Omsorgstretthet

[AnonymBruker]

Hei! Er det noen her som har/har hatt omsorgstretthet? Hva gjør/ gjorde du for å komme ut av det? Jeg tror det har gått for langt til at jeg skal klare å komme meg ut av det på egen hånd for min del, men hvem går man til for å få hjelp i slike situasjoner?

Anonymkode: 6f9c3...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei! Er det noen her som har/har hatt omsorgstretthet? Hva gjør/ gjorde du for å komme ut av det? Jeg tror det har gått for langt til at jeg skal klare å komme meg ut av det på egen hånd for min del, men hvem går man til for å få hjelp i slike situasjoner?

Anonymkode: 6f9c3...e0f

Jeg kunne sikkert ha googlet men hva er omsorgstretthet? Er det en diagnose?

Anonymkode: 723df...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kunne sikkert ha googlet men hva er omsorgstretthet? Er det en diagnose?

Anonymkode: 723df...784

https://frelsesarmeen.no/krigsropet/utslitt-av-a-hjelpe

Anonymkode: 6f9c3...e0f

[Lija]

. 

Endret 25. februar av Lija

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

https://frelsesarmeen.no/krigsropet/utslitt-av-a-hjelpe

Anonymkode: 6f9c3...e0f

Takk.

Ikke hørt dette "utrykket" før men jeg kjente meg igjen i ALT som stod der..

Selv har jeg en mistanke om at jeg er deprimert pga for mange påkjenninger de siste årene. Skulle sikkert ha gått til psykolog, er vel de som er flinkest på å kognitiv terapi. 

Anonymkode: 723df...784

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei! Er det noen her som har/har hatt omsorgstretthet? Hva gjør/ gjorde du for å komme ut av det? Jeg tror det har gått for langt til at jeg skal klare å komme meg ut av det på egen hånd for min del, men hvem går man til for å få hjelp i slike situasjoner?

Anonymkode: 6f9c3...e0f

Hva du gjør for å komme deg ut av det avhenger av hvem du er hjelper for. Barn, ektefelle eller foreldre har alle forskjellige alternativer for avlastning. 

Anonymkode: 0751c...33d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner veldig på dette fordi jeg over veldig mange år har hatt to barn med diagnoser og ekstra behov alene. 

Etter x antall legebesøk og innleggelser og utredninger i hytt og vær ble det rett og slett for mye. Jeg mistet litt empatien for egne barn. Jeg visste rent mentalt at det var synd på dem, men jeg følte det ikke lenger like sterkt. 

Løsningen ble mer avlastning og en god koordinator og hyppigere ansvarsgruppemøter (ca 1 gang i mnd) der alle oppgaver som kunne delegeres til andre, ble det.

Det er fortsatt ikke optimalt. Men omsorgsfølelsen føles litt mer normal nå enn før. 

Avlastning skjer ved at jeg får være helt i fred med mindre det står om liv og helse. Det har gjort at jeg har kunnet hente meg inn og slappet av fordi jeg vet at barna har det bra og noen andre har ansvaret annenhver helg.

Anonymkode: 983f5...e64

[AnonymBruker]

Kombinasjonen av gammel, syk mor i 5 år og egen sykdom tok knekken på meg et par uker i januar. Røk på en skikkelig depresjon for første gang i mitt liv.

Jeg er hos henne to ganger daglig. Hun klarer ingenting selv. Pluss mange akutte episoder med henne noen uker rundt jul. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tatt vare på meg selv midt oppi de verste kriseperiodene. Da er man forberedt på å bli oppringt og måtte løpe natt og dag.

Hun har hjemmesykepleie to ganger daglig, men de gir henne bare en brødskive og medisin. Det er jo mye annet å gjøre. Hjemmehjelp vasker hver 14. dag, men hun griser mye. De rydder ikke kopper og kar, tømmer oppvaskmaskin, går med søppel, handler, måker snø, vasker klær og alt annet som må gjøres. Det verste er kanskje den evige bekymringen. Prøvde å få henne på avlastning nå, etter en tøff periode. Fikk avslag.

Anonymkode: b6146...ff9

[AnonymBruker]

Jeg bor på en annen kant av landet og kan ikke gjøre alt det du gjør for din mor.  Slik løser vi det: Har møte med hjemmetjenesten med ei liste over det hun trenger hjelp til. Det fungerer bare 50% da kvalifikasjonene til personellet varierer sterkt. Bestiller dagligvarer på Oda som blir levert, de er så greie at de faktisk bærer det inn på kjøkkenet. Apotekvarer som hjemmesykepleier ikke ordner, bestilles på nettapotek og leveres hjem. Bestiller middagslevering fra en kommunal tjeneste. 
Vi har hyret inn en dame fra frivillighetssentralen som betales for annen  praktisk hjelp, vaske vinduer, følge til lege, frisør, «selskapsdame» mm. 
Problemet er ofte at når man bor på samme sted, nekter den hjelpetrengende å ta i mot hjelp fra andre. Det enda man må være ubarmhjertig tøff for å tvinge fram endring for å unngå omsorgstretthet. Har man først begynt, er det kjempevanskelig å snu og oppgavene bare vokser og vokser med åra. 
Kjøp tjenester er mitt råd. 

Anonymkode: e76af...a10

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det i jobb. Mange ekstremt krevende elever, der flere hadde så store traumer at de slet meg ned til beinet.

For min del. Ferie, der jeg gjorde andre ting. Og så fikk jeg inn en ny kollega, som tok mye av den tetteste oppfølgingen på de med størst behov. Sånn at jeg kunne undervise litt igjen.

 

Det går over. En empatisk og omsorgsfull person mister det ikke.

Anonymkode: e80a7...c30

[AnonymBruker]

Har hatt det i forbindelse med jobb. Ingen omsorg å gi klientene, ingen overskudd, lav terskel for forståelse mm. Helt tom når jeg kom hjem og det lille av omsorg jeg klarte å stable på bena gikk til ungene mine. 
Ble sykemeldt i 1 måned og fikk hjelp til å balansere jobb og fritid. 

Anonymkode: b52e0...e73

[AnonymBruker]

Å ha barn med spiseforstyrrelse. Man skal være psykolog, pleier, og lege døgnet rundt. Fikk nok en såkalt omsorgstretthet. Her ble det litt bedre når barnet ble bedre,  jeg begynte å jobbe igjen og orker/har mulighet til å gjøre ting igjen.

Anonymkode: 6baec...b2c