Borderline spørsmål....beklager..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvilket barn har aldri opplevd noe fælt?? Verden er ikke rosenrødt. Ungene i Ukraina- der må jo alle få personlighetsforstyrrelse? 

"Funnene Skaug har gjort sier derimot noe ganske annet.  

Som i disse tidligere studiene uten genetisk kontroll finner også hun en sammenheng mellom traumer og borderline. Men kontrollert for genetikk forsvinner sammenhengen.  

– Det er felles genetikk som ligger bak her, traumer er ikke en årsak. Vi fant at felles genetiske påvirkninger forklarte hvorfor vi ser en opphopning av traumer hos de med borderline personlighetsforstyrrelse, sier Skaug."

https://www.psykologforeningen.no/aktuelt/genene-vare-betyr-mer-enn-vi-har-trodd

Nyere gjenforening sier sitt. Psykologer liker det selvsagt ikke, men de må begynne å forholde seg til vitenskap.

Anonymkode: 06dce...7de

Det er EN undersøkelse, der flere andre undersøkelser indikerer at borderline er utviklet pga traumer eller omsorgssvikt. Forsto heller ikke hvor mange av disse tvillingene som faktisk var diagnostisert med borderline. Hun sier begge tvillinger ofte viste tegn på borderline personlighetsforstyrrelser, men da lurer jeg på hvilke symptomer de gikk ut ifra. 

Anonymkode: dfbcb...ca7

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2024 den 3.35):

Nei! Jeg står på mitt. Absolutt alle med personlighetsforstyrrelser har opplevd en form for omsorgssvikt! Men når det kommer til selve omsorgsvikten så er det en bred kartlegging og hvor mye omsorgsvikt hver enkelt tåler kan være så mangt. Så det er ikke slik at alle som opplever omsorgsvikt får personlighetsforstyrrelse men, alle som har personlighetsforstyrrelse har opplevd omsorgsvikt. Hvis man sammenligner med ptsd så kan man ikke si at alle har blitt voldtatt av faren sin nei, men at alle med den diagnosen har opplevd traumer det er fakta. Når det kommer til personlighetsforstyrrelser så har de utført en del tvilling studier på det. Tvilling nr1 vokser opp i et hjem uten foreldre med f.eks borderline og blir helt frisk. Tvilling nr2 vokser opp hos omsorgspersoner med borderline og får det selv. Så om det er pga gener eller foreldrenes omsorgsevne kan man jo lure på. Er det genetiske faktorer her så burde tvilling 1 også utviklet diagonosen. Det handler om at hvis du har diagnosen selv så greier man i mindre grad å ta vare på barna sine på riktig måte og sånn sett går det i arv. Jeg vet at det er forskning som de lærde strides om. Men, jeg personlig har større tro på de som hevder at det går i arv via det man vokser opp med å lærer og ikke via gener. Psykopater kan også lære seg forskjell på rett og galt og ikke spille ut psykopaten i seg, selv om de er født sånn. Men, det krever at det blir oppdaget da de er helt små og at de har sterke ressurser rundt seg.

Anonymkode: 1f998...ba6

Dette stemmer ikke.

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (5 timer siden):

Jeg hadde borderline, har fortsatt trekk fra det. Har vel akkurat ikke diagnosen lenger. Fungerer i hverdagen, men unngår å skape meg relasjoner.

Jeg har for det meste blitt møtt på en god måte i psykiatrien. Men så har jeg i all hovedsak vært grei. Også når jeg har kommet inn på tvang i ruset tilstand. Det ligger ikke i min natur å være aggressiv eller ufin i språket. 

Vil tro at hvis jeg var verbalt utagerende mot behandlere så hadde jeg ikke blitt møtt like bra alltid. 

Men det var godt da jeg fikk bipolar-diagnosen. Føler jeg ble tatt mer på alvor når jeg hadde svigninger. Ikke minst fikk jeg jo da tilgang til medisiner jeg ikke hadde fått før. 

Ble du kvitt borderline diagnosen med terapi? Var det ikke vanskelig å stille både bipolar og borderline diagnoser når du ruste deg? 

Anonymkode: dfbcb...ca7

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ble du kvitt borderline diagnosen med terapi? Var det ikke vanskelig å stille både bipolar og borderline diagnoser når du ruste deg? 

Anonymkode: dfbcb...ca7

Har jo ikke ruset meg hele tiden. Begge diagnoser har jeg fått som rusfri.

Ja jeg har vært mye innlagt ulike steder og jeg har hatt oppfølging av kommunen. Har ikke vært i gruppeterapi. Det pluss at jeg har blitt eldre har gjort meg bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Eup altså borderline og unnvikende ?

Jeg har også begge. Jeg er blant annet livredd kjeft og konflikter. Er du det også? Ts

Anonymkode: 44212...13f

Jeg blir forvirret når jeg hører om unnvikende pf. Jeg og mange av vennene mine og familie er livredd konflikter. Hater å ta tlf. Og oppfører oss unnvikende. Noen ganger lurer jeg på om psykologer alltid skal sette en diagnose på alle som har opplevd traumer. 

Anonymkode: dfbcb...ca7

[AnonymBruker]

Det sies at alt kommer av traumer, inkl schizofreni og bipolar lidelse.

Anonymkode: aa0b3...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det sies at alt kommer av traumer, inkl schizofreni og bipolar lidelse.

Anonymkode: aa0b3...3a9

Det er helt feil

Anonymkode: 0aec9...a33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er helt feil

Anonymkode: 0aec9...a33

Dette må du nesten opplyse div terapiretninger og bl.a. RTVS om, altså. Hvor har du det fra at det er feil?

Anonymkode: aa0b3...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette må du nesten opplyse div terapiretninger og bl.a. RTVS om, altså. Hvor har du det fra at det er feil?

Anonymkode: aa0b3...3a9

Som nevnt en rekke ganger i denne tråden er det helt feil å påstå at alle med borderline har en traumatisk oppvekst. Det gjelder mange men ikke alle. Du er for lite nyansert når du forklarer og derfor blir forklaringen din feil. Diverse terapiretninger, som du kaller det, støtter det jeg og flere skriver: borderline forekommer både med og uten opplevd omsorgssvikt 

Anonymkode: 0aec9...a33

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Som nevnt en rekke ganger i denne tråden er det helt feil å påstå at alle med borderline har en traumatisk oppvekst. Det gjelder mange men ikke alle. Du er for lite nyansert når du forklarer og derfor blir forklaringen din feil. Diverse terapiretninger, som du kaller det, støtter det jeg og flere skriver: borderline forekommer både med og uten opplevd omsorgssvikt 

Anonymkode: 0aec9...a33

Det er vel sårbarhet/stress-modell/forklaring som gjelder alle diagnoser. Dessuten, schizofreni-diagnose er på vei ut. Det er ingen ordentlig enighet om hva det er. Bipolar lidelse kan like gjerne være enorme humørsvingninger pga manglende affektregulering. Flere emosjonsfokuserte terapiretninger er transdiagnostiske. Dvs,  man tenker at alle diagnoser har samme årsak og samme løsning. Dette er samme synet som f.eks. RVTS har også.  

 

Du er veldig bastant og unyansert, eller ihvertfall lite åpen for å høre andre perspektiv/fakta enn de som bekrefter dine egne.

Anonymkode: aa0b3...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er vel sårbarhet/stress-modell/forklaring som gjelder alle diagnoser. Dessuten, schizofreni-diagnose er på vei ut. Det er ingen ordentlig enighet om hva det er. Bipolar lidelse kan like gjerne være enorme humørsvingninger pga manglende affektregulering. Flere emosjonsfokuserte terapiretninger er transdiagnostiske. Dvs,  man tenker at alle diagnoser har samme årsak og samme løsning. Dette er samme synet som f.eks. RVTS har også.  

 

Du er veldig bastant og unyansert, eller ihvertfall lite åpen for å høre andre perspektiv/fakta enn de som bekrefter dine egne.

Anonymkode: aa0b3...3a9

Dette er igjen helt feil. Schizofrenidiagnosen er kanskje under revisjon, ikke nødvendigvis på vei ut. Bipolar lidelse er IKKE bare enorme humørsvingninger. Da vet du ingen ting om den diagnosen og må lese deg opp før du uttaler deg. Lider du av reguleringsvansker det en annen diagnose du får enn bipolar lidelse, som dreier seg om gjentagende depresjoner og oppstemte faser av et kaliber som behøver medisiner, behandling og kanskje sykehusinnleggelse.  Noen med bipolar lidelse og schizofreni har en traumatisk bakgrunn, men det er ikke noe diagnosekriteriene og mange med disse lidelsene har ingen traumatisk bakgrunn. 
 

Fint at det finnes traumeforskning og traumeterapi, men det passer ikke på alle diagnoser. Jeg jobber selv i feltet med relativt bred utdannelse og kan derfor uttale meg bastant, som du kaller det. Begynner du med traumeterapi på en bipolar pasient uten traumehistorikk, med et forståelsesutgangspunkt i at alle diagnoser har samme oppgav og at oppvekst forklarer alt, risikerer du å gjøre pasienten mye sykere og ødelegge for tilfriskning. 
 

Jeg vet det finnes noen sånne fagfolk, var feks på konferanse med en familieterapeut som er overbevist om at familieterapi kan kurere alt, også psykoser hos et enkeltindivid. Sånt gjør meg forbanna på pasientens vegne, har du psykose behøver du skjerming og medikasjon, ikke familieterapi som risikerer å forverre tilstanden og resultere i et mer kronisk forløp med gjentagende psykoser. Om du har et tilsvarende fagperspektiv som denne familieterapeuten, som mener at én terapeutisk modell kan kurere alt, får vi enes om å være helt uenige.

Anonymkode: 0aec9...a33

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel sårbarhet/stress-modell/forklaring som gjelder alle diagnoser. Dessuten, schizofreni-diagnose er på vei ut. Det er ingen ordentlig enighet om hva det er. Bipolar lidelse kan like gjerne være enorme humørsvingninger pga manglende affektregulering. Flere emosjonsfokuserte terapiretninger er transdiagnostiske. Dvs,  man tenker at alle diagnoser har samme årsak og samme løsning. Dette er samme synet som f.eks. RVTS har også.  

 

Du er veldig bastant og unyansert, eller ihvertfall lite åpen for å høre andre perspektiv/fakta enn de som bekrefter dine egne.

Anonymkode: aa0b3...3a9

Øh nei. Bipolar lidelse kan ikke like gjerne være det. Eneste som funker er medisiner. Enkelte går uten medisiner, men da har de nok en mild variant av det dersom det faktisk fungerer. Fordi bipolar er som et spekter med varierende alvorlighetsgrad. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2024 den 10.17):

Moren min ville aldri ha vedkjent seg at hun bidro til noe form for psykiske lidelser hos meg. Og jeg forstår det. Hun var selv var en mye bedre mor enn sin egen mor, og hun har gitt alt hun har kunnet og gjør det fortsatt. Hun kunne ikke ha klart å være anderledes heller. 

Anonymkode: 301b0...9c6

Jeg er moren som ble refert til, og jeg har på ingen måte nektet for at jeg ikke bestandig har vært en perfekt mamma. Jeg skrev vel ganske utfyllende om akkurat det også. Jeg har tvert imot beskyldt meg selv for at barnet utviklet en pf, og lett med lykt og lupe etter hvor og hvordan jeg feilet så fælt at det ble slik. Så personlig har jeg tatt dette at jeg har vært tre runder hos psykolog, fordi jeg bar slik skyldfølelse for dette at jeg ble helt nedbrutt. Hos psykologene var jeg også 100% ærlig om absolutt alt, for å få hjelp til å se hva jeg gjorde så feil, så jeg kunne få en slags konklusjon, og slapp å gruble mer. For grublingen på dette gjorde meg sprø. Jeg har jo også oppdratt to andre barn, som er blitt veldig trygge voksne, og var dessuten besøkshjem for et annet barn da eldste var liten, fordi vi antok at å ha et slags "søsken" ville være godt for barnet. Vi (foreldre og besteforeldre) trodde nemlig at vi måtte ha skjemt bort barnet. Barnet vi var besøkshjem for kaller det å være en del av vår familie for det som reddet vedkommende fra å bli ødelagt av sin hjemmesituasjon. Vi var trygghet, kloke grenser, dedikerte foreldre og besteforeldre, med fokus på akkurat barna. Det barnet hadde en traumatisk hjemmesituasjon, og har klart seg fantastisk godt. Min eldste hadde en stabil og trygg storfamilie,og det gikk ikke like bra. Om noen tror at mitt eldste barn ble behandlet dårligere eller i skyggen av barnet vi var besøkshjem for er det veldig uriktig. Mitt eldste barn var høyt elsket og prioritert av både foreldre, tanter, onkler og besteforeldre. Det hadde bare mer av det som var besøkshjemsbarnets trygghet. 

Ingen psykolog har klart å gi meg en fasit på hvordan jeg feilet, samtlige har påpekt at jeg bare må slutte med å beskylde meg selv, for det gjør ingen godt, og barnets oppvekst burde ha vært god nok. Først tredje psykolog klarte å nå gjennom til meg om at jeg bare måtte slutte med å gruble, for vi har ikke utsatt barnet for noe så graverende at svaret finnes der. Situasjonen er "as good as it gets" fikk jeg klar beskjed om, for vi har trossalt klart å gi et barn med en veldig vanskelig personlighet så gode rammer og verdier at det ikke har gått verre med barnet enn det tilfellet er. Det er relativt fungerende i samfunnet, der svært mange med slik pf ikke er det. Relasjonen mellom barnet og oss i familien er imidlertid svært vanskelig, for "alt er vår skyld", og det er det ingen vits i å diskutere med barnet. Til og med mine foreldre, som har vært usedvanlig oppfølgende besteforeldre, dømmes nord og ned. DET kunne og kan jeg se det urimelige med, men jeg har absolutt ikke nektet for at jeg har feilet, og tvertimot lett og lett etter mine forferdelige feil. Sikker på at de måtte være der. 

Først etter tre runder med psykolog har jeg (nesten) klart å legge dette fra meg. Jeg har jo trossalt også to (nesten tre) barn som ved hvordan de er blitt og hva de sier motbeviser at jeg kan ha vært en forferdelig mamma. Resten av familien vet jeg at ikke har vært forferdelig. Om ikke alltid 100% korrekte har jeg jo selv opplevd hvordan de er som mennesker. Kjærlige, dedikerte og veldig opptatt av å stille opp for barna og familie. Ingen rus, ingen vold, ingen omsorgssvikt, ingenting å sette fingeren på. Og jeg har virkelig lett! 

Anonymkode: 022ad...a8f

[AnonymBruker]

Ikke noe å beklage!

Jeg føler meg heldig med mange ting i oopveksten p.ga. privilegiene med å bo i Norge (økonomi, skolegang, tilgang til helsetjenester).

Tilknytning til foreldre kunne vært bedre. Den ene døde som 30 åring etter mye rusproblemer. Den andre var litt distansert følelsesmessig (vi bodde i samme hus, men det føltes som det var mange noen vegger mellom oss). Jeg kunne ikke vise følelser, det ble avfeid med "ta deg sammen", "ikke vær så sensitiv", osv. 

Sistnevnte tror jeg er mye av oppskriften til å skape en borderline eller narsissist. Man mister kontakt med seg selv og følelsene på lang sikt. 

Men jeg har hatt et ålreit liv og hatt mange gode stunder likevel.

Anonymkode: 99f49...f3b

[AnonymBruker]

Synes dette innlegget er veldig interessant 

 

https://www.reddit.com/r/CPTSD/comments/1hjh1kd/i_feel_like_most_people_diagnosed_with_bpd/

Anonymkode: 42e44...2a2