Å kroppshame barn.

[AnonymBruker]

Har en datter på 9 år. Hun har alltid vært tynn. Det siste året har hun lagt på seg litt, og fått litt ekstra mage. Kostholdet og matinntaket er helt normalt.

Jeg har selv slitt med kroppsbildet og har hatt anoreksi og medfølgende bulimi. Dette i yngre år, men det følger meg fortsatt. 

Min far har nå i det siste ovenfor meg påpekt at jenta har lagt på seg. Jeg får så vite av samboer at han har kommentert kroppen hennes igjen nylig på en event han kom for å se henne opptre på. 

I dag toppet det seg når han stikker fingeren i magen på jenta og sier at hun har stor mage. Hun er ikke tykk, men hun har gått fra å være tynn/mager til å få "former" om jeg kan si det om en 9-åring. Hun er svært aktiv og ekstremt sosial og vi ser henne knapt i hverdagen fordi hun holder på med så mye. 

Jeg kjenner at det stikker langt inni mammahjertet av at hun får en sånn kommentar fra en av de hun er mest glad i. Jeg utviklet anoreksi fordi jeg fikk kommentarer av blant annet min far og bror, men min mor bidro også gjennom et slankehysteri hun bedrev med restriksjoner på smør og andre vanlige matvarer. Jeg utviklet et ekstremt dårlig selvbilde og ønsker ikke at jenta skal komme i samme spor. Jeg prøver så godt jeg kan å være positiv i forhold til kropp og utseende, samtidig som vi spiser variert og sunt i hverdagen. 

Kommer selvfølgelig til å ta dette opp med min far, følte bare ikke at det var tid og sted i dag da han er dårlig på å ta kritikk. Og ønsker heller ingen krangel om det foran barnet.

Får helt helt vondt inni meg, samtidig som jeg er sint på min far. Fatter ikke at man kan snakke sånn til en ung jente. 

Hvordan hadde dere reagert?

Anonymkode: 192ed...081

[Tanuki]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan hadde dere reagert?

Jeg hadde blitt forbanna og gjort det klart at kommentarer om kropp er helt uakseptabelt. 

[- Brian]

Be faren din pent om å holde kjeft.

Ei jente jeg gikk på skolen med døde av anoreksi etter å ha blitt mobbet, og den nydelige jenta hun en gang var som hadde livet foran seg, fikk et liv som ble fylt av et levende mareritt.

Idag er det bare en kald gravstein som står igjen som et minne over et uerstattelig menneskeliv som kunne blitt helt, helt annerledes; hadde det ikke vært for spiseforstyrrelsens mørke, altoppslukende skygge.

Endret 23. februar 2024 av - Brian

[Bålkaffe]

Jeg hadde vært såpass forbanna at de blikkene jeg hadde sendt min far hadde satt han såpass ut at han skjønte at han er på tynn is og at vi kommer til å ha en samtale under fire øyne etterhvert.

Du kan mer enn gjerne be han klappe igjen brødhølet om kroppen til 9-åringen din og om han noensinne åpner kjeften for å la de dritt-tankene komme ut, så kommer det til å bli konsekvenser. Hva du velger er opp til deg, men det gjelder alt fra å kutte han ut helt, ha null kontakt til å faktisk lekse opp for han med store ord og masse store armbevegelser eller rett og slett gi han en smak av hva han legger til dagen, å kommentere på kroppen hans, kommentere det han spiser etc, hver eneste gang dere er med han.

Endret 23. februar 2024 av Bålkaffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har en datter på 9 år. Hun har alltid vært tynn. Det siste året har hun lagt på seg litt, og fått litt ekstra mage. Kostholdet og matinntaket er helt normalt.

Jeg har selv slitt med kroppsbildet og har hatt anoreksi og medfølgende bulimi. Dette i yngre år, men det følger meg fortsatt. 

Min far har nå i det siste ovenfor meg påpekt at jenta har lagt på seg. Jeg får så vite av samboer at han har kommentert kroppen hennes igjen nylig på en event han kom for å se henne opptre på. 

I dag toppet det seg når han stikker fingeren i magen på jenta og sier at hun har stor mage. Hun er ikke tykk, men hun har gått fra å være tynn/mager til å få "former" om jeg kan si det om en 9-åring. Hun er svært aktiv og ekstremt sosial og vi ser henne knapt i hverdagen fordi hun holder på med så mye. 

Jeg kjenner at det stikker langt inni mammahjertet av at hun får en sånn kommentar fra en av de hun er mest glad i. Jeg utviklet anoreksi fordi jeg fikk kommentarer av blant annet min far og bror, men min mor bidro også gjennom et slankehysteri hun bedrev med restriksjoner på smør og andre vanlige matvarer. Jeg utviklet et ekstremt dårlig selvbilde og ønsker ikke at jenta skal komme i samme spor. Jeg prøver så godt jeg kan å være positiv i forhold til kropp og utseende, samtidig som vi spiser variert og sunt i hverdagen. 

Kommer selvfølgelig til å ta dette opp med min far, følte bare ikke at det var tid og sted i dag da han er dårlig på å ta kritikk. Og ønsker heller ingen krangel om det foran barnet.

Får helt helt vondt inni meg, samtidig som jeg er sint på min far. Fatter ikke at man kan snakke sånn til en ung jente. 

Hvordan hadde dere reagert?

Anonymkode: 192ed...081

Si ifra! 😡 Beskytt datteren din!

Anonymkode: 8bfe0...dd5

[AnonymBruker]

Helt uakseptabelt!! Hadde tatt en alvorsprat om dette og forklart at han var en av grunnene til at du strevde med din egen kropp som ung pga slike kommentarer fra han. Dette skal så absolutt ikke skje med ditt barn, og han burde vite bedre enn å fortsette med det. 

Anonymkode: dd57a...6ee

[Blueberrymuffin]

Ikke greit. Her hadde jeg satt en tydelig grense.

Skal han være bestefar, så må han oppføre seg. Overføre kroppspress til barn er bare så sykt at jeg blir kvalm.

Ville vært tydelig på at de kommentarene han kommer med kan være skadelig, og at det ikke hører hjemme noe sted om han faktisk ønsker å være bestefar for jenta di. Punktum, hadde aldri tolerert det på noen måte.

[AnonymBruker]

Vil legge til at både jeg og samboer blikket han og at vi begge er enige om at dette er uakseptabelt, og at jeg skal ta det med min far uten at barnet er tilstede. Føler nok veldig på at det var feigt å ikke ta det der og da, men fordi han er dårlig på kritikk var jeg redd for at barnet skulle ta enda større skade ved å bevitne en diskusjon om henne foran henne. 

Anonymkode: 192ed...081

[AnonymBruker]

Fyfaen. Jeg tror jeg hadde sagt noe foran barnet også, eller i det minste tatt det opp med barnet etterpå så hun ikke tror du synes det er greit at han sier sånt. Min mor ødela meg fullstendig ved å påpeke magen min da jeg var barn. Har hele mitt voksne liv gjemt magen eller holdt den inne. Et helt normalvektig og har alltid vært det, men slike kommentarer setter spor. Faren din fortjener all mulig kjeft for dette. 

Anonymkode: cff84...ed4

[AnonymBruker]

Din far lærte tydeligvis ingenting av at hans datter var spiseforstyrret...Jeg hadde lagt ned nulltoleranse for å kommentere kropp og ikke bare barnas.

Jeg pådro meg en spiseforstyrrelse i slutten av tenårene pga kommentarer gjennom barndommer. Min mor omtrent oppfordret andre til å kommentere kroppen min.
Jeg er nå 42 og har aldri blitt bedre. De fleste spiseforstyrrelser oppstår faktisk pga foreldre.

Anonymkode: 8713a...30b

[Kermit2]

Folk holder på med det jevnt over hele linja. Kritiserer egen kropp, andres kropper, foreldre for barna deres sine kropper. 

Mange som tjener på at folk rakker ned på seg selv og andre. 

Og glemmer det som er viktig i livet. 

[AnonymBruker]

Samme dritten opplevde jeg også som barn. "spiser du så mye, kommer du til å bli feit!" og så videre. Jeg kunne ikke spise en HEL brødskive til frokost uten at jeg fikk noen sånn kommentarer.  Hva slags effekt dette har på et barn klarer du neppe å fatte.    

Men jeg tviler sterkt på at du faktisk klarer å få folk som kommer med disse kommentarene til å holde kjeft heller. Sånne folk driter vel en lang marsj i hvordan dette egentlig føles. "såpass må man  tåle!" er vel deres motto.  

Anonymkode: 58e2b...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har en datter på 9 år. Hun har alltid vært tynn. Det siste året har hun lagt på seg litt, og fått litt ekstra mage. Kostholdet og matinntaket er helt normalt.

Jeg har selv slitt med kroppsbildet og har hatt anoreksi og medfølgende bulimi. Dette i yngre år, men det følger meg fortsatt. 

Min far har nå i det siste ovenfor meg påpekt at jenta har lagt på seg. Jeg får så vite av samboer at han har kommentert kroppen hennes igjen nylig på en event han kom for å se henne opptre på. 

I dag toppet det seg når han stikker fingeren i magen på jenta og sier at hun har stor mage. Hun er ikke tykk, men hun har gått fra å være tynn/mager til å få "former" om jeg kan si det om en 9-åring. Hun er svært aktiv og ekstremt sosial og vi ser henne knapt i hverdagen fordi hun holder på med så mye. 

Jeg kjenner at det stikker langt inni mammahjertet av at hun får en sånn kommentar fra en av de hun er mest glad i. Jeg utviklet anoreksi fordi jeg fikk kommentarer av blant annet min far og bror, men min mor bidro også gjennom et slankehysteri hun bedrev med restriksjoner på smør og andre vanlige matvarer. Jeg utviklet et ekstremt dårlig selvbilde og ønsker ikke at jenta skal komme i samme spor. Jeg prøver så godt jeg kan å være positiv i forhold til kropp og utseende, samtidig som vi spiser variert og sunt i hverdagen. 

Kommer selvfølgelig til å ta dette opp med min far, følte bare ikke at det var tid og sted i dag da han er dårlig på å ta kritikk. Og ønsker heller ingen krangel om det foran barnet.

Får helt helt vondt inni meg, samtidig som jeg er sint på min far. Fatter ikke at man kan snakke sånn til en ung jente. 

Hvordan hadde dere reagert?

Anonymkode: 192ed...081

Jeg hadde sagt fra foran barnet, og jeg mener at det er utrolig viktig å gjøre faktisk. Jeg hadde bedt ham dra til seg fingeren og klappe igjen. Ingen får snakke sånn til mine barn, og at de lærer å si fra er kjempeviktig. 

Jeg har selv en far som kommenterte kroppen til datteren min, og siden han ikke klarer å ta selvkritikk for dårlig oppførsel får han ikke treffe henne mer. Han får skjerpe seg og oppføre seg ordentlig, man har ikke frikort til å være en dritt selv om man er slekt. 

Ps. Mener du at samme mannen ga deg spiseforstyrrelser som du nå tillater pirker på datteren din??

Anonymkode: 8d018...e31

[AnonymBruker]

Vær så snill å si fra! Og gjør det skikkelig. Min bestemor holdt på sånn fra jeg var 6 år. Etter hvert sluttet jeg å spise når hun var til stede. Så utviklet det seg til at jeg ikke klarte å spise når det var andre til stede i det hele tatt, for jeg var redd de skulle tenke at jeg spiste for mye, for usunt osv. Så jeg overspiste heller når jeg var alene.

Nå er jeg over 50, klarer å spise sammen med mannen (men det tok tid å komme dit). Sammen med andre kan jeg spise litt frukt eller salat (uten dressing) og drikke vann, lettbrus eller kaffe. Drømmen min er å klare å gå ut og spise en god middag med vin til.

Anonymkode: 3ccf9...643

[GMT800]

Har to gutter som begge er ganske "godt polstret" til tross for at vi har fokus på sunn mat og de er ganske aktive, og det hadde vært HELT uaktuelt med noe sånt, ja. Å ha noen kilo ekstra går helt fint, men å hate sin egen kropp helt fra man er barn gjør ikke det.

[AnonymBruker]

Nei nei nei. Aldri kommentere andres kropp!

Anonymkode: 49e26...5d7

[AnonymBruker]

Har du snakka med datteren din om dette etterpå? 
Jeg synes det er viktig at du tar en prat med henne om hvor lite greit dette var og fortelle hvorfor du ikke sa noe der og da, at du skal snakke med han og hele pakka. Tilpassa hennes modningsnivå og alt selvsagt. Jeg tenker at det er viktig for henne også å snakke om denne hendelsen og få vite hvor du står i det. 
Forklar henne at noen voksne ikke har lært seg det at andres kropper ikke er noe man skal drive å kommentere eller ta på uinvitert.

Desverre feila bestefar men han får beskjed om feilen sin. 

Anonymkode: d6b95...497

[AnonymBruker]

Jeg hadde brutt kontakten med denne faren, om han ikke fra i dag av holdt kjeft om det der. 

Min far mobbet meg gjennom hele oppveksten for kroppen min, hva jeg spiste, osv. det samme med min mor. Jeg fikk en spiseforstyrrelse da jeg var 12 år. Og sliter med den fremdeles i en alder av 32. Han har null selvinnsikt. Om han fortsetter sånn når mine barn blir større så kan han pelle seg til helvete ut av livet mitt. Dette gjør meg så sint. 

Anonymkode: f05d5...edf

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok korrigert der og da, foran barnet, så hun lærer seg i fra, kanskje pekt på han og sagt oi du har jammen mye hår i nesa, yuuuuuuck. Og sagt at han der bestefar sier jammen mye rart.

Men jeg hadde ikke vært bekymret for ungen hvis hun er normalt robust og du er et godt forbilde som viser henne et avslappet forhold til kropp og mat. Og det finnes mye mellom stort press og ikke å være helt uoppmerksom. Fedme er skadelig, og mye mer sannsynlig enn anoreksi.  Noen samfunn der det er kroppspress, som Frankrike, har sunnere vekt og mindre helseproblemer enn f.eks USA der det er normalisert å være stor. Mye press blir feil, men å være helt uoppmerksom er kanskje ikke så sunt det heller.

 

Anonymkode: 414a2...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

kanskje pekt på han og sagt oi du har jammen mye hår i nesa, yuuuuuuck.

Hun lærer ikke å si fra ved å oppføre seg like dårlig tilbake. Å si «stopp! Slik får du ikke lov å snakke til meg!» er mye mer effektivt. Gjerne etterfulgt av å forlate området om vedkommende ikke stopper. 

Anonymkode: 8d018...e31