Å kroppshame barn.

[AnonymBruker]

On 2/23/2024 at 1:32 AM, AnonymBruker said:

Har en datter på 9 år. Hun har alltid vært tynn. Det siste året har hun lagt på seg litt, og fått litt ekstra mage. Kostholdet og matinntaket er helt normalt.

Jeg har selv slitt med kroppsbildet og har hatt anoreksi og medfølgende bulimi. Dette i yngre år, men det følger meg fortsatt. 

Min far har nå i det siste ovenfor meg påpekt at jenta har lagt på seg. Jeg får så vite av samboer at han har kommentert kroppen hennes igjen nylig på en event han kom for å se henne opptre på. 

I dag toppet det seg når han stikker fingeren i magen på jenta og sier at hun har stor mage. Hun er ikke tykk, men hun har gått fra å være tynn/mager til å få "former" om jeg kan si det om en 9-åring. Hun er svært aktiv og ekstremt sosial og vi ser henne knapt i hverdagen fordi hun holder på med så mye. 

Jeg kjenner at det stikker langt inni mammahjertet av at hun får en sånn kommentar fra en av de hun er mest glad i. Jeg utviklet anoreksi fordi jeg fikk kommentarer av blant annet min far og bror, men min mor bidro også gjennom et slankehysteri hun bedrev med restriksjoner på smør og andre vanlige matvarer. Jeg utviklet et ekstremt dårlig selvbilde og ønsker ikke at jenta skal komme i samme spor. Jeg prøver så godt jeg kan å være positiv i forhold til kropp og utseende, samtidig som vi spiser variert og sunt i hverdagen. 

Kommer selvfølgelig til å ta dette opp med min far, følte bare ikke at det var tid og sted i dag da han er dårlig på å ta kritikk. Og ønsker heller ingen krangel om det foran barnet.

Får helt helt vondt inni meg, samtidig som jeg er sint på min far. Fatter ikke at man kan snakke sånn til en ung jente. 

Hvordan hadde dere reagert?

Anonymkode: 192ed...081

Jeg hadde satt min far på plass. Jeg ønsker ikke å ha slike folk rundt barnet mitt.

Anonymkode: 9001c...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2024 den 2.06):

Vil legge til at både jeg og samboer blikket han og at vi begge er enige om at dette er uakseptabelt, og at jeg skal ta det med min far uten at barnet er tilstede. Føler nok veldig på at det var feigt å ikke ta det der og da, men fordi han er dårlig på kritikk var jeg redd for at barnet skulle ta enda større skade ved å bevitne en diskusjon om henne foran henne. 

Anonymkode: 192ed...081

Helt uenig! Og nei, hvorfor skulle det blitt en diskusjon? Du skulle blitt forbannet og sagt at hold fingrene unna henne og at den typen kommentarer vil du aldri høre! Lise er flott akkurat som hun er!

At han er dårlig på å ta kritikk er hans problem. Du kunne bare avfeid videre diskusjon hvis han begynte.

Du har sviktet barnet ditt ved ikke å ta henne i forsvar.

Anonymkode: 16347...641

[AnonymBruker]

Du må jo si fra til din far der og da! Elletsfår jo heller ikke jenta vite at det er ugreit.

Når det har vært slike tendenser mot mine barn, har jeg sagt til besteforeldre "Nei! Slik får du ikke si, det er IKKE greit". Umiddelbar korreksjon har hjulpet. Om din far blir sur, la ham bli sur.

Så tar du heller en oppfølgingssamtale uten jenta hvor du sier at du ikke vil ha kommentarer på kroppen til jenta i det hele tatt. Han har ikke noe med det, og det kan være skadelig. Du fikk anoreksi av det, du vil ikke at hun skal slite med det.

Anonymkode: 87300...c3c

[AnonymBruker]

Synes dere burde sagt noe der og da. For barnets del. Vise støtte, at dette ikker greit at hennes kropp er ok. Nå tenker hun kanskje at hun er tykk, siden ingen reagerte.

Du som har opplevd dette selv må være svært tydelig til din far. Flere kommentarer, ingen kontakt.

Ikke ødelegg datteren din.

Anonymkode: a7fa4...135

[AnonymBruker]

Problemet er at sånne folk mest sannsynlig ikke kommer til å se noe "problem" med deres egen oppførsel. 

Forsøker man å si ifra at dette overhodet ikke er greit, så kommer de kanskje til å bare le rett i ansiktet ditt - og selvfølgelig fortsettte akkurat som før.       

Anonymkode: 58e2b...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2024 den 1.32):

 følte bare ikke at det var tid og sted i dag da han er dårlig på å ta kritikk. Og ønsker heller ingen krangel om det foran barnet

Jeg ser den.

 

Samtidig er akkurat dette noe jeg tenker mye på selv for tiden, da jeg er i en lignende situasjon med kommentarer og "morsomheter" fra svigers(og dessverre samboer), samt egen bagasje der jeg sjeldent så at en voksen tok grep der og da. Når jeg ser tilbake på det nå, tror jeg at jeg kunne hatt nytte av å se og lære av de voksne, hvordan det gjøres i praksis. Både i forhold til hvordan det gjøres, men også konkret hva skal man reagere på, og hva er lurest å ignorere. Og hva man skal gjøre når det ikke hjelper å bare si stopp/jeg vil ikke/jeg liker ikke (sett inn). Bare noen refleksjoner fra min side.

Anonymkode: 222fe...a2f