Skjønner godt at dere naturlig slanke mener at det bare er å ta seg sammen hvis man er overvektig

[Perelandra]

Tråden er ryddet for innlegg om daglig matinntak under 1200 Kcal, nedsettende innhold og svar til dette 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

c_buk skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke hva begrepet naturlig slank egentlig betyr. Jeg kjenner mange slanke mennesker, men ingen av dem er fritatt fra å fokusere på sunn mat i moderate mengder.

De har fokus på trening, og å finne sunne alternativer fremfor å spise sjokolade, snacks og andre ting når lysten er tilstede. 

Hvis vi kjøper inn sjokolade eller annet så er det ikke slik at vi ikke vil spise opp hele. Vi har veldig lyst til det. Men vi begrenser oss til en fornuftig mengde.

Som noen andre skrev angående kake. Spiser man kake så slutter man ikke nødvendigvis når man ikke har lyst på mer. Man slutter å spise det etter man har forsynt seg med en fornuftig mengde, f.eks et vanlig stykke.

Jeg var feit de første 20 årene av livet mitt, og har deretter vært slank i 15 år. Er jeg en av de naturlig slanke? For andre der det sikkert ut som jeg kan spise hva jeg vil. Har vi vafler eller kake på jobb, så forsyner jeg meg. Kanskje jeg til og med tar 2 vafler. Det ikke kollegaene ser er st jeg har planlagt for den vaffeljern ved å spise en mindre frokost, eller ved å planlegge en langsiktig på sykkelen senere den dagen eller at jeg dropper utskeielser kommende helg.

Naturlig slank er de som ikke trenger å anstrenge seg for å være slank, tenker jeg. Folk som spiser den "riktige" mengden mat uten å tenke over det. 

I Helsekost Furuseth ble det blant annet nevnt at det for noen (som ofte er slanke) er mer tilfredsstillende å spise for eksempel kake enn de som er overvektige/sliter med matinntak - de trenger mer kake for at det skal føles tilfredsstillende. Og spiser ofte derfor mer. Hjernen reagerer også forskjellig på bilder av mat. Så det er jo åpenbart at det er fysiologiske forskjeller blant folk. 

(Og det er sammensatt, ikke kun derfor noen er overvektige)

Anonymkode: f34c9...476

[c_buk]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Naturlig slank er de som ikke trenger å anstrenge seg for å være slank, tenker jeg. Folk som spiser den "riktige" mengden mat uten å tenke over det. 

I Helsekost Furuseth ble det blant annet nevnt at det for noen (som ofte er slanke) er mer tilfredsstillende å spise for eksempel kake enn de som er overvektige/sliter med matinntak - de trenger mer kake for at det skal føles tilfredsstillende. Og spiser ofte derfor mer. Hjernen reagerer også forskjellig på bilder av mat. Så det er jo åpenbart at det er fysiologiske forskjeller blant folk. 

(Og det er sammensatt, ikke kun derfor noen er overvektige)

Anonymkode: f34c9...476

Per din definisjon er da de færreste tynne jeg kjenner naturlig tynne. 

De færreste jeg kjenner som er tynne slutter å spise snacks, kake og slikt fordi de ikke vil ha mer. De slutter fordi det ville vært dumt å spise mer av det usunne. 

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (På 13.2.2024 den 16.13):

Ja det er flere som mener det, andelen som tror det forsvinner eksponentielt med mengde kunnskap om menneskelig atferdsbiologi.

Mener du at overvektige ikke har ansvar for egen overspising? 

Anonymkode: 815ae...2e8

[AnonymBruker]

Når er man naturlig tynn da? Hva skal til for at man faller inn i kategorien "naturlig"? 

Jeg er tynn, alltid vært det, kan spise absolutt hva jeg vil. Men, et stort men: jeg trener flere timer hver eneste dag. Sykler til jobb (1 time hver vei), trener med ungene på deres aktiviteter nesten hver dag, trener selv 6 ganger i uken på treningssenter. 

Det handler om kalorier inn vs kalorier ut, uansett hvordan man ser på det. 

Jeg merker også, at om jeg spiser mye søtt, så vil kroppen crave mer søtt en lang periode, da må jeg virkelig jobbe for å ikke ta mer enn hva jeg vet kroppen har behov for. Det kalles viljestyrke. Og morsjon.. 

Jeg røykte mange år. Og jeg kan tenke meg til at den avhengigheten til røyk kan sammenlignes med avhengigheten til sukker og fett, men også det handler om viljestyrke. 

Anonymkode: a0733...83f

[AnonymBruker]

c_buk skrev (7 timer siden):

Per din definisjon er da de færreste tynne jeg kjenner naturlig tynne. 

De færreste jeg kjenner som er tynne slutter å spise snacks, kake og slikt fordi de ikke vil ha mer. De slutter fordi det ville vært dumt å spise mer av det usunne. 

Okei. Jeg kjenner mange naturlig slanke, sånn er det vel bare 🤷‍♀️

Anonymkode: f34c9...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når er man naturlig tynn da? Hva skal til for at man faller inn i kategorien "naturlig"? 

Jeg er tynn, alltid vært det, kan spise absolutt hva jeg vil. Men, et stort men: jeg trener flere timer hver eneste dag. Sykler til jobb (1 time hver vei), trener med ungene på deres aktiviteter nesten hver dag, trener selv 6 ganger i uken på treningssenter. 

Det handler om kalorier inn vs kalorier ut, uansett hvordan man ser på det. 

Jeg merker også, at om jeg spiser mye søtt, så vil kroppen crave mer søtt en lang periode, da må jeg virkelig jobbe for å ikke ta mer enn hva jeg vet kroppen har behov for. Det kalles viljestyrke. Og morsjon.. 

Jeg røykte mange år. Og jeg kan tenke meg til at den avhengigheten til røyk kan sammenlignes med avhengigheten til sukker og fett, men også det handler om viljestyrke. 

Anonymkode: a0733...83f

Kunne du fortsatt å ta et eller to drag av en sigarett hver dag uten å begynne og røyke igjen? 

Anonymkode: f34c9...476

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Mener du at overvektige ikke har ansvar for egen overspising? 

Anonymkode: 815ae...2e8

De har akkurat like mye/lite ansvar som en person som ikke produserer nok insulin og får diabetes. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Kunne du fortsatt å ta et eller to drag av en sigarett hver dag uten å begynne og røyke igjen? 

Anonymkode: f34c9...476

Hvis jeg hadde ønsket ja, men jeg vet at det hadde krevd mye mental styrke.  jeg røyker av og til på fest i helger. Men jeg kan da også kjenne suget, og må virkelig gå inn for å ikke ta den neste røyken en mandag, eller tirsdag. 

Det krever også mye mental styrke å ikke sluke en hel pizza, eller hele godteriskålen. Men jeg må være min egen pippi, si til meg selv at det har jeg ikke godt av og at det får holde. 

Det handler i bunn og grunn om evnen til å stå i mot. Men at det er lett sier jeg ikke. Men viljestyrken må være på plass. Sukker og gjerne i kombinasjon med fett forer hjernen med dopamin og kroppen higer etter det. Jo mer du spiser av det, jo mer vil kroppen ønske det for å føle tilfredsstillelse. Og det er jo derfor det er så vanskelig å slutte etter ett kakestykke for noen, men for andre ikke. Fordi de mangler viljestyrke til å stå i mot hva kroppen ønsker. Men det betyr ikke at det er lettere for de "naturlig" tynne. 

Anonymkode: a0733...83f

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (13 minutter siden):

De har akkurat like mye/lite ansvar som en person som ikke produserer nok insulin og får diabetes. 

Høres ut som ansvarsfraskrivelse på det høyeste. Så pedofile som agerer på tankene sine er uten skyld fordi hjernen fungerer annerledes? 
ikke at disse handlingene kan sammenlignes, men det er logikken din jeg ikke forstår. Som om alle overvektige har hjerner som fungerer annerledes enn slankes hjerner.

Anonymkode: 815ae...2e8

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å være tynn heller, man må ta de gode valgene hver dag hele tiden. Jeg vil ikke alltid stå opp kl halv 5 for å trene før jobb, men det gjør jeg. Ofte vil jeg spise mer eller annerledes enn det jeg gjør, men i all hovedsak behersker jeg meg. 

Choose your hard!

Anonymkode: 517ca...29f

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres ut som ansvarsfraskrivelse på det høyeste. Så pedofile som agerer på tankene sine er uten skyld fordi hjernen fungerer annerledes? 
ikke at disse handlingene kan sammenlignes, men det er logikken din jeg ikke forstår. Som om alle overvektige har hjerner som fungerer annerledes enn slankes hjerner.

Anonymkode: 815ae...2e8

Ja selvsagt vil en pedofil ha den atferden han har på grunn av hvordan vedkommens hjerne er oppbygget. 

Men det er vanskelig for mennesker å akseptere at verden ikke er så enkel at en kan bare sette merkelapp som ond/god.
Men at individer ikke har skyld betyr ikke at handlingen ikke har konsekvenser, en vil fremdeles bruke straff for preventiv effekt, rehabilitering, beskyttelse av samfunn, sosial orden, men straff i seg selv har ingen mening. 

En har eksempel på drapsmenn som har fått avdekket hjerne-tumor som presser på amygdala som igjen forårsaket enorm aggressivitet med drap som følge.  Alle de som ikke har tumor har allikevel strukturelle endringer som fører til gitt atferd.  
 

Vi er ikke abstrakte vesener, psykisk sykdom er like fysisk som et brukket ben, det er bare mye vanskeligere å peke på. 

 

[Lafamiglia]

Jeg tror at alle de selvrettferdige og slanke i denne tråden ikke skjønner hva problemstillingen egentlig er.

Faktum er at de aller fleste i Norge hele tiden blir bombardert med reklame for usunn mat, og dessuten at man veldig ofte blir utsatt for tilbud på ting som kanelboller, pølse med brød, sjokolade, osv., og som i tillegg gjerne er plassert på strategiske steder.

Hvis man har det sånn at dette virker fristende, skal det enormt mye viljestyrke til gjennom en helt vanlig uke for hele tiden klare å stå imot.

Jeg legger vanligvis ikke merke til sånt, ettersom den typen varer ikke frister meg. Dermed går jeg også forbi 99% av gangene, mens for mange andre er det veldig vanskelig.

Tidligere denne uken hørte jeg en podcast med den britiske legen Chris van Tulleken (?) og han sammenlignet det suget enkelte kan få av å støte på eksempelvis sjokolade på tilbud eller lignende, med at man for eksempel er fullstendig uttørstet, samtidig som det står et glass vann på bordet, som det egentlig ikke er lov å røre: Til slutt vil omtrent alle falle for fristelsen.

Akkurat sånn er det for folk som har et sug til junk og sukker også, mente han.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvis jeg hadde ønsket ja, men jeg vet at det hadde krevd mye mental styrke.  jeg røyker av og til på fest i helger. Men jeg kan da også kjenne suget, og må virkelig gå inn for å ikke ta den neste røyken en mandag, eller tirsdag. 

Det krever også mye mental styrke å ikke sluke en hel pizza, eller hele godteriskålen. Men jeg må være min egen pippi, si til meg selv at det har jeg ikke godt av og at det får holde. 

Det handler i bunn og grunn om evnen til å stå i mot. Men at det er lett sier jeg ikke. Men viljestyrken må være på plass. Sukker og gjerne i kombinasjon med fett forer hjernen med dopamin og kroppen higer etter det. Jo mer du spiser av det, jo mer vil kroppen ønske det for å føle tilfredsstillelse. Og det er jo derfor det er så vanskelig å slutte etter ett kakestykke for noen, men for andre ikke. Fordi de mangler viljestyrke til å stå i mot hva kroppen ønsker. Men det betyr ikke at det er lettere for de "naturlig" tynne. 

Anonymkode: a0733...83f

Tenk å måtte bruke den mentale styrken kontinuerlig i løpet av en dag, hver gang man skal spise frokost, lunsj, et mellommåltid, en middag, osv. Røyk kan man holde seg helt unna, mat er det verre med. 

Det er ikke snakk om at folk er utstyrt med varierende grad av viljestyrke, og det er heldigvis forsket på dette de siste årene. Folk som sliter med matinntak og de som ikke gjør det, reagerer helt forskjellig på mat. Som jeg nevnte i en annen post, de som sliter mer med inntak er mindre tilfredstilte etter et kakestykke enn en som ikke sliter. Og derfor inntar de ofte mer, mens andre synes det er nok med det ene stykket. Det er fysiologiske forskjeller på oss, og ikke så enkelt som "viljestyrke".

Anonymkode: f34c9...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 16.44):

Er nok du som spiser mer. Forbrenningen er stabil mellom 20 og 60.

Anonymkode: 22d13...57c

Det er den ikke! Enten er du uvitende eller kverulerende! Hvilken fagkunnskapen har du om dette? Eller er det synsing ut fra at DU ikke har problemer, akkurat slik TS skriver? 😊

Anonymkode: 1ce41...6ea

[AnonymBruker]

En slank venninne av meg kan glemme å spise i veldig lange perioder. Hun er naturlig slank pga at hun ikke kjenner sult eller blir fysen. Vi er ulikt sammensatt. Jeg tenker på mat ca hele døgnet.

Anonymkode: b85da...caf

[issoras]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis jeg hadde ønsket ja, men jeg vet at det hadde krevd mye mental styrke.  jeg røyker av og til på fest i helger. Men jeg kan da også kjenne suget, og må virkelig gå inn for å ikke ta den neste røyken en mandag, eller tirsdag. 

Det krever også mye mental styrke å ikke sluke en hel pizza, eller hele godteriskålen. Men jeg må være min egen pippi, si til meg selv at det har jeg ikke godt av og at det får holde. 

Det handler i bunn og grunn om evnen til å stå i mot. Men at det er lett sier jeg ikke. Men viljestyrken må være på plass. Sukker og gjerne i kombinasjon med fett forer hjernen med dopamin og kroppen higer etter det. Jo mer du spiser av det, jo mer vil kroppen ønske det for å føle tilfredsstillelse. Og det er jo derfor det er så vanskelig å slutte etter ett kakestykke for noen, men for andre ikke. Fordi de mangler viljestyrke til å stå i mot hva kroppen ønsker. Men det betyr ikke at det er lettere for de "naturlig" tynne. 

Anonymkode: a0733...83f

Jeg er enig i at det handler en del om viljestyrke, men viljestyrke er nå faktisk ikke noe vi mennesker bare kan bestemme oss for å ha!

Viljestyrken er som en muskel som blir sliten etter hard bruk hver dag, og mot kvelden kan det være helt tomt. Da er det dessverre lett å ta dårlige valg mot kvelden. Det er også derfor det er effektivt å plassere snopet i nærheten av kassa i butikken, da har man brukt viljestyrken gjennom hele handleturen og når man nærmer seg mål er det ikke så mye igjen og man faller for fristelsen. 

Å basere sunnhet på viljestyrke er ikke bærekraftig. Det nytter ikke. Da sliter man seg ut. Med røyking fungerer det fordi det sterkeste røyksuget etter hvert gir seg, men for mange (ikke alle!) av oss vil fysiologien vår gjøre at vi stadig vil crave for mye av den type mat vi bør begrense. Den cravingen gir seg ikke. Da må man leve på et høyt nivå av viljestyrke resten av livet, og det er det få som greier, for vi mennesker har faktisk ikke så sterk vilje! 

Jeg blir ofte ansett som en person med høy viljestyrke, jeg hører det stadig vekk. Det er knyttet til hva jeg har oppnådd i studier, karriere og frivillig arbeid. Men guess what, jeg er tjukk og greier ikke å gå ned varig. Viljestyrken min strekker bare ikke til. Så mulig jeg er viljesterk på visse områder i livet, men det er mye lettere for meg å være viljesterk på områder der fysiologien ikke roper at jeg bare mååå lese Kvinneguiden i stedetfor en nylig publisert forskningsartikkel. 

For meg er naturlig tynn at man greier å opprettholde en sunn kroppsvekt uten stor bruk av viljestyrke. Så kan det være ulike grunner til at noen er naturlig tynne. Noen er svært aktive, noen har en fysiologi som gjør at de ikke er så utsatt for craving av mat, noen har gode vaner fra barndommen av og har sluppet å få disse vanene "satt ut av spill", noen er i et miljø hvor det bare faller seg naturlig, eller hvor utvalget av mat som utfordrer viljestyrken er begrenset. 

Sånn sett er "naturlig" et dårlig begrep, for det ganske naturlig å være tjukk også, fordi hjernen og fysiologien vår ikke har tilpasset seg overflodssamfunnet. 

[AnonymBruker]

Jeg ser her at de slanke tror de står i det samme som de overvektige. De har samme appetitten og suget etter noe godt er like stort, i følge dem. Så da er det nok en gang de overvektige som har dårlig viljestyrke. 
Jeg har gått ned 30 kg på Wegovy. Det ble en ny verden for meg etter det, fra å konstant tenke på mat, godteri og snacks til å ha lyst på det innimellom. Fra å kunne spise mer enn store voksne menn, spise til jeg nesten kastet opp uten å kjenne metthetsfølelse, til å kunne spise en normal porsjon og kjenne meg mett og tilfreds. 
 

Jeg har tynne venninner som har det slik jeg har det når jeg går på Wegovy. De kan kose seg med sjokolade en vanlig kveld, men normale mengder. Spise normale mengder med mat selv om det er veldig godt. Slik har ikke jeg det uten medisinen. 
 

Jeg er helt sikker på at tynne og overvektige ikke er i samme båt når det gjelder dette. 

Anonymkode: fb4a7...8c4

[c_buk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ser her at de slanke tror de står i det samme som de overvektige. De har samme appetitten og suget etter noe godt er like stort, i følge dem. Så da er det nok en gang de overvektige som har dårlig viljestyrke. 
Jeg har gått ned 30 kg på Wegovy. Det ble en ny verden for meg etter det, fra å konstant tenke på mat, godteri og snacks til å ha lyst på det innimellom. Fra å kunne spise mer enn store voksne menn, spise til jeg nesten kastet opp uten å kjenne metthetsfølelse, til å kunne spise en normal porsjon og kjenne meg mett og tilfreds. 
 

Jeg har tynne venninner som har det slik jeg har det når jeg går på Wegovy. De kan kose seg med sjokolade en vanlig kveld, men normale mengder. Spise normale mengder med mat selv om det er veldig godt. Slik har ikke jeg det uten medisinen. 
 

Jeg er helt sikker på at tynne og overvektige ikke er i samme båt når det gjelder dette. 

Anonymkode: fb4a7...8c4

Hva med de som både har vært tykke og tynne uten medisiner? Er de naturlig tykke eller tynne? Hvilken båt er de i?

[AnonymBruker]

Har en del familiemedlemmer som er tynne, felles for alle dem er at de glemmer å spise og ikke har særlig appetitt. Jeg har alltid vært slank, men nå i 30-årene må ieg passe mer på hva jeg spiser. Forbrenninga er nok ikke like god som før mistenker jeg. De fleste slanke er nok nøye på hva de spiser 

Anonymkode: 1a136...fd6