Hvordan ta opp at foreldre samler for mye?

[AnonymBruker]

Mine foreldre er i midten av 70 årene og eier en leilighet med usedvanlig mye boplass, samt et feriehus med fullt loft og kjeller, der begge deler kun er lagerplass. Da de flyttet fra huset til leilighet ble ingenting kastet, men plassert på loftet og i kjelleren på feriehuset. De fem bodene de har tilknyttet leiligheten er også fulle. I tillegg fikk jeg nylig vite at et familiemedlem som eier nedlagt gård har en utfordring med at mine foreldre lagrer ting der også, på låven. Det var et sjokk å få vite, for jeg var allerede der at jeg gruer meg enormt til opprydding når mine foreldre går bort en gang. 

Jeg har dårlig helse, og har kun ett søsken. Det er jo åpenbart at vi to får en enorm jobb når mine foreldre en dag faller fra, og de er selv såpass opp i årene at de ikke kommer til å få behov for alt de lagrer på. De har økonomi til å kjøpe seg det de eventuelt skulle få behov for også. Noe som medfører at de ganske jevnlig bytter ut ting, men de kaster ingenting. Det bare samles, og nå altså også hos en slektning, tross enormt mye lagringsplass ved egen bolig og feriehus. 

Jeg føler at jeg må ta dette opp med dem, fordi jeg vet at min helse er slik at jeg ikke kan bidra særlig mye når de faller fra, men kan klare å hjelpe litt og litt i årene frem mot det, over tid. Det er altså bedre at vi begynner å rydde opp i dette mens de fremdeles er ved såpass god helse at de kan bistå i hva som ikke betyr noe særlig å beholde, og hva som er viktig for dem. Jeg er veldig redd for at min helse blir dårligere, og at mitt søsken blir stående for alene med dette, som har vokst til enorme mengder. 

Hvordan ta dette opp på en måte som ikke blir oppfattet som veldig ufin? 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

Du må bare være direkte. Spør tydelig om de har en plan for dette, og si at du gruer deg til opprydningsjobben. 

Anonymkode: 3e7da...050

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må bare være direkte. Spør tydelig om de har en plan for dette, og si at du gruer deg til opprydningsjobben. 

Anonymkode: 3e7da...050

Ja, det finnes ikke annet.

Og om de nekter så er det deres rett.

[Maskinfører]

Disse på 70 år er vel unger etter folk som levde under krigen det var ikke uvanlig at foreldrene deres var av den generasjonen som tok vare på alt man hadde ikke mye under krigen så er sikkert noe som er arvet derfra min nå avdøde far ble født 25 Mars 1945 pappa sparte på ting hele livet her er det også fult fra kjeller til loft var gjenbruk før finnes malingspann i kjelleren fra 1978 da huset ble bygget er glad for dette nå for skal kle om å føre huset tilbake til den fargen det hadde da det var nytt  

[absinthia]

Du får bare inspirere dem til å gi mye bort til bruktbutikk eller lignende, ved å si at det er mange som kunne hatt mer bruk for en del av dette, - f.eks folk som sliter med økonomien eller ukrainske flyktninger. 

[AnonymBruker]

Det synes jeg er vanskelig å ta opp. Tror det blir veldig sårt uansett hvordan du legger det frem.

Jeg ville heller brukt et firma som rydder dødsbo, når den dagen kommer.

Anonymkode: cf839...474

[AnonymBruker]

La de få samle på det de ønsker uten at du skal bry deg.

Anonymkode: 76e48...5e4

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (3 minutter siden):

Ja, det finnes ikke annet.

Og om de nekter så er det deres rett.

Jeg forstår jo dette, men hvordan formulerer man dette på en ok måte? Hadde jeg hatt super helse ville jeg nok bare latt det være, og tenkt at dette klarer jeg og mitt søsken sammen når den tid kommer, men jeg har ikke det, og er fryktelig redd for at veldig mye vil falle på mitt søsken. Så det er ikke egoisme bak at jeg føler at jeg må ta det opp, men er fryktelig redd for at det vil oppfattes slik. 

Jeg prøvde en gang å nevne noe om dette, og da slo bare min far fort fast (med fleipende tone) at vi fikk en relativt god betaling for den opprydningen, men det er ikke mitt fokus. Jeg er veldig redd for å ikke klare å bidra stort i den opprydningen, og da hjelper det ikke at "betaling for det er god". Jeg klarer mer å hjelpe til med dette om det tas litt og litt over noen år, enn jeg klarer noen uker med intens jobbing for å tømme alt. Feriebolig er det nok uansett mulig å tømme over tid, siden den skal bli i familien, men ingen av oss to søsken kommer til å overta leiligheten. (Vi er godt etablert begge, samt at ingen av oss vil ha interesse av/råd til å overta den. Den er dyr og også såpass belånt at det ikke er aktuelt.) Låven som fylles er ikke eieren begeistret for, men min far tar seg litt til rette der, siden hans barndomshjem. Eier sa ja til noen få ting, midlertidig, men dette har bare økt opp, og ikke blitt midlertidig. Når vedkommende har tatt dette opp blir det også bare avfeid med smil og spøk. De har jo så mye plass. (Sant, men det betyr ikke at de ikke ønsker å disponere den selv. Iallefall ikke at den fylles med andres ting/skrot.)

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

La de få samle på det de ønsker uten at du skal bry deg.

Anonymkode: 76e48...5e4

Det har jo noe å si for både meg og mitt søsken på sikt, og også for familien som får låven sin fylt opp, så jeg føler at jeg bør ha lov til å bry meg om dette. Dette er ikke noe de gjør som ikke kommer til å gå utover noen. 

Realiteten er nok at dette blir så mye at vi til syvende og sist bare må få det unna, og både skrot og ting som betyr noe vil gå i ett og samme sluk, istedenfor at ting de ønsker at skal være i familien spares på, og skrot kastes. Vi kommer ikke til å ha tid eller krefter til å gå skikkelig gjennom alt. 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

Det er bare å snakke om det. Så enkelt er det. Jeg sier det til alle. Kast ting dere ikke bruker. Ja men kan jo være noe dere vil ha. Nei det er det ikke. Vi har fult selv. Vi trenger ikke noe. Og dem kan helle spørre barnebarn om det er noe dem trenger. Mine er jo på vei ut. Jeg har ryddet selv og spurt om dem vil ha noe. Slik at dem ikke trenger å kjøpe alt nytt med en gang. 

Anonymkode: 8d7d2...b6c

[AnonymBruker]

Om du ikke har helse til det, så får du kjøpe deg fri når den tid kommer, med å leie inn noen som kan frakte det på dynga. Klarer ikke å se at det er et stort problem, når foreldrene dine er borte så har de ingen innsyn i hva dere kaster og evt beholder. 

Anonymkode: 42e37...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om du ikke har helse til det, så får du kjøpe deg fri når den tid kommer, med å leie inn noen som kan frakte det på dynga. Klarer ikke å se at det er et stort problem, når foreldrene dine er borte så har de ingen innsyn i hva dere kaster og evt beholder. 

Anonymkode: 42e37...d5a

Ja det blir nok dessverre slik, og med det vil heller ikke vi ha noe innsyn og kontroll med hva som kastes, så om mine foreldre har ting de ønsker at ikke skal havne på dynga er det altså bedre å begynne den opprydningen nå. 

Anonymkode: 9806c...35c

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg forstår jo dette, men hvordan formulerer man dette på en ok måte? Hadde jeg hatt super helse ville jeg nok bare latt det være, og tenkt at dette klarer jeg og mitt søsken sammen når den tid kommer, men jeg har ikke det, og er fryktelig redd for at veldig mye vil falle på mitt søsken. Så det er ikke egoisme bak at jeg føler at jeg må ta det opp, men er fryktelig redd for at det vil oppfattes slik. 

Jeg prøvde en gang å nevne noe om dette, og da slo bare min far fort fast (med fleipende tone) at vi fikk en relativt god betaling for den opprydningen, men det er ikke mitt fokus. Jeg er veldig redd for å ikke klare å bidra stort i den opprydningen, og da hjelper det ikke at "betaling for det er god". Jeg klarer mer å hjelpe til med dette om det tas litt og litt over noen år, enn jeg klarer noen uker med intens jobbing for å tømme alt. Feriebolig er det nok uansett mulig å tømme over tid, siden den skal bli i familien, men ingen av oss to søsken kommer til å overta leiligheten. (Vi er godt etablert begge, samt at ingen av oss vil ha interesse av/råd til å overta den. Den er dyr og også såpass belånt at det ikke er aktuelt.) Låven som fylles er ikke eieren begeistret for, men min far tar seg litt til rette der, siden hans barndomshjem. Eier sa ja til noen få ting, midlertidig, men dette har bare økt opp, og ikke blitt midlertidig. Når vedkommende har tatt dette opp blir det også bare avfeid med smil og spøk. De har jo så mye plass. (Sant, men det betyr ikke at de ikke ønsker å disponere den selv. Iallefall ikke at den fylles med andres ting/skrot.)

Anonymkode: 9806c...35c

Dette er nå deres liv og valg. Dere skal arve dem og kan da betale andre for  rydding. Det får faktisk være grenser for hvor mye ens liv skal handle om hensyn til arvingene.

Hvis du ikke selv klarer å snakke med dine foreldre kan heller ikke fremmede på nett hjelpe deg.

Du bør heller ta et skritt tilbake og spørre deg selv hvorfor du er så opptatt av en ryddejobb som ligger 10-15 år foran deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det blir nok dessverre slik, og med det vil heller ikke vi ha noe innsyn og kontroll med hva som kastes, så om mine foreldre har ting de ønsker at ikke skal havne på dynga er det altså bedre å begynne den opprydningen nå. 

Anonymkode: 9806c...35c

Det kan du jo si til dem, da. At de får gjøre som de vil, men hvis de etterlater seg voldsomme mengder av ting, så vil ikke dere ha mulighet til å oppdage det som foreldrene dine kanskje ønsker skal tas vare på. 

Anonymkode: 42e37...d5a

[Tvist]

Ser dine foreldre noen gang på lagrene sine? Evt kan dere bare rydde der, starte forsiktig, hiv ting uten verdi. 

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det blir nok dessverre slik, og med det vil heller ikke vi ha noe innsyn og kontroll med hva som kastes, så om mine foreldre har ting de ønsker at ikke skal havne på dynga er det altså bedre å begynne den opprydningen nå. 

Anonymkode: 9806c...35c

Dere klarer vel å være tilstede mens andre rydder, eller leie inn folk med vurderingsevne? Det begynner å bli veldig tafatt dette her.

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt til familiemedlemmet at de får ta seg til rette og kaste det som er lagret der og skylde på vannlekkasje.

Anonymkode: 46b14...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg forstår jo dette, men hvordan formulerer man dette på en ok måte? Hadde jeg hatt super helse ville jeg nok bare latt det være, og tenkt at dette klarer jeg og mitt søsken sammen når den tid kommer, men jeg har ikke det, og er fryktelig redd for at veldig mye vil falle på mitt søsken. Så det er ikke egoisme bak at jeg føler at jeg må ta det opp, men er fryktelig redd for at det vil oppfattes slik. 

Jeg prøvde en gang å nevne noe om dette, og da slo bare min far fort fast (med fleipende tone) at vi fikk en relativt god betaling for den opprydningen, men det er ikke mitt fokus. Jeg er veldig redd for å ikke klare å bidra stort i den opprydningen, og da hjelper det ikke at "betaling for det er god". Jeg klarer mer å hjelpe til med dette om det tas litt og litt over noen år, enn jeg klarer noen uker med intens jobbing for å tømme alt. Feriebolig er det nok uansett mulig å tømme over tid, siden den skal bli i familien, men ingen av oss to søsken kommer til å overta leiligheten. (Vi er godt etablert begge, samt at ingen av oss vil ha interesse av/råd til å overta den. Den er dyr og også såpass belånt at det ikke er aktuelt.) Låven som fylles er ikke eieren begeistret for, men min far tar seg litt til rette der, siden hans barndomshjem. Eier sa ja til noen få ting, midlertidig, men dette har bare økt opp, og ikke blitt midlertidig. Når vedkommende har tatt dette opp blir det også bare avfeid med smil og spøk. De har jo så mye plass. (Sant, men det betyr ikke at de ikke ønsker å disponere den selv. Iallefall ikke at den fylles med andres ting/skrot.)

Anonymkode: 9806c...35c

Altså….hva dine foreldre gjør når de er såpass unge som i 70-åra er ikke din sak. Stusselig at du allerede nå skal «ta opp» problemer rundt et evt dødsbo. Det er ingen pen måte å legge frem et slikt tema på fordi det rett og slett er frekt og invaderende i deres følelser. Du lager deg bekymringer som kanskje ikke blir aktuelle før om 15 år. Hadde mine barn begynt å styre med hva som skjer når jeg legger på røret hadde jeg bedt dem om å ryke og reise. Vi bor i leilighet og har kvittet oss med alt vi ikke trenger. Inkludert barnas minner fra de var små. Har 1 bod på 5 kvm så det sier sitt.
At faren din legger seg ut med andre angår heller ikke deg. De har ikke bedt om din hjelp. Lei er flyttebyrå den dagen det blir aktuelt med mindre du er altfor gnien til å betale for dette. 
Om du ønsker en konflikt med dine foreldre så ta for all del opp temaet. Jeg har prøvd å hjelpe en venninne med en mor som var samler og der var det bare psykiatrien som kunne klart å lirke henne til å kaste noe som helst. Gav opp. 

Anonymkode: 0ef3d...2dc

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (4 minutter siden):

Dette er nå deres liv og valg. Dere skal arve dem og kan da betale andre for  rydding. Det får faktisk være grenser for hvor mye ens liv skal handle om hensyn til arvingene.

Hvis du ikke selv klarer å snakke med dine foreldre kan heller ikke fremmede på nett hjelpe deg.

Du bør heller ta et skritt tilbake og spørre deg selv hvorfor du er så opptatt av en ryddejobb som ligger 10-15 år foran deg.

Det har jeg allerede forklart. Min helse NÅ er såpass at jeg ville slite med å bidra 50% i en slik prosess her og nå. Min helse har nedadgående progresjon, så om 10- 15 år kan jeg kanskje ikke bidra overhodet, men alt vil falle på mitt søsken. 

Jeg har intensjoner om å snakke med mine foreldre, men ber om råd angående hvordan jeg skal ta dette opp på en ok måte. 

De lever da virkelig sitt liv uten å samle på skrot. Det er vel også i mine foreldres interesse at dette ikke blir så mye og uoversiktlig at vi ender opp med å kaste absolutt alt, uten kontroll over hva vi da kaster. Det er nok en del som betyr noe mellom rotet. For eksempel gamle dokumenter og brev, arvegods og ting som burde ivaretas. 

Anonymkode: 9806c...35c

[AnonymBruker]

Hvis din far sier betalingen for ryddingen blir god, så betyr det at det vil være penger nok i dødsboet til å betale ryddehjelp når den tid kommer

Anonymkode: 7b616...ac3