Gå til innhold

Er det håp for oss, eller vil minnene hjemsøke meg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg var i denne situasjonen. Tok han tilbake da han lovet bot og bedring. Gikk ikke mer enn et år så var det slutt igjen. Angrer veldig på at jeg ikke bare satte strek etter første bruddet. Fordi det ble stygt. Og vi hadde 3 barn sammen.

Han kom gang på gang etter det siste bruddet også. Savnet meg og ville ha meg tilbake. Men stort sett var det fordi det han var singel og ikke fikk det til å funke med en eller annen dame.

Da jeg fikk meg ny mann ble han virkelig desperat og prøvde å få meg til å dumpe typen for han. Det var selvfølgelig helt uaktuelt. 

Nå 5 år etter jeg ble sammen med min nye mann så har han gitt seg. 

Jeg vil ikke anbefale deg å prøve på nytt.

Anonymkode: 8ec9f...284

Hvorfor ble det slutt mellom dere i utgangspunktet, om jeg kan spørre om det?☺️ og hvor lenge var det slutt før dere ble sammen igjen?

Vi har ikke hatt noe bittert brudd, det skyldes vel hans psykiske tilstand hvor han følte at han ikke fikk til noen ting, ikke var bra nok for meg, og hvor han følte han måtte finne ut av seg selv, som han kaller det.. Jeg har aldri skjønt hvorfor han ikke kunne jobbe med seg selv, samtidig som vi var i et forhold. At vi står sammen, i gode og onde dager osv. Det er det han påstår han har skjønt nå da, at det går an å være sammen imens han jobber seg ut av sin personlige krise.. Men synes ikke jeg har blitt behandlet så godt på veien, han har hatt veldig tunnelsyn hvor hans behov har trumfet det meste. Han forlot meg mens jeg var gravid, kom tilbake, og så ble vi separert nå i høst igjen. 
 

Lang historie, men vi har hatt så mye kjærlighet for hverandre, og ingen av oss har hatt intensjoner om å såre den andre. Livet bare skjedde tror jeg🤷🏼‍♀️ men nå vet jeg ikke, kanskje jeg er for «skadet» til å finne tilbake til tryggheten og den dype kjærligheten jeg en gang følte for ham.

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei,

Dette blir langt, så beklager på forhånd.

Jeg og mannen har vært separert i ca 6 mnd nå, etter 10 år som kjærester/gift. Vi har ett barn sammen, er gode venner, og tilbringer en del tid sammen som familie. I separasjonstiden har vi begge vært litt frem og tilbake på hva vi ønsker og føler, vi er fortsatt veldig glade i hverandre og har hele veien gått i familieterapi (går fortsatt) både for å snakke om alt som har vært, for å bevare det gode samarbeidet og vennskapet, og for å lufte muligheten for å finne tilbake til hverandre igjen.

Han sier han elsker meg og alltid vil gjøre det, men han har gått gjennom en slags personlig krise som til slutt ledet til bruddet. Jeg har foreslått at vi kan være særboere og se hva det kan føre til i fremtiden, men han har vært tydelig på at han ikke kan være i et forhold mens han «jobber med seg selv», men at han tror og håper vi blir sammen igjen på et senere tidspunkt. 
 

I jula fikk jeg litt nok av å «sitte på gjerdet», og selv om jeg er glad i ham tok jeg et valg om å prøve å gå videre på ordentlig. Jeg ga uttrykk for at jeg «gav slipp» på ham, men at han alltid var velkommen i mitt hjem som venn og far til vårt barn. Så.. på nyåret kom alt jeg hadde ønsker å høre de 3 siste årene. Han innså plutselig hvor dum han har vært, at han bare ønsker å være sammen med meg, han trygler og ber om at jeg skal ta ham tilbake, og han gjør alt for å bevise at han har forandret seg til den personen jeg ønsker og trenger. 
 

Jeg er så forvirret og rådvill nå! Det føles som at jeg mistet mannen min litt over natta for 3 år siden (da han gikk inn i krisemodus), og like plutselig føler jeg at han er tilbake! Jeg er veldig glad i ham fortsatt, og skulle ønske vi fikk det til å fungere som familie igjen. Samtidig ser jeg ham i et helt annet lys nå, jeg tror følelsene mine har forandret seg etter alt som har vært. Jeg har vært så såret og lei meg i denne perioden. I tillegg har han hatt sex med ei 2 ganger i løpet av tiden vi har vært separert, noe jeg sa på forhånd var kroken på døra dersom vi skulle bli sammen igjen. Han gråter og legger alle kortene på bordet, angrer, skylder på fylla osv osv. 
 

Jeg kan se at han angrer på alt som har vært, og jeg ser at han virkelig ønsker at det skal bli oss to nå. Men jeg er redd det er for sent.. Er det noen med lignende erfaringer som vil dele? Kan vi bygge opp tilliten og kjærligheten igjen, eller vil de vonde minnene hjemsøke meg?

Anonymkode: e0fbe...f76

Jeg føler virkelig med det ts, det er selvfølgelig opp til deg hva du velger å gjøre, kan du være sikker på at han ikke gjør dette igjen om nye 10år?. Husk at du fortjener å ha noen som står ved din side gjennom både opp og nedturer. Man kan ikke ta pause fra å være familie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juliv skrev (7 minutter siden):

Jeg føler virkelig med det ts, det er selvfølgelig opp til deg hva du velger å gjøre, kan du være sikker på at han ikke gjør dette igjen om nye 10år?. Husk at du fortjener å ha noen som står ved din side gjennom både opp og nedturer. Man kan ikke ta pause fra å være familie. 

Det er det jeg har sagt til ham og, at man setter ikke familien sin på pause, men står sammen, også gjennom de tøffe tidene. Så jeg har vært mye lei meg og skuffet, følt på et stort svik, selv om jeg vet at han aldri har ment å såre meg og han er lei seg for alt som har vært.

Jeg greier heller ikke å få de ekle bildene av ham sammen med en annen (til tross for at vi var separert det det skjedde) ut av hodet. Hadde nesten vært bedre om det hadde vært med to forskjellige kvinner, i stedet for to ganger med den samme..

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er det jeg har sagt til ham og, at man setter ikke familien sin på pause, men står sammen, også gjennom de tøffe tidene. Så jeg har vært mye lei meg og skuffet, følt på et stort svik, selv om jeg vet at han aldri har ment å såre meg og han er lei seg for alt som har vært.

Jeg greier heller ikke å få de ekle bildene av ham sammen med en annen (til tross for at vi var separert det det skjedde) ut av hodet. Hadde nesten vært bedre om det hadde vært med to forskjellige kvinner, i stedet for to ganger med den samme..

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

Det høres ut som at du har vært der hele veien og stått ved hans side, kjempet for familien (selv om dere var separert) ikke han. 
Han har sveket deg og såret deg, du sier at du vet at han aldri har ment å såre deg, jeg tror at du er alt for snill💛 så hva har han ment da? Lekt med følelsene dine og lot deg tenke at det blir dere to igjen mens han har ligget med ei annen. Trodde han at du skulle bli happy? begge gangene? eller tenkte han bare på seg selv? Du har ikke bare tenkt på deg selv….Uansett hva du velger, tenk på deg selv 🩷

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juliv skrev (44 minutter siden):

Det høres ut som at du har vært der hele veien og stått ved hans side, kjempet for familien (selv om dere var separert) ikke han. 
Han har sveket deg og såret deg, du sier at du vet at han aldri har ment å såre deg, jeg tror at du er alt for snill💛 så hva har han ment da? Lekt med følelsene dine og lot deg tenke at det blir dere to igjen mens han har ligget med ei annen. Trodde han at du skulle bli happy? begge gangene? eller tenkte han bare på seg selv? Du har ikke bare tenkt på deg selv….Uansett hva du velger, tenk på deg selv 🩷

Takk ❤️ jeg tror helt ærlig ikke han har vært så kynisk som det, men at han har hatt en skikkelig krise og rett og slett oppført seg som en fjott. Han har tatt dumme valg og vært egosentrisk, noe jeg tror ikke er så uvanlig når en sliter med psykisk sykdom. Han så bare seg selv og sine behov. Jeg sier ikke at det er greit, og prøver ikke å unnskylde ham, men vil bare få frem at jeg ikke tror han har hatt noen agenda om å være fri og ligge rundt😅

Han har vært langt nede psykisk, og har gått (og går fortsatt) i individualterapi i tillegg til at vi går i familieterapi. Han har vært så langt nede at jeg har vært ordentlig bekymret for ham i perioder. Men jeg trenger en jeg også kan lene meg på, en som kan støtte meg og en jeg kan stole på at er der. Han påstår nå at han er den fyren, men jeg er usikker. Og vet som sagt ikke hva jeg føler for ham lenger.

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er vesentlig her er å få rede på hva denne personlige krisen hans eksakt har bestått av! 
Ble han utbrent eller gikk gjennom gamle sår fra fra fortiden , eller møtte han ei som han ble forelsket i og som han inngikk et seksuelt forhold ETTER at han tok mot til seg og tok ut separasjon?  
Dette har alt å si for mulighetene deres til å kunne gå videre med ekteskapet. 
Han må bli dønn ærlig uansett hva sannheten er , og du må kjenne etter hvordan du vil ha livet ditt fremover. 
Å være andrevalget fordi mannen ikke greier å leve alene er heller ingen løsning 

Endret av Festlig
manglet masse tekst før lagring
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Festlig skrev (50 minutter siden):

Det som er vesentlig her er å få rede på hva denne personlige krisen hans eksakt har bestått av! 
Ble han utbrent eller gikk gjennom gamle sår fra fra fortiden , eller møtte han ei som han ble forelsket i og som han inngikk et seksuelt forhold ETTER at han tok mot til seg og tok ut separasjon?  
Dette har alt å si for mulighetene deres til å kunne gå videre med ekteskapet. 
Han må bli dønn ærlig uansett hva sannheten er , og du må kjenne etter hvordan du vil ha livet ditt fremover. 
Å være andrevalget fordi mannen ikke greier å leve alene er heller ingen løsning 

Det bunner i sår fra fortiden ja, ingenting som har med oss eller forholdet å gjøre, men barn- og ungdomstiden. Jeg har ingen garanti for at dette ikke vil påvirke forholdet vårt i fremtiden, dersom vi blir sammen igjen, at en ny «livskrise» dukker opp.

Jeg setter pris på alle svar fra dere 🥰 det er ikke lett å finne ut av hva jeg ønsker videre. På en måte har det vært godt å kjenne på å være alene, og å mestre det så godt som jeg har gjort. Jeg har alt på stell med hus og hjem og økonomi, og jeg føler meg fri. På den andre siden ønsker jeg at barnet vårt skal få vokse opp med begge foreldrene sine sammen, selv om jeg er sikker på at vi greier å fortsette vennskapet dersom vi ikke blir kjærester igjen.

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...