Hvordan ta opp at foreldre samler for mye?

[nordlending]

Kan jo også nevne for dem at de kanskje kan få problemer med å få igjen noe hvis denne låven de "kaprer" brenner ned. Innboforsikringen til eieren gjelder jo hans ting, og deres dekker jo deres eiendommer. Så de burde jo få ting unna. 

[Arkana]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samtidig så er det altfor mange eldre som tviholder på enorme mengder med rot, som ingen kommer til å orke å gå gjennom etter dem. På samme måte som at mange eldre bor altfor lenge i eneboliger, uten at de har helse til å ta vare på den, slik at alt forfaller.

Anonymkode: b6fc4...87a

Og det har de rett til å gjøre. Det er deres liv. Jeg synes det er utrolig merkelig å forvente at noen skal leve etter hva som er praktisk for andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det har de rett til uten at arvingene legger seg bort i det.

Anonymkode: 2107d...c84

Ikke når de maser på arvingene om å komme og måke snø, reparere takrenner, vaske huset osv. De er oftere mestere i å gi sine voksne barn dårlig samvittighet der. Vi kjenner alle noen med gamle foreldre som tviholder på en bolig som de ikke klarer å vedlikeholde. Altfor mange på 70 + som tviholder på en altfor stor eller upraktisk bolig, for så å bli rablende demente straks de flyttes inn i omsorgsleilighet (etter at det har gått over stokk og stein i altfor mange år, hvor de etterlater seg et vanskjøttet hus som andre må ordne opp i). 

Anonymkode: b6fc4...87a

[AnonymBruker]

Anonymkode: ebf55...925

[Arkana]

Jeg tror det er enkelte her som kommer til å møte seg selv i døren når de selv blir 70+ og ikke plutselig synes det er greit at barna deres skal bestemme over livene deres slik dere nå ser ut til mene at de burde gjøre. 

[AnonymBruker]

Arkana skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det er enkelte her som kommer til å møte seg selv i døren når de selv blir 70+ og ikke plutselig synes det er greit at barna deres skal bestemme over livene deres slik dere nå ser ut til mene at de burde gjøre. 

I en normal familie tar generasjonene hensyn til hverandre

Anonymkode: d3c65...e84

[17.11]

Jeg har vært temmelig direkte med mine. Sagt at vi rett og slett ikke kommer til å få plass. Nå har de begynt å ta bilder og skrive lister over ting de vil skal bli tatt vare på. Det er en god start. 

[Arkana]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I en normal familie tar generasjonene hensyn til hverandre

Anonymkode: d3c65...e84

Å ville bestemme hvordan ens forelder bor og lever er ikke å ta hensyn. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt ts. Mine foreldre har også en stappfull enebolig og tilsvarende stappfull stor fritidsbolig. Min mor har en del ting som er fint porselen og verdifulle antikviteter, iblandet alt mulig saker og ting hun har kjøpt på salg opp igjennom. Min far har masse greier relatert til sin hobby som det er umulig for meg å vite hva som har verdi og ikke. I tillegg forfaller eiendommene fordi det er for mye for de, og de ligger sånn til at etterhvert som de blir skrøpelige kan de ikke bo der lengre. 

Jeg ønsker ikke å bestemme over mine foreldre, men jeg har ikke sjans til å forvalte alt dette på en god måte den dagen de ikke klarer lengre. Og den dagen kommer sannsynligvis lenge før det er snakk om arv, de kommer til å bli nødt til å flytte en dag.

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre.. jeg har snakket med mine foreldre om det og de har faktisk ryddet noen ganger men det samler seg bare opp igjen. 

Anonymkode: 33aa3...685

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvordan du har det! Jeg gjorde noe man strengt tatt ikke skal gjøre, men mine foreldre (som er i slutten av 70-årene) flyttet fra ett hus til et annet med mindre plass. I prosessen havnet store deler av flyttelasset på låven min. Rullegardiner fra 70-tallet, et arsenal av gamle dyner, nedmonterte senger, skiutstyr fra 60-tallet, you name it! Alt var ting ingen hadde interesse av, og saker de selv aldri vil komme til å bruke. Jeg tok sjansen og bare gav vekk/kastet. De har foreløpig ikke merket noe eller spurt, og det til tross for at de faktisk har vært inne i låven flere ganger. Nå er store deler av problemet på mystisk vis vekk. Utfordringen foreldrene mine, og sikkert dine også har, er at de eier ALT for mange saker, og heller ikke aner hva de har. Kombiner dette med manglende evne til å skalere ned, og man skaper rot og utfordringer for andre. Vil kanskje ikke anbefale min metode, men den er enkel og grei og har fungert uproblematisk for meg. Minuset med innleiing av firma som rydder dødsbo er at du mest sannsynlig vil få lavere pris for eiendelene enn om du solgte brukt, men det er også betydelig mer effektivt enn å holde på alene. Da slipper du også å forholde deg til alle de tusen tingenes eventuelle affeksjonsverdi, og du vil med stor sannsynlighet kunne leve utmerket med det. Men jeg forstår godt den overveldende følelsen du har. Det er et energisluk av en annen verden! Mitt egentlige råd er vel egentlig å leie folk til å ta jobben når den tid kommer. Sender gode tanker din vei, og skal jaggu ta meg ei ryddeøkt for å skåne mine egne barn 😄 

Anonymkode: d1858...0f0

[AnonymBruker]

Sliter med å forstå at dette er et problem. 
Alle må dø en dag. Snakker dere ikke om det? 
Hos oss er dette jevnlig tema og mine foreldre rydder og kaster løpende nettopp for at de som blir igjen skal slippe. 
Skjønner ikke st det er tabu emne for mange selv om jeg ser at det åpenbart er det…

kan du starte med å ta det opp som en spøk? 
som for eksempel:

«haha… det blir tidenes st. Hans bål når jeg og søsken skal rydde i alt dette»  eller noe lignende? 

Anonymkode: 655f9...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg skjønner hvordan du har det! Jeg gjorde noe man strengt tatt ikke skal gjøre, men mine foreldre (som er i slutten av 70-årene) flyttet fra ett hus til et annet med mindre plass. I prosessen havnet store deler av flyttelasset på låven min. Rullegardiner fra 70-tallet, et arsenal av gamle dyner, nedmonterte senger, skiutstyr fra 60-tallet, you name it! Alt var ting ingen hadde interesse av, og saker de selv aldri vil komme til å bruke. Jeg tok sjansen og bare gav vekk/kastet. De har foreløpig ikke merket noe eller spurt, og det til tross for at de faktisk har vært inne i låven flere ganger. Nå er store deler av problemet på mystisk vis vekk. Utfordringen foreldrene mine, og sikkert dine også har, er at de eier ALT for mange saker, og heller ikke aner hva de har. Kombiner dette med manglende evne til å skalere ned, og man skaper rot og utfordringer for andre. Vil kanskje ikke anbefale min metode, men den er enkel og grei og har fungert uproblematisk for meg. Minuset med innleiing av firma som rydder dødsbo er at du mest sannsynlig vil få lavere pris for eiendelene enn om du solgte brukt, men det er også betydelig mer effektivt enn å holde på alene. Da slipper du også å forholde deg til alle de tusen tingenes eventuelle affeksjonsverdi, og du vil med stor sannsynlighet kunne leve utmerket med det. Men jeg forstår godt den overveldende følelsen du har. Det er et energisluk av en annen verden! Mitt egentlige råd er vel egentlig å leie folk til å ta jobben når den tid kommer. Sender gode tanker din vei, og skal jaggu ta meg ei ryddeøkt for å skåne mine egne barn 😄 

Anonymkode: d1858...0f0

Jeg forstår deg. Kanskje ikke rette måten å gjøre det på, men jeg forstår deg likevel. Det er helt vanvittig hva som blir spart på. 

Da vi flyttet siste gang hadde de ennå ikke fylt opp boder ved leiligheten de bor i, og vi fikk midlertidig låne ene av dem. Da jeg skulle tømme der klødde jeg meg veldig i hodet over at ting jeg hadde sortert til kasting var der også. Min far hadde da besluttet at det var ting å beholde, så jeg måtte gå gjennom det enda en gang. Lo litt oppgitt da slalomski etter min eks fra 90- tallet var blant det han hadde "reddet" fra å bli kastet. Han anser seg likevel ikke som en hoarder, og de har det ryddig og fint i boligen. 

Min mor er det antagelig enklere å ta dette opp med. Jeg begynner med å tilby hjelp til å kjøre ting bort, og å snakke med henne. Dette med låven de holder på med å fylle opp var et nylig sjokk for meg og min søster, og det som fikk meg til å forstå at dette ikke kan fortsette. Jeg og mitt søsken har allerede diskutert utfordringer vi kommer til å sitte med når de en dag går bort, angående hvor mye som er lagret, men låven ble et nytt stressmoment ved dette. Spesielt at det tydeligvis er et tiltagende problem. (Nye ting var plassert der bare for noen uker siden. )

Et helt nytt problem er dette likevel ikke. Allerede da jeg som 22 åring kjøpte min første egne leilighet "lånte" mine foreldre den eneste boden jeg hadde der, selv om jeg hadde hatt behov for den selv. Alt som ble stuet der kastet jeg da jeg flyttet derfra, med ordene "Dere har ikke savnet det på 7 år, så det kan ikke være viktig." Det ble akseptert, så jeg får prøve å være like tøff nå. Iallefall nesten. 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det synes jeg er vanskelig å ta opp. Tror det blir veldig sårt uansett hvordan du legger det frem.

Jeg ville heller brukt et firma som rydder dødsbo, når den dagen kommer.

Anonymkode: cf839...474

Dette.

Anonymkode: c399d...ef6

[AnonymBruker]

Arkana skrev (1 time siden):

Jeg tror det er enkelte her som kommer til å møte seg selv i døren når de selv blir 70+ og ikke plutselig synes det er greit at barna deres skal bestemme over livene deres slik dere nå ser ut til mene at de burde gjøre. 

Haha, aldri i livet at jeg hoarder masse drit i et digert hus/låve/hytte, som ungene må bruke månedsvis på å grave frem og kaste/gi bort/selge/krangle om etter min død. Så vondt unner jeg dem ikke. Og jeg drømmer allerede om en lettstelt leilighet med liten hageflekk, og yngstemann er ikke engang ti år 😆 

Jeg tror dette først og fremst gjelder etterkrigsgenerasjonen, som vokste opp under spartanske kår og som har endt opp med å hamstre på seg enorme mengder med rot og skrammel.

Anonymkode: b6fc4...87a

[AnonymBruker]

Det at de hoarder i låven til familiemedlemmet må denne personen ta opp med dine foreldre. Du kan jo prøve å få vedkommende til å si at tingene må bort, kanskje dine foreldre kan starte en prosess med å kvitte seg med ting da? Prøv å allier deg litt med låveeieren. 

Anonymkode: 504c4...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det at de hoarder i låven til familiemedlemmet må denne personen ta opp med dine foreldre. Du kan jo prøve å få vedkommende til å si at tingene må bort, kanskje dine foreldre kan starte en prosess med å kvitte seg med ting da? Prøv å allier deg litt med låveeieren. 

Anonymkode: 504c4...21a

Enig med dette. Et veldig godt argument er jo at de ikke engang har innboforsikring for disse tingene. Hva skjer f eks i tilfelle brann? Mugg og råte?

Anonymkode: b6fc4...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det at de hoarder i låven til familiemedlemmet må denne personen ta opp med dine foreldre. Du kan jo prøve å få vedkommende til å si at tingene må bort, kanskje dine foreldre kan starte en prosess med å kvitte seg med ting da? Prøv å allier deg litt med låveeieren. 

Anonymkode: 504c4...21a

Det har jeg allerede gjort, bare at det skjedde i omvendt rekkefølge. Jeg fikk vite om dette av eieren av låven fordi dette er et problem for vedkommende, men min far lytter ikke når det tas opp. Utfordringen er at min far fikk lov til å lagre noe der midlertidig, og nå bare tar seg til rette. Vedkommende håpet på at jeg kunne hjelpe til med å prate med min far, for forsøk på dette fra dem som eier låven har bare ført til at min far prater, smiler og fleiper det bort.

Ved en anledning skyldte han også på meg, fordi EN av tingene der opprinnelig var mitt. Så eier av låven sa også da dette ble tatt opp "Jeg vet at du har gitt dette til dine foreldre, men de omtaler det som ditt, så kan jeg få det av deg istedenfor at det står der?" 

Altså jeg visste ikke at det var der, eller at det var mitt lenger, men siden det tydeligvis var det ga jeg det bort. Igjen. Så nå kan ikke min far skylde på meg mer. 😆

Min far lytter generelt ikke når han ikke har lyst til å lytte, så eier av låven satser på at jeg når gjennom. 😬

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det har jeg allerede gjort, bare at det skjedde i omvendt rekkefølge. Jeg fikk vite om dette av eieren av låven fordi dette er et problem for vedkommende, men min far lytter ikke når det tas opp. Utfordringen er at min far fikk lov til å lagre noe der midlertidig, og nå bare tar seg til rette. Vedkommende håpet på at jeg kunne hjelpe til med å prate med min far, for forsøk på dette fra dem som eier låven har bare ført til at min far prater, smiler og fleiper det bort.

Ved en anledning skyldte han også på meg, fordi EN av tingene der opprinnelig var mitt. Så eier av låven sa også da dette ble tatt opp "Jeg vet at du har gitt dette til dine foreldre, men de omtaler det som ditt, så kan jeg få det av deg istedenfor at det står der?" 

Altså jeg visste ikke at det var der, eller at det var mitt lenger, men siden det tydeligvis var det ga jeg det bort. Igjen. Så nå kan ikke min far skylde på meg mer. 😆

Min far lytter generelt ikke når han ikke har lyst til å lytte, så eier av låven satser på at jeg når gjennom. 😬

Anonymkode: 9806c...35c

Bare for å advare deg, folk blir mer og mer sære og vrange jo eldre de blir. Personlighetstrekk bare forsterker seg med årene. Faren din høres allerede forferdelig sta ut så det kan godt hende at du ikke får gjort noe med dette dessverre. Det er jo sjukt spesielt å okkupere en låve med skrammel og rot og nekte å gi tilbake plassen.

Anonymkode: b6fc4...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare for å advare deg, folk blir mer og mer sære og vrange jo eldre de blir. Personlighetstrekk bare forsterker seg med årene. Faren din høres allerede forferdelig sta ut så det kan godt hende at du ikke får gjort noe med dette dessverre. Det er jo sjukt spesielt å okkupere en låve med skrammel og rot og nekte å gi tilbake plassen.

Anonymkode: b6fc4...87a

Enda en årsak til at det bør tas tak i nå. Om dette bare vil bli verre med årene. 

Jeg er sta jeg også, så må jo klare å nå gjennom på et vis. For ja, det med å okkupere plass hos andre i tillegg til at de har usedvanlig mye lagringsplass selv var dråpen som medfører at dette ikke kan fortsette. Jeg var bekymret over dette før jeg visste dette med låven, men nå må det tas tak i. 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror virkelig ikke at deres livsglede vil bli begrenset av å få bort mye rot. Det meste er bare rot som aldri vil komme til nytte for noen. En del ting er brukbare nå, for folk som trenger ting, men ikke for dem eller noen i familien. Innimellom dette er det også helt sikkert ting som ikke bør kastes, men tas vare på for ettertiden. Dette er det stor risiko for at går med i dragsuget dersom alt oppbevares til vi bare må leie folk til å tømme når den tiden kommer. 

Var et forslag om å snakke med mitt søsken, og sammen snakke med våre foreldre. Jeg og mitt søsken snakker innimellom om dette, så det er ikke så dumt forslag. Jeg kommer uansett til å prøve tilnærmingen ved å tilby å kjøre en del ting bort for dem først. Om jeg er redd for å tråkke mine foreldre på tærne er mitt søsken enda mer forsiktig av seg angående slikt, og føler dette enda mer ubehagelig å ta opp enn det jeg gjør det. Jeg er eldst, og den som normalt er mest uredd for å ta ting opp. Dette synes jeg imidlertid er noe vanskelig. 

Anonymkode: 9806c...35c

Selv om DU har «ryddegen» så har ikke alle det - ikke min farmor.  Pappa og søsteren tilbød seg å rydde på et loft med farmor med samme grunn som ts. Totalt meningsløst. For farmor ville det krevd ekstremt mye energi. Hver gang pappa og mamma var på besøk der var de nesten bare opptatt av å vaske og rydde alt de brydde seg om. 

Mine foreldre burde heller ikke prate, de har selv ganske fullt i alle boder så burde ikke klage såå mye på farmor. Jeg kommer aldri til å si ett ord om å rydde i deres skrot.  Jeg er enebarn så jeg arver både mine foreldres hus og min farmors gamle 3etasjes hus (med fullt uthus og loft på uthuset) 

Anonymkode: ed7d0...913