Kan man mislike sitt eget barn ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

vel, barnet ditt speiler deg. Så om du sliter med barnet ditt så sliter du med deg selv.  Sliter du med deg selv vil barnet ditt begynne å slite. Og dette er måten barnet ditt sliter på.

Anonymkode: a8439...6ec

Hehe, god beskrivelse av den sirkeleffekten. 

Mine foreldre mislikte meg. Det psykologen min forteller meg er at de aldri kjente meg, jeg har aldri vært trygg til å være meg selv. 

Anonymkode: 5cd19...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, så enkelt er det nødvendigvis ikke. 

Kjenner flere ressurssterke, kjærlige og flotte foreldre som har fått "problembarn". Hvor det går utover de andre i familien, er vold, sinne og utagering så sterk at far nesten ikke vet sine arme råd. 

Når en fysisk stor 18 åring går løs på inventar fordi han ikke får 500 kr ekstra til helga, så er det ikke nødvendigvis et speil av sine foreldre. 

Anonymkode: 93fd4...f8d

Trenger ikke å være speiling, men hvis det er flere, så dreier det seg mest sannsynlig om manglende grensesetting.

Diagnoser kan jo også være tema.

Anonymkode: 8058f...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, så enkelt er det nødvendigvis ikke. 

Kjenner flere ressurssterke, kjærlige og flotte foreldre som har fått "problembarn". Hvor det går utover de andre i familien, er vold, sinne og utagering så sterk at far nesten ikke vet sine arme råd. 

Når en fysisk stor 18 åring går løs på inventar fordi han ikke får 500 kr ekstra til helga, så er det ikke nødvendigvis et speil av sine foreldre. 

Anonymkode: 93fd4...f8d

Da burde barnet vært i bvs omsorg.

Anonymkode: 5e412...c3c

[AnonymBruker]

Jeg kan absolutt mislike ting de gjør, og kan mislike faser vi er i. Men jeg har vel aldri følt på å mislike mine barn. Men det går sikkert an det også. 

For min del skal det nok svært mye til for å mislike barna mine.

Anonymkode: b55f7...e25

[AnonymBruker]

Min mor mislikte meg i hele oppveksten, og hun la ikke skjul på det heller. Jeg hadde to søsken som ble behandlet med kjærlighet og omsorg, selv om jeg ikke var et mer problematisk barn enn dem. Jeg var nok snillere og mer godhjertet, men også mer fysisk aktiv og vill om jeg skal forsøke å sammenligne. 
Nå i voksen alder omgås vi jevnlig, men det skinner fortsatt gjennom at jeg ikke akkurat favoritten. Hun forsøker å skjule det i større grad enn før, men alle rundt oss merker det. 
Det rare er, som en annen i tråden påpekte, er at jeg er den av barna som er mest lik vår far både i utseende og personlighet. 

Anonymkode: 508ad...ff3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, så enkelt er det nødvendigvis ikke. 

Kjenner flere ressurssterke, kjærlige og flotte foreldre som har fått "problembarn". Hvor det går utover de andre i familien, er vold, sinne og utagering så sterk at far nesten ikke vet sine arme råd. 

Når en fysisk stor 18 åring går løs på inventar fordi han ikke får 500 kr ekstra til helga, så er det ikke nødvendigvis et speil av sine foreldre. 

Anonymkode: 93fd4...f8d

Kan man slutte å si problembarn . At man er ressurssterk betyr heller okke at de er gode foreldre 

Anonymkode: 2de42...f06

[AnonymBruker]

Ja, av og til kan jeg ikke fordra ungen min, men det er nok fordi han er veeeeldig lik meg.. 😆 men jeg liker ham også. Og jeg elsker ham veldig høyt. Det er bare at når han blir tverr, så får jeg helt fnatt. 

Anonymkode: ab385...272

[Ebbeliten]

Det hender jeg sier inne i mitt eget hode "jeg elsker deg, men akkurat nå liker jeg deg ikke sånn kjempegodt" både til mann og barn. 🤭

[AnonymBruker]

Eloise12345 skrev (2 timer siden):

Nei, jeg kan aldri forestille meg at jeg kan klare å misslike eget barn. Det er noe som heter ubetinget kjærlighet. ❤️

Det fins absolutt foreldre som ikke føler det for barna sine, det er sikkert og visst. 

Anonymkode: 96b3f...a79

[Gjest Hoia]

Det som er tabubelagt er når foreldre ikke liker barn i situasjoner der de minner om seg selv, der de møter selvforakten sin i døren. Men voksne mennesker har jo et avklart forhold til seg selv.

Endret 14. februar 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

vel, barnet ditt speiler deg. Så om du sliter med barnet ditt så sliter du med deg selv.  Sliter du med deg selv vil barnet ditt begynne å slite. Og dette er måten barnet ditt sliter på.

Anonymkode: a8439...6ec

For en lite reflektert svada-frase.

Anonymkode: f232c...54c

[AnonymBruker]

spavalica skrev (3 timer siden):

Deres meninger ? 

Selvsagt kan man det.  

Bare fordi det er ens barn - biologisk eller ikke - foreligger det ingen mekaniske som påtvinger at man liker et annet menneske.    Selv ikke ubetinget kjærlighet - Ingen automatikk i at det kicker inn over ens barn. 

Finnes få raser her i dyrevernere som har noe som helst med sine barn å gjøre etter de er store nok til å klare seg selv.. 

Anonymkode: fa007...7f6

[Gjest Hoia]

Jeg tror på ubetinget kjærlighet for barn, men det fordrer at du er kommet dit at du liker deg selv på tross av tidligere issues. Ellers kan barn bli splittet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan man slutte å si problembarn . At man er ressurssterk betyr heller okke at de er gode foreldre 

Anonymkode: 2de42...f06

Hvorfor problematiserer du et enkelt poeng? Den du svarer mener jo åpenbart å beskrive et foreldrepar som faktisk ER gode foreldre, inkludert det å være ressurssterk. De fleste vet at det ikke er noen automatikk i at "ressurssterk = gode foreldre". Det må vel være mulig å beskrive egenskaper ved folk, uten at man må krangle på at disse spesifikke egenskapene også kan eksistere i dårlige foreldre?

Blir bare så oppgitt over debattanter som ikke kan akseptere et enkelt premiss og diskutere med utgangspunkt i det. I stedet konstruere man sitt eget eksempel. 

Anonymkode: f232c...54c

[AnonymBruker]

Min storesøster er psykopat. Foreldrene mine har etter 30 år stengt av alle følelser når det gjelder henne. Hun har psykisk og fysisk misshandlet hele familien fra hun var ganske liten. Foreldrene mine har prøvd ALT av tiltak. Da hun ble 18 år hadde de ingen myndighet til å gjøre noe lenger. Ingen andre i slekta er psykopater. Noen er bare født onde. 

 

Anonymkode: aa6e8...b2d

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min storesøster er psykopat. Foreldrene mine har etter 30 år stengt av alle følelser når det gjelder henne. Hun har psykisk og fysisk misshandlet hele familien fra hun var ganske liten. Foreldrene mine har prøvd ALT av tiltak. Da hun ble 18 år hadde de ingen myndighet til å gjøre noe lenger. Ingen andre i slekta er psykopater. Noen er bare født onde. 

 

Anonymkode: aa6e8...b2d

Var du mye penere og sosial enn henne? Og så jobbet hun aldri med den sjalusien selv, fordi hun ikke fikk hjelp av noen til å jobbe med det?  Utviklingsforstyrrede har problemer med vanskelige følelser?

Kanskje begge har vært uheldig med det, at ingen av dere er psykopater?

Endret 14. februar 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Ja, tror det. Når du heller prøver å være kompis med barnet, enn å oppdra det, blir det en drittsekk.

Har du sett hvor mange tråder det er om dette temaet her inne i det siste?

Anonymkode: 41076...6e3

[Lorieen]

Man kan mislike atferd. Om denne er ekstremt utfordrende, kan man i perioder føle på at man misliker personen. Også egne barn. Det handler ikke om mennesket, men om det han eller hun sier og gjør. 
 

Min mor har alltid mislikt meg. Ikke pga noe jeg har gjort, men pga den jeg er. Jeg tenker annerledes enn henne og det klarer hun ikke å godta. Jeg var ikke mer enn 4-5 år tror jeg, da jeg følte tydelig på at min egen mor ikke likte meg, og det har bare økt med årene. Vi har ingen kontakt i dag.

Endret 14. februar 2024 av Lorieen

[AnonymBruker]

Eloise12345 skrev (2 timer siden):

Nei, jeg kan aldri forestille meg at jeg kan klare å misslike eget barn. Det er noe som heter ubetinget kjærlighet. ❤️

Vel....

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/KnoOd6/viser-sterke-bilder-av-mishandlet-gutt-en-svart-dag-i-hordaland-tingrett

Anonymkode: 0aae9...308

[Gjest Hoia]

Hoia skrev (24 minutter siden):

Var du mye penere og sosial enn henne? Og så jobbet hun aldri med den sjalusien selv, fordi hun ikke fikk hjelp av noen til å jobbe med det?  Utviklingsforstyrrede har problemer med vanskelige følelser?

Kanskje begge har vært uheldig med det, at ingen av dere er psykopater?

Det er foreldrenes oppgave å sette grenser for barn slik at de blir velmenende mennesker. Noen er velmenende av natur, andre klarer ikke å ta seg sammen på den fronten.