Fordommer mot menn

[AnonymBruker]

Mediene og lederne i samfunnet vårt har skapt en kultur der kvinnen er det riktige og menn er det ille.

Det har helt klart en påvirkning på folks oppførsel. De har negative stereotyper og holdninger mot menn generelt.

Det har helt klart en påvirkning når arbeidsgivere velger ansatt. Da særlig kvinnelige ledere, fordi kvinner er mer påvirket av dette enn menn.

Et annet moment her er parforhold. Når kvinner tenker slik om menn generelt. Så er det en gruppe menn som får smake konsekvensene og det er menn som er fysisk uattraktive eller sliter med sekvfølelsen. Grunnen til det er at kvinner uansett vil ha ned kjekke menn å gjøre. De vil stort sett akseptere å ha å gjøre med artige menn som elsker seg selv. Men de vil sjeldnere ha å gjøre med dem som ikke ser bra ut eller har det dårlig fra før. 

Når kvinner har negative fordommer mot menn generelt, slik svært mange har i dag. Så har det i hovedsak konsekvenser for de lite attraktive og de med lav selvfølelse fra før.

Om det har noe for seg å ha fordommer mot menn generelt, så må fysisk uattraktive menn ned lav selvfølelse oftere være kriminelle. Det tror jeg ikke

Anonymkode: a823e...c9b

[AnonymBruker]

Mulig det er noe i det at mange norske menn foretrekker utenlandske damer

Anonymkode: 7b1a7...0e7

[Pippi Lotta]

Forstår ikke hvorfor disse fordommene mot menn skal trefe "uatraktive" menn hardest? Logikken der var litt vag for meg...

Jeg er helt klart mer skeptisk til menn end damer i en del situasjoner! Samtidig så har 1 av 10 kvinner opplevd overgrep, det vil si at om kvinner ikke er blit forgrepet seg på så kjener de allikevel flere venniner som har det. Er det ikke da naturlig å bli litt skeptisk til det motsatte skjøn? Jeg tror så og si alle kvinner har hørt en voldtekts historie fra en vennine, jeg har selv hørt flere. Er det rart at slike sterke fortellinger påvirker meg?

I tileg er jeg oppdratt til å være red, familien min, lærere, venner og venners familie har alle fortalt meg hvor forsiktig jeg må være i løpet av oppveksten. KG gjentar fremdeles de samme advarslene til meg, ikke gå allene i mørke, ikke feste for mye, ikke velg "feil mann" og dette meningsløse "rådet" om å velge riktig mann gis omigjen og omigjen uten noe håndfast indikatorer på hva en feil man er. Kvinner påmines konstant om hvor farlig menn kan være, både i form av farlige opplevelser og i formaninger om hva vi ikke kan gjøre fordi det øker sjansen for overfall eller voldtekt. Det påvirker selfølgelig syne vårt på menn! Nok til å kalle det en fordom? Kansje hos noennav oss ja. Jeg ser ikke hvordan det skal endres da. Møter jeg en rasist ville jeg forsøke og forstå bekymringene dens og så forklare hvorfor de er irasjonele. Jeg opplever (selfølgelig) mine egne bekymringer som ganske gått begrunnet, så har jo samfunnet også helle live mitt fortalt meg at de er nettopp det også. 

Fordommene i forhold til arbeidsliv kjener jeg meg ikke igjen i. Selv har jeg helt klart best erfaringer med mannlige sjefer og kollegaer. Spesielt når det gjelder sjefene mine, nesten samtlige mannlige sjefer å foretreke over de fleste kvinnelige jeg har hatt. Det kan selfølgelig være tilfeldigheter og er på ingen måtte bevis for at menn er bedre på å jobbe, men jeg kjener meg ikke igjen i at menn ses på som dårligere arbeidere. Så jobber jeg også med barn i et yrke hvor menn er mangelvare, og derfor veldig ettertraktede. Så mitt syn kan også være påvirket av at det altid har vært et fokusområde å rekruttere menn til mine arbeidsplasser. Det er kansje anderledes for ingeniører og brannmenn (hvor menn sikert er overrepresentert).

[AnonymBruker]

Besteforeldrene våre levde i et samfunn hvor fysisk makt og inntekt betydde mye, og noen menn utnyttet det urimelig.

Vi lever i et samfunn hvor «kontroll over offentlig narrativ» betyr mye. Kvinner har vært flinkere til å forme det narrativet til sin fordel, og noen kvinner har utnyttet det urimelig.

Anonymkode: 28c5d...42e