Hvordan ta opp at foreldre samler for mye?

[AnonymBruker]

Hva hvis man har lignende problemstilling, bare at tingene absolutt ikke kan kastes? Det er så mange som svarer her at det «er bare å sende alt på dynga» når den tid kommer.

Hva om tingene som er samlet opp faktisk har ekstremt høy verdi, og overhodet ikke bør kastes - men man har heller ikke helse til å begynne å taksere og selge unna.. Hva gjør man da? Finnes det firma som jobber med slikt, som man kan leie inn, og så få verdivurdering og hjelp til å få solgt unna tusenvis av gjenstander og samleobjekter (MYE forskjellig, kan mest sannsynlig ikke selges i én bolk, må selges til samlere rundt om i landet osv).?

Anonymkode: 8222a...74b

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 minutt siden):

Nei, det må det ikke. Hun kan leie inn folk som rydder, kjører bort etc mens de er delvis tilstede og har litt kontroll. Med folk menes mennesker som pådrar seg diverse småjobber, gjerne lokalt og gjerne bekjente eller deres voksne barn e.l som har forståelse for arbeidet de utfører.

Så, nei, det har ikke Ts nevnt flere ganger og hun har liten eller ingen forståelse av rådene hun får. Hun mener her at «begynne litt i det små» var nærmeste genialt fornuftig. Og når du ikke klarer å tenke det engang, så er det helt utrolig tafatt.

Jeg forstår godt at TS føler seg fullstendig overveldet når det foreligger et treetasjers feriehus, 5 boder, en hel leilighet pluss en halv låve som er fulle med skrammel og rot. Hvem har egentlig tid til å sortere seg skikkelig gjennom 50 år med hoarding? TS vil trolig tjene på å bare kaste alt, fremfor å betale andre i ukevis for å gå gjennom.

Anonymkode: b6fc4...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva hvis man har lignende problemstilling, bare at tingene absolutt ikke kan kastes? Det er så mange som svarer her at det «er bare å sende alt på dynga» når den tid kommer.

Hva om tingene som er samlet opp faktisk har ekstremt høy verdi, og overhodet ikke bør kastes - men man har heller ikke helse til å begynne å taksere og selge unna.. Hva gjør man da? Finnes det firma som jobber med slikt, som man kan leie inn, og så få verdivurdering og hjelp til å få solgt unna tusenvis av gjenstander og samleobjekter (MYE forskjellig, kan mest sannsynlig ikke selges i én bolk, må selges til samlere rundt om i landet osv).?

Anonymkode: 8222a...74b

Det koster så mye i Norge å leie inn folk til slikt, at man trolig ikke vil tjene noe på det. Med mindre det er snakk om verdifull kunst, dyre designgjenstander osv.

Anonymkode: b6fc4...87a

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (2 minutter siden):

Nei, det må det ikke. Hun kan leie inn folk som rydder, kjører bort etc mens de er delvis tilstede og har litt kontroll. Med folk menes mennesker som pådrar seg diverse småjobber, gjerne lokalt og gjerne bekjente eller deres voksne barn e.l som har forståelse for arbeidet de utfører.

Så, nei, det har ikke Ts nevnt flere ganger og hun har liten eller ingen forståelse av rådene hun får. Hun mener her at «begynne litt i det små» var nærmeste genialt fornuftig. Og når du ikke klarer å tenke det engang, så er det helt utrolig tafatt.

Jeg har nevnt det flere ganger, og å begynne i det små var ikke rådet jeg takket for (er jo det jeg i utgangspunktet tenker selv og vil anbefale mine foreldre). Det i rådet jeg takket for var å faktisk handle, uten å egentlig legge frem saken/spørre om lov. Ta eget initiativ til å sette i gang, om du forstår. Hvilket du også kunne forstå at var vinklingen jeg takket for av mitt svar til vedkommende, der jeg kom med en måte jeg faktisk kan handle på som ikke var det vedkommende foreslo. 

Anonymkode: 9806c...35c

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår godt at TS føler seg fullstendig overveldet når det foreligger et treetasjers feriehus, 5 boder, en hel leilighet pluss en halv låve som er fulle med skrammel og rot. Hvem har egentlig tid til å sortere seg skikkelig gjennom 50 år med hoarding? TS vil trolig tjene på å bare kaste alt, fremfor å betale andre i ukevis for å gå gjennom.

Anonymkode: b6fc4...87a

Det kan godt hende. Men det er ikke så relevant. Hun trenger hjelp til formulere setningen «Dere har i overkant mange ting som feks lager ditt og datt. Kan vi starte prosessen med å gå gjennom dette?» Det har hun understrekt at hun trengte hjelp til.

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har nevnt det flere ganger, og å begynne i det små var ikke rådet jeg takket for (er jo det jeg i utgangspunktet tenker selv og vil anbefale mine foreldre). Det i rådet jeg takket for var å faktisk handle, uten å egentlig legge frem saken/spørre om lov. Ta eget initiativ til å sette i gang, om du forstår. Hvilket du også kunne forstå at var vinklingen jeg takket for av mitt svar til vedkommende, der jeg kom med en måte jeg faktisk kan handle på som ikke var det vedkommende foreslo. 

Anonymkode: 9806c...35c

Så tråkke over grensene til foreldrene dine uten varsel var altså det fornuftige rådet, slik du tolker det. 
Det måtte noen tipse deg om.

ok.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 minutt siden):

Det kan godt hende. Men det er ikke så relevant. Hun trenger hjelp til formulere setningen «Dere har i overkant mange ting som feks lager ditt og datt. Kan vi starte prosessen med å gå gjennom dette?» Det har hun understrekt at hun trengte hjelp til.

Ikke nødvendigvis formulerer setninger, men hvordan jeg skal gå frem, i ord eller handlinger, uten å bli ufin. 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (2 minutter siden):

Det kan godt hende. Men det er ikke så relevant. Hun trenger hjelp til formulere setningen «Dere har i overkant mange ting som feks lager ditt og datt. Kan vi starte prosessen med å gå gjennom dette?» Det har hun understrekt at hun trengte hjelp til.

Her fikk hun jo svar fra faren om at de kom nok til å få bra betalt for den ryddejobben. Foreldrene forstår åpenbart ikke at de etterlater seg så enorme dynger med rot at ingen vil orke å gå gjennom dem, aller minst en datter med sviktende helse.

Anonymkode: b6fc4...87a

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 minutt siden):

Så tråkke over grensene til foreldrene dine uten varsel var altså det fornuftige rådet, slik du tolker det. 
Det måtte noen tipse deg om.

ok.

Nei jeg vil helst ikke tråkke over deres grenser, men rådet om å handle var likevel et innspill som ga meg nye tanker om hvordan jeg kan gå frem. Uten å være ufin. 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

Arkana skrev (1 time siden):

Helt enig. Jeg synes ikke noe om at voksne barn blander seg inn i foreldrenes liv når det ikke er snakk om demens eller annet som gjør dem ute av stand til å ta vare på seg selv. Det er da virkelig ikke meningen at man skal leve livet sitt etter hva som er praktisk for sine voksne barn!

Samtidig så er det altfor mange eldre som tviholder på enorme mengder med rot, som ingen kommer til å orke å gå gjennom etter dem. På samme måte som at mange eldre bor altfor lenge i eneboliger, uten at de har helse til å ta vare på den, slik at alt forfaller.

Anonymkode: b6fc4...87a

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Fremtidsfullmakt har de allerede tatt opp med oss to, så de tenker jo fremover de også. Dette er avtalt at skal fikses i nærmeste fremtid. 

Takk for råd! Ja det er kanskje den siden av dette som er klokest å legge fokus på. Min helse, som jeg tenker mest på i dette, fordi jeg er redd for at alt faller på mitt søsken, er jo et tema de synes er svært vondt i seg selv. Kan ta fokus bort fra det jeg ønsker å ta opp med dem. Tingene som hoper seg opp. 

Anonymkode: 9806c...35c

Ja, du har helt rett i at det er lurt kanskje å holde helsa di utafor, selv om det er et fair argument. 
På den andre siden, opprydding etter hoarding er en kjempebelastning selv for folk med jernhelse…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samtidig så er det altfor mange eldre som tviholder på enorme mengder med rot, som ingen kommer til å orke å gå gjennom etter dem. På samme måte som at mange eldre bor altfor lenge i eneboliger, uten at de har helse til å ta vare på den, slik at alt forfaller.

Anonymkode: b6fc4...87a

Men det har de rett til uten at arvingene legger seg bort i det.

Anonymkode: 2107d...c84

[nordlending]

Kan du og søskenet ditt prate med dem sammen? Da blir det ikke bare ditt utsagn om at du ikke får bidratt noe særlig, sånn at alt faller på han/henne, for da kan han/hun også si at "jeg klarer ikke å gjøre det meste alene, det er for mye". Poengter også alle stedene de har fylt til randen. Hvis dere begge viser, sammen, at dette blir mye for dere, og kanskje tilbyr og hjelpe til nå og da fremover, er det kanskje enklere for dem å forstå. 

Hvis svaret deres da er "pytt, dere blir å tjene mye på alle tingene i framtida", kan dere jo svare at grunnet det vi har sagt, blir det mest sannsynlig til at vi lar familie/slekt hente det de vil ha, og kaste resten, fordi det tar enormt med tid å legge ut potensielt flere tusen ting for salg, og følge opp kanskje flere kjøpere på mange av tingene. 

Så er spørsmålet også hva det er snakk om. En godt brukt 20 år gammel sofa er nok vanskelig nok å bli kvitt nå, om 20 år må den sikkert kastes. 

[AnonymBruker]

Pappa har akkurat overtatt farmors gamle hus og det et loppiskrims krams overalt. Hun nektet noen å rydde opp. Som eldre er det tøff jobb å få livet sitt kastet og ting som anses som søppel var ikke det for henne. Hun fant glede å samle ting, dessverre for pappa og søsteren så var det ikke bare frimerker hun samlet på.  Hvorfor frata folk livsgleden idag bare for at DU kanskje synes det er slitsomt da, de synes det er slitsomt NÅ. Det er lettere å kaste andres ting enn egne ting om man er typen som samler og har kaos. 

Arver man hus med lager så er det nok verdier til å leie folk til å ta hånd om dødsboet så la den eldre generasjon leve sitt liv. 

Anonymkode: ed7d0...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva hvis man har lignende problemstilling, bare at tingene absolutt ikke kan kastes? Det er så mange som svarer her at det «er bare å sende alt på dynga» når den tid kommer.

Hva om tingene som er samlet opp faktisk har ekstremt høy verdi, og overhodet ikke bør kastes - men man har heller ikke helse til å begynne å taksere og selge unna.. Hva gjør man da? Finnes det firma som jobber med slikt, som man kan leie inn, og så få verdivurdering og hjelp til å få solgt unna tusenvis av gjenstander og samleobjekter (MYE forskjellig, kan mest sannsynlig ikke selges i én bolk, må selges til samlere rundt om i landet osv).?

Anonymkode: 8222a...74b

Det finnes firma som man hyrer inn til opprydning. Det de finner av verdi underveis kjøper de. 

Jeg står i en opprydningsprosess nå. Jeg er aleine, og det er beintungt. Jeg må gå gjennom ALT, min forelder bodde hjemme noen år med langtkommet demens. I én papirbunke finner jeg alt fra reklame til min brors arbeidsattester og gaveliste fra bryllupet til mine foreldre midt på 1970-tallet. Huset er fullt. Boden er full. Jeg har forståelse for TS. Og jeg ville vært takknemlig om jeg var vedkommendes søsken. Jeg har et søsken, men er alene om opprydningen. Det er tøft og tidkrevende. 

Anonymkode: 35a31...ffa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Pappa har akkurat overtatt farmors gamle hus og det et loppiskrims krams overalt. Hun nektet noen å rydde opp. Som eldre er det tøff jobb å få livet sitt kastet og ting som anses som søppel var ikke det for henne. Hun fant glede å samle ting, dessverre for pappa og søsteren så var det ikke bare frimerker hun samlet på.  Hvorfor frata folk livsgleden idag bare for at DU kanskje synes det er slitsomt da, de synes det er slitsomt NÅ. Det er lettere å kaste andres ting enn egne ting om man er typen som samler og har kaos. 

Arver man hus med lager så er det nok verdier til å leie folk til å ta hånd om dødsboet så la den eldre generasjon leve sitt liv. 

Anonymkode: ed7d0...913

Jeg tror virkelig ikke at deres livsglede vil bli begrenset av å få bort mye rot. Det meste er bare rot som aldri vil komme til nytte for noen. En del ting er brukbare nå, for folk som trenger ting, men ikke for dem eller noen i familien. Innimellom dette er det også helt sikkert ting som ikke bør kastes, men tas vare på for ettertiden. Dette er det stor risiko for at går med i dragsuget dersom alt oppbevares til vi bare må leie folk til å tømme når den tiden kommer. 

Var et forslag om å snakke med mitt søsken, og sammen snakke med våre foreldre. Jeg og mitt søsken snakker innimellom om dette, så det er ikke så dumt forslag. Jeg kommer uansett til å prøve tilnærmingen ved å tilby å kjøre en del ting bort for dem først. Om jeg er redd for å tråkke mine foreldre på tærne er mitt søsken enda mer forsiktig av seg angående slikt, og føler dette enda mer ubehagelig å ta opp enn det jeg gjør det. Jeg er eldst, og den som normalt er mest uredd for å ta ting opp. Dette synes jeg imidlertid er noe vanskelig. 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men det har de rett til uten at arvingene legger seg bort i det.

Anonymkode: 2107d...c84

Normale eldre tenker vel at det er best å kjøpe lettstelt leilighet, og rydde i eget rot før de blir 85?

Anonymkode: d3c65...e84

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 time siden):

Dette er nå deres liv og valg. Dere skal arve dem og kan da betale andre for  rydding. Det får faktisk være grenser for hvor mye ens liv skal handle om hensyn til arvingene.

Hvis du ikke selv klarer å snakke med dine foreldre kan heller ikke fremmede på nett hjelpe deg.

Du bør heller ta et skritt tilbake og spørre deg selv hvorfor du er så opptatt av en ryddejobb som ligger 10-15 år foran deg.

Jeg er enig i dette. Man må ha lov å leve livet sitt som man vil uten at tanken på de som skal overta skal styre. Jeg samler mer og har mer ting enn generasjonen etterpå men jeg kan ikke ha et dårligere liv med tanke på den dagen jeg dør. Jeg vil leve lykkelig mens jeg kan. 

Anonymkode: a9413...647

[AnonymBruker]

Da mine foreldre var 60 sa jeg ifra at jeg syntes de burde rydde opp på loft, i boder og garasje. Jeg brukte meg selv som eksempel, siden jeg på den tiden flyttet fra én enebolig til en annen enebolig, og forklarte at "ting samler seg magisk opp overalt selvom det ikke er bevisst". Min mor tok det seriøst, utrolig nok, og satte igang en skikkelig opprydning. Jeg fikk levert flere store esker med skolebøker på døra, og skjønte da hvor mye hun FAKTISK har samlet på. Hver eneste kladdebok fra 1. klasse til og med vgs🙄 Lempet alt videre på søpla, jeg. 

Nå er jo ts sine foreldre ti år eldre, men jeg hadde nok tatt den praten likevel. Min far på 70 mistet nylig sin mor, og han var ganske lettet for at han hadde pushet henne litt på å rydde i ting og tang. På den måten ble det enklere for ham å ta tak i det lille hun etterlot seg. 70-åringer har vel selv opplevd å måtte ordne opp i et bo eller to, så det kan ikke være SÅ vanskelig å forstå at barna helst vil slippe å gå gjennom ørten boder/loft/garasjer/låver. 

Anonymkode: ffa35...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Samtidig så er det altfor mange eldre som tviholder på enorme mengder med rot, som ingen kommer til å orke å gå gjennom etter dem. På samme måte som at mange eldre bor altfor lenge i eneboliger, uten at de har helse til å ta vare på den, slik at alt forfaller.

Anonymkode: b6fc4...87a

Så må folk tenke på at det som er ROT for deg, det er kjære ting for dem . Ha respekt for at man ikke vil kvitte seg med ting som betyr noe for dem. DET er å tråkke langt over streken!

Anonymkode: a9413...647