraktisk bolig, for så å bli rablende demente straks de flyttes inn i omsorgsleilighet (etter at det har gått over stokk og stein i altfor mange år, hvor de etterlater seg et vanskjøttet hus som andre må ordne opp i). 

Anonymkode: b6fc4...87a

Mine foreldre på 70+ tviholder på sin store enebolig fra 80-tallet, ikke snakk om at de skal i noen leilighet ("for noen venner av oss bor i en liten leilighet, og de mistrives sååå"). Min mor er den som måker snø og maler en husvegg i året (3.etasjer!), men i det siste har hun vist tegn på demens. Jeg har snakket mye med dem om å flytte fra enebolig til leilighet, helst før noen blir syke eller dårlig til beins, men de kommer opp med all verdens dårlige unnskyldninger som er så langt ut på jordet at jeg vet ikke hva. "Det er ikke sikkert brøytebilen kjører forbi leiligheten om vinteren", "det blåser sikkert mer der enn her", "den ligger i nærheten av en skole, det er sikkert mye støy i gatene rundt" osv. 

Neivel, så vil de ikke flytte, og jeg kan selvsagt ikke bestemme over dem, men jeg kan ikke ta meg av mine foreldres bolig når jeg selv + barna mine (om få år) har boliger som trenger vedlikehold. Er mer villig til å f eks hjelpe ei gravid datter med snømåking enn min gamle mor som har hatt alle muligheter til å kjøpe seg fri fra slikt.

Anonymkode: ffa35...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare det at du trenger råd for hvordan ta opp temaet viser at dette er grenseoverskridende og du er klar over det. Ingenting kan gjøres hensynsfullt når du vil manipulere dine enda friske foreldre til å rydde hjemme. Hadde du satt pris på noe slikt selv? 70 år betyr at de såvidt har begynt på pensjonist tilværelsen. Egentlig har du som voksent utflyttet barn ikke rett til å gå inn døra der engang uten på banke på. Og søsteren din kan helt sikkert skaffe hjelp selv til sin andel om den dagen kommer.

Anonymkode: 0ef3d...2dc

Jeg synes ikke det er grenseoverskridende, selv om jeg ber om råd angående hvordan jeg skal ta det opp. Jeg er mer bekymret for at min tendens til å helst si akkurat hva jeg mener i dette tilfellet er veldig feil strategi, og vil skape såre følelser istedenfor å føre til gjensidig forståelse og løsninger. 

Ja jeg hadde tålt tilsvarende. Antagelig betydelig bedre. 

Min søster er et veldig godt menneske. Slike har det med å si at de takler ting bedre enn det tilfellet er. Slite seg ut heller enn å si nei eller påpeke hvor urimelig ting er. Min helse vil nok medføre at min søster vil bli den som kommer til å stille opp mest etterhvert som våre foreldre vil trenge hjelp til mer og mer, og det vil hun utvilsomt gjøre uansett hvor sliten hun blir, og hvor mye det krever av henne. For så å få ansvaret for det meste av opprydningen etter tiårs samling av ulikt når de så går bort? Det føles ikke ok for meg. Jeg vil selvfølgelig hjelpe til det jeg kan, men det vil være begrenset, så ja det er viktig for meg å hjelpe til mens jeg fremdeles kan, på måter jeg kan. Nå! Min helse begrenser antagelig levetid i liten grad, men bevegelighet, energi og overskudd til ulikt er begrenset og vil bli mer begrenset. Den måten jeg best kan hjelpe min søster på er å ta dette opp, og hjelpe over tid med å redusere dette. 

Så nei, jeg synes ikke det å få gjort noe med det nå er grenseoverskridende. Jeg synes deres samling er blitt grenseoverskridende, og i valget mellom å kanskje fornærme mine foreldre litt og å bry meg om hvordan dette vil bli for min søster velger jeg å ta tak i dette nå når jeg har mulighet til å bidra. Min søster vil nok få en urettferdig høy belastning uansett, men dette kan jeg iallefall ta tak i for at den ikke skal bli større enn absolutt nødvendig. Jeg er redd det blir veldig mye på henne uansett. Altfor mye. Her kan jeg likevel være føre var og hjelpe noe. 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

Hvis den eneste grunnen til at du vil starte med dette nå, er at det blir en stor jobb når de dør, skjønner jeg godt at det er vanskelig å ta opp. Da kan du liksågodt la være. 
Men hvis de ville fått det bedre, ryddigere, mer funksjonelt, finere, enklere, så ville jeg snakket ned dem om det. Er det en belastning for dem? På fire side har du ikke nevnt noe omtanke for dem det gjelder, ikke et ord?
Og bærekraft, kjøre alt elektrisk på gjenbruksstasjon. Gi klær og tepper og dyner til Fretex. Bøker og papirer i papirgjenvinning osv. Det er jo stedet å starte, ikke sortering og vurdering og taksering av gjenstander med verdi.

Den eneste du vil hjelpe er deg selv og evt søstra di. Søstra di kan hjelpe seg selv. Du bør la være, men legg det frem som om du vil hjelpe dem. Det blir en grov løgn virker det som, men det er i hvertfall en bedre grunn. Hbis resultatet er st de får det bedre, er det verdt å pushe på. For din egen del, nei.

Anonymkode: c8a95...c83

[Ebbeliten]

Kan du ikke bare spørre dem hva det er de lagrer så mye for? Om de har planer for alt sammen? 

Jeg har en svigermor på 87 som også lagrer alt mulig fra et langt liv. Hun er fra en tid der man ikke kastet ting, men tok vare på det. Og med unntak av noen få ting kommer vi til å kaste det meste når hun dør. Det er vårt privilegium. 

[Arkana]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Haha, aldri i livet at jeg hoarder masse drit i et digert hus/låve/hytte, som ungene må bruke månedsvis på å grave frem og kaste/gi bort/selge/krangle om etter min død. Så vondt unner jeg dem ikke. Og jeg drømmer allerede om en lettstelt leilighet med liten hageflekk, og yngstemann er ikke engang ti år 😆 

Jeg tror dette først og fremst gjelder etterkrigsgenerasjonen, som vokste opp under spartanske kår og som har endt opp med å hamstre på seg enorme mengder med rot og skrammel.

Anonymkode: b6fc4...87a

Det er jo ikke sikkert det kommer til å handle om hoarding i ditt tilfelle. Det kan like gjerne være noe annet. Det er uansett ikke viktig hva det er, ingen skal tvinges eller overtales til å leve etter andres ønsker. 

[AnonymBruker]

Jeg respekterer at de lever sitt liv, og tar sine valg. Så slikt ville jeg ikke blandet meg opp i.

Mulig du faller fra før dem, da er det jo ikke noe problem for deg en gang. 

Og om du fortsatt er her så er dette noe du kan kjøpe deg ut av. 

Anonymkode: 04a08...e11

[AnonymBruker]

"Er det ikke bedre at noen andre kan bruke tingene enn at det står i bodene og på låven og blir ødelagt?"

Minn den også på at de bor i en leilighet og ikke kommer til å flytte tilbake til enebolig så alt de har av møbler de ikke har plass til nå, vil de heller ikke ha plass til senere. Gamle ski, de har jo de nye de kjøpte/ fikk til jul el, og de klarer jo ikke å bruke flere par ski av gangen, "dessuten er skiskoene som passer til de eldste skiene ødelagte". Start med enkelte ting på den måten, så er dere kanskje i gang og kan, kanskje,  gå gjennom resten også. Jeg hadde startet med det på låven. 

Anonymkode: f4e89...c5b

[AnonymBruker]

Arkana skrev (11 timer siden):

Å ville bestemme hvordan ens forelder bor og lever er ikke å ta hensyn. 

Hva om foreldre blander seg og overskrider grenser i sine barns voksenliv? Er det greit siden de er foreldre mener du? Foreldre som bestemmer over fritiden til barn, trenger hjelp hver helg?

Anonymkode: d3c65...e84

[Arkana]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva om foreldre blander seg og overskrider grenser i sine barns voksenliv? Er det greit siden de er foreldre mener du? Foreldre som bestemmer over fritiden til barn, trenger hjelp hver helg?

Anonymkode: d3c65...e84

 

Nå er det ikke det som diskuteres i denne tråden, men det går selvsagt begge veier. 

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (15 timer siden):

Ja, det finnes ikke annet.

Og om de nekter så er det deres rett.

Det er det. Men TS bør fortelle dem at det er bare to alternativer: Enten gjør de denne jobben sammen på en ordentlig måte, som sikrer at ting somfaktisk erer verd noe blir spart. Eller så går alt til et firma som kjøper dødsbo den dagen det er TS sitt ansvar alene. 

Jeg tror alle som har ryddet et dødsbo, også de som er mindre utfordrende, har gjort seg noen tanker om hvor lite ting egentlig er verd, når de blir frakoblet den personlige tilknytningen som avdøde hadde og arvingen trenger å få hodet over vannet. Dette bør foreldrene ta inn over seg.

Anonymkode: 9207e...0d4

[AnonymBruker]

Men i all verden. De kan jo fint leve i 25 år til, så det er ganske frekt å snakke om at det blir «kjedelig for meg  å rydde når dere dør.»

Da får du noen til å komme og rydde for deg da. 

Anonymkode: 72fce...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er det. Men TS bør fortelle dem at det er bare to alternativer: Enten gjør de denne jobben sammen på en ordentlig måte, som sikrer at ting somfaktisk erer verd noe blir spart. Eller så går alt til et firma som kjøper dødsbo den dagen det er TS sitt ansvar alene. 

Jeg tror alle som har ryddet et dødsbo, også de som er mindre utfordrende, har gjort seg noen tanker om hvor lite ting egentlig er verd, når de blir frakoblet den personlige tilknytningen som avdøde hadde og arvingen trenger å få hodet over vannet. Dette bør foreldrene ta inn over seg.

Anonymkode: 9207e...0d4

Men hva er problemet? Hvorfor skal de ha ansvar for hva TS velger å gjøre når de dør?

Anonymkode: 72fce...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Jeg tror alle som har ryddet et dødsbo, også de som er mindre utfordrende, har gjort seg noen tanker om hvor lite ting egentlig er verd, når de blir frakoblet den personlige tilknytningen som avdøde hadde og arvingen trenger å få hodet over vannet. Dette bør foreldrene ta inn over seg.

Anonymkode: 9207e...0d4

Og nettopp derfor er det OK for meg at det blir min oppgave. 

Foreldrene mine er følelsesmessig knyttet til sine ting, og det å kaste sitter langt inne for etterkrigsgenerasjonen. Derfor er det greit for meg at de slipper dette. 

Anonymkode: 04a08...e11

[Arkana]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

hvor lite ting egentlig er verd, når de blir frakoblet den personlige tilknytningen som avdøde hadde 

Anonymkode: 9207e...0d4

Dette gjelder jo alle, også deg og dine eiendeler. Det aller meste alle har i hjemmene sine har minimal verdi for andre enn en selv og familien sin. Jeg synes det er veldig merkelig å tenke at noen skal leve livet sitt etter hva som er mest praktisk etter at de er død. 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hva er problemet? Hvorfor skal de ha ansvar for hva TS velger å gjøre når de dør?

Anonymkode: 72fce...9a7

Nettopp.

Endret 26. februar 2024 av Arkana

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det har jeg allerede gjort, bare at det skjedde i omvendt rekkefølge. Jeg fikk vite om dette av eieren av låven fordi dette er et problem for vedkommende, men min far lytter ikke når det tas opp. Utfordringen er at min far fikk lov til å lagre noe der midlertidig, og nå bare tar seg til rette. Vedkommende håpet på at jeg kunne hjelpe til med å prate med min far, for forsøk på dette fra dem som eier låven har bare ført til at min far prater, smiler og fleiper det bort.

Ved en anledning skyldte han også på meg, fordi EN av tingene der opprinnelig var mitt. Så eier av låven sa også da dette ble tatt opp "Jeg vet at du har gitt dette til dine foreldre, men de omtaler det som ditt, så kan jeg få det av deg istedenfor at det står der?" 

Altså jeg visste ikke at det var der, eller at det var mitt lenger, men siden det tydeligvis var det ga jeg det bort. Igjen. Så nå kan ikke min far skylde på meg mer. 😆

Min far lytter generelt ikke når han ikke har lyst til å lytte, så eier av låven satser på at jeg når gjennom. 😬

Anonymkode: 9806c...35c

Da får låveeieren si at hvis ikke tingene er hentet innen X dato så kjøres de til sommerhuset eller går på dynga. Man må være veldig tøff med sånne folk som dine foreldre. Blir det dårlig stemning så er det dine foreldres skyld som ikke har hørt på gjentatte beskjeder om å hente tingene. 

Anonymkode: 504c4...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva er problemet? Hvorfor skal de ha ansvar for hva TS velger å gjøre når de dør?

Anonymkode: 72fce...9a7

det var da ikke det jeg sa?

jeg sa at de bør ta inn over seg at tingene vil bli dumpet uten gjennomsyn av arvingene, hvis de samler opp så mye at det blir en uoverkommelig jobb for arvingene. Det er mulig det ikke betyr noe for dem, og da er det jo ikke et problem. Men mange, og særlig den generasjonen, har en forventning om at arvingene verdsetter tingene deres. Det bør de ta inn over seg at arvingene IKKE gjør, når det er så store mengder at det er som er noe, drukner i mengden.

Anonymkode: 9207e...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

det var da ikke det jeg sa?

jeg sa at de bør ta inn over seg at tingene vil bli dumpet uten gjennomsyn av arvingene, hvis de samler opp så mye at det blir en uoverkommelig jobb for arvingene. Det er mulig det ikke betyr noe for dem, og da er det jo ikke et problem. Men mange, og særlig den generasjonen, har en forventning om at arvingene verdsetter tingene deres. Det bør de ta inn over seg at arvingene IKKE gjør, når det er så store mengder at det er som er noe, drukner i mengden.

Anonymkode: 9207e...0d4

Ærlig talt. Er du død så kan du selvsagt ikke bestemme hva arvingene skal ta vare på av lagret skrot. Det skjønner vel alle, selv TS og foreldrene hennes? Absolutt alt etter min bestemor hele hentet av et firma, og jeg regner med at det ble kjørt på dynga. 
Virkelig verdifulle ting, slik som Munch-malerier, regner jeg med at ikke ligger under alt skrotet i boden.

Anonymkode: 72fce...9a7